Utroskap og løgn, hvordan overleve?

[Helene gab]

Hei

Dette emne blir ikke kort, men jeg søker desperat etter tips og oppmuntring

Jeg har vært i et forhold i 1 år og 7 mnd.

Vi har har våres oppturer og nedturer.

Jeg trodde jeg endelig hadde funnet mannen i livet mitt og begynte og se fremover med det vi hadde

Vi hadde planer om og forlove oss nå i denne tiden samt, kjøpe hus..

Men hjertet mitt ble totalt rivd i filler da han var utro mot meg

Det værste i denne tiden der er ar den mannen jeg kjenner gav meg en kald skulder over lengere tid før utroskapen.

Etter utroskapen har han nå sakt at han har sitt hjerte hos meg og viser meg den kjærligheten jeg fortjener.

Måtten utroskapen ble gjort på er av værste sort!

Vi reiste sammen på fest, da kvelden kom var jeg sliten og ville hjem. Han ønsket og bli der. Han fikk god tone med ei frøken som jeg vil kalle udyret. Hun viste selv at han var med meg.

Meg og henne satt lenge og pratet og snakket denne kvelden før hun gikk på min mann.

Jeg stolte jo på henne og han. Jeg veit jo veldig godt hvem hun er!

Likevel inviterer henne han hjem til seg.

1 time etter jeg dro, reiste de hjem til henne.

Og min mann kom heler aldri hjem føre sent dagen etter ;(

Hvorfor gjorde de det om ikke de hadde planlagt dette?

Syntes det er så respektløst ovenfor meg. De satt og så på meg i mine øyner og later som ingen ting..

Han har et ansvar, og det er og være trofast. Jeg sliter med og kunne stole på noe av det han sier.. Jeg kan jo tross alt aldri la den mannen gå ut alene noen gang.

Jeg sliter så med dette, jeg stoler ikke på han. Han sa når han kom hjem fra henne etter xxxx antall timer at han elsket meg!

Hvem kan si noe sånt etter de har sovet hos en annen?

Han sa ingen ting når han kom hjem, selv om jeg hadde mine mistanker.

Ettersom timene gikk, skjønte jeg etterhvert at noe skjedde med de to.

Han skulle jo sove hos det paret vi var hos :/

Han la kortene på bordet, nå fikk han ikke noen valg. De hadde avtalt og ikke si noe. Men pga. Han slettet meldingene og hadde misvisende historier tok jeg han i løgn på løgn!

Det som også kan sies er at jeg sendte han en melding føre jeg la meg. Han leste ikke denne før sent dagen der på!

Er jeg sammen med en idiot med null følelser?

Er det utroskap som måtte til for at han skulle føle på det han hadde i hjertet?

Jeg er er så knust at jeg trenger tips <3

Jeg føler ingenting for mannen min.

Han skammer seg.

Fra tidligere forhold har jeg levd med en mann i 6 år som gikk bak ryggen min i 2 år.

Og nå kommer et nytt sjokk for meg.

Det skal sies at vi ofte har sex, og jeg har gjort alt for mannen min med kjærlighet.

Han skjønner ikke selv hvorfor han gjorde dette når han viste hvor godt han hadde det med meg :/

Noen opplevd og kan komme med gode råd?

Jeg veit neimen ikke hvem jeg egentlig er sammen med..

Endret 5. august 2014 av Helene gab

[introvert_]

Å gud, det der hadd ikke æ tålt, mitt tips e å gå.. Hadd kjæresten min vært utro hadd æ takka for mæ, og aldri snudd mæ tebake. Folk som e utro e ikke verdt å samle på, ikke engang verdt å vær lei sæ over

[Helene gab]

Mitt tårn har veltet og jeg er helt kjørt. Det er ikke lett og stå i det.. Det er vel derfor jeg trenger råd..

Enn blir ganske så tom.

Jeg hadde også tanker for om vis noen er utro så er det bare pakke og dra.. Men så lett ble det ikke.

Er det noen som har klart seg gjennom det?

Jeg skal gå i terapi. Men jeg føler alt fortapt

tillit tar tid og bygge opp men 1 sek. Og rive ned.

[Kyrre]

Hei, føler med deg.

Jeg er mann og har vært i det helvete av følelser du beskriver i 1/2 år nå.

I tilfellet mitt pågikk utroskapen over et år, med sjefen på diverse reiser... Mens jeg tok ansvar for barn i barnehage og aktiviteter, siden hun "hadde så mye viktige reiser i jobben".

Har valgt å gi det en sjanse, da vi har vært gift i 13 år, har tre små barn og hus.

I løpet av denne tiden har tankene løpt fra den ene ytterkant til den andre, der jeg har vurdert alt fra drap og lemlestelse av de bedragerske svina, til selvmord.

Har heldigvis klart å tenke på barna oppe i alt det her, slik at jeg heller har tatt tiden til hjelp.

Vet fortsatt ikke hva det endelige utfallet blir. Råder deg til å prioritere deg selv fremover. Tenk på ditt eget ve og vel.

Endret 5. august 2014 av Kyrre

[AnonymBruker]

Jeg vet hva du beskriver... å jeg vet det er vanskelig.

Ble selv bedradd for 2 år siden, et sex-forhold som hadde vart i ca 4 mnd. Den gangen gikk vi i terapi, jeg var knust. Men tanken på at familien kom først overvant, så jeg valgte å gi det en sjanse... inntil nå...

Nå har jeg oppdaget at han har vært utro i 5 (!!) år, av-og-på med 2 andre!! Ergo: han hadde allerede disse to, å fortsatte, mens vi gikk i terapi for den utroskapen som faktisk ble oppdaget.

Leter etter en plass å bo nå , har to små barn sammen og vi har delt 14 år av livet vårt sammen. Hus og gjeld.. Ikke enkelt..

Anonymous poster hash: 546d9...998

[Helene gab]

Åhhh så godt det var og høre noen hadde det samme som meg

Jeg har vurdert og vente på henne nå, jeg har så lyst og sverte hennes navn,

"fort gjort for henne og snuble i veikanten"

Og itilllegg skal det sies at de to bor 1 km unna hverandre.. Altså, samme gate!

Men nå skal det sies at jeg tok mann min også.. Ikke snilt av meg men jeg ble så forbanna og lei meg

Og enda så er jeg jo det....

Har du klart og komme litt over dette?

Eller roer det seg fort ned?

Hvordan har du det nå? Bedre enn før, og kanskje sterkere?

Noen blir jo det, mens andre sklir fra hverandre.. Phuuuu så trist og leit slikt.

Og jeg som HATER utroskap.

Det gjør så jævelig vondt med en du elsker så mye

Har jo 3 barn oppi dette... Så selvmord ble lagt på hylla, men selvtilliten min gikk rett til helvete....

[Helene gab]

Om noen har noen konkrete råd så er det bare og gi meg noen

Endret 5. august 2014 av Helene gab

[Helene gab]

Hei, føler med deg.

Jeg er mann og har vært i det helvete av følelser du beskriver i 1/2 år nå.

I tilfellet mitt pågikk utroskapen over et år, med sjefen på diverse reiser... Mens jeg tok ansvar for barn i barnehage og aktiviteter, siden hun "hadde så mye viktige reiser i jobben".

Har valgt å gi det en sjanse, da vi har vært gift i 13 år, har tre små barn og hus.

I løpet av denne tiden har tankene løpt fra den ene ytterkant til den andre, der jeg har vurdert alt fra drap og lemlestelse av de bedragerske svina, til selvmord.

Har heldigvis klart å tenke på barna oppe i alt det her, slik at jeg heller har tatt tiden til hjelp.

Vet fortsatt ikke hva det endelige utfallet blir. Råder deg til å prioritere deg selv fremover. Tenk på ditt eget ve og vel.

Helt ny på dette her, men svaret mitt ble lengere ned her. Beklager

Endret 5. august 2014 av Helene gab

[Helene gab]

Jeg vet hva du beskriver... å jeg vet det er vanskelig.

Ble selv bedradd for 2 år siden, et sex-forhold som hadde vart i ca 4 mnd. Den gangen gikk vi i terapi, jeg var knust. Men tanken på at familien kom først overvant, så jeg valgte å gi det en sjanse... inntil nå...

Nå har jeg oppdaget at han har vært utro i 5 (!!) år, av-og-på med 2 andre!! Ergo: han hadde allerede disse to, å fortsatte, mens vi gikk i terapi for den utroskapen som faktisk ble oppdaget.

Leter etter en plass å bo nå , har to små barn sammen og vi har delt 14 år av livet vårt sammen. Hus og gjeld.. Ikke enkelt..

Anonymous poster hash: 546d9...998

Fy faen.. Utro er for meg det styggeste på jord!

Håper de alle sover "godt"

Lærer man da altså ikke etter 1 gang?

Enn burde jo være glad for og vite, istedenfor og ikke vite. Eller jeg veit ikke hva som er best jeg :/

Det skulle vært en liste på disse desperate kvinnfolka/ mannfolka som må ta en som er i forhold.. Kan de ikke ta de single og holde seg der. Nok av de!!!

Og de tar jo vekk såååå mye også! De tar ikke bare tilliten, men ALT!

River det i stykker :/

[Sign]

For det første skjønner jeg ikke hvorfor alle skal ha det så travelt. Dere har vært sammen i 1, 7 måned (hva er nu egentlig det) og planlegger forlovelse og å flytte sammen? Hva med å faktisk bli kjent først?

For det andre skal du være glad du oppdaget hvilken idiot han er etter så kort tid. Det hadde vært verre om dere hadde vært sammen i årevis og hatt barn sammen.

Mitt råd er å dropp fyren, gå videre og se deg ikke tilbake. Vet godt at det er tungt og vanskelig å bli sviktet på en slik måte, men det klarer du.

Klem

[AnonymBruker]

Fy faen.. Utro er for meg det styggeste på jord!

Håper de alle sover "godt"

Lærer man da altså ikke etter 1 gang?

Enn burde jo være glad for og vite, istedenfor og ikke vite. Eller jeg veit ikke hva som er best jeg :/

Det skulle vært en liste på disse desperate kvinnfolka/ mannfolka som må ta en som er i forhold.. Kan de ikke ta de single og holde seg der. Nok av de!!!

Og de tar jo vekk såååå mye også! De tar ikke bare tilliten, men ALT!

River det i stykker :/

Vel, du legger ansvaret for utroskap over på den 3.parten, jeg tror at de som gjør det ikke har selvrespekt og tilgir alt partneren gjør. Dvs partneren respekterer dem ikke fordi de i realiteten kan gjøre som de vil, de blir jo tilgitt uansett, og de bare fortsetter. Mulig endel av de som blir utsatt for utroskap bør gå litt nærmere inn i seg selv istedenfor å skylde på "alle andre"....

Anonymous poster hash: 7ccaf...a33

[Helene gab]

Vel, du legger ansvaret for utroskap over på den 3.parten, jeg tror at de som gjør det ikke har selvrespekt og tilgir alt partneren gjør. Dvs partneren respekterer dem ikke fordi de i realiteten kan gjøre som de vil, de blir jo tilgitt uansett, og de bare fortsetter. Mulig endel av de som blir utsatt for utroskap bør gå litt nærmere inn i seg selv istedenfor å skylde på "alle andre"....

Anonymous poster hash: 7ccaf...a33

En tanke til deg, tror du virkelig jeg legger det over på "alle andre"

Du tror kanskje ikke at det ligger at enn er såret?

Jeg skulle ønske verden var sånn! Men finnes en del skuffelser..

Han får all sin skyld i dette, men jeg kan jo ikke utelukke henne som kjente meg heller... Men han må stå for dette enne og alene selv om jeg har mine tanker...

Jeg spør om et konkret råd.. Er det noen som får det til og fungere?

Jeg veit jeg har gjort alt for min mann, derfor veit jeg at dette fortjente jeg ikke. Han veit jo selv at han har det så bra.. Så derfor skjønner jeg det bare ikke :/

[Helene gab]

For det første skjønner jeg ikke hvorfor alle skal ha det så travelt. Dere har vært sammen i 1, 7 måned (hva er nu egentlig det) og planlegger forlovelse og å flytte sammen? Hva med å faktisk bli kjent først?

For det andre skal du være glad du oppdaget hvilken idiot han er etter så kort tid. Det hadde vært verre om dere hadde vært sammen i årevis og hatt barn sammen.

Mitt råd er å dropp fyren, gå videre og se deg ikke tilbake. Vet godt at det er tungt og vanskelig å bli sviktet på en slik måte, men det klarer du.

Klem

Beklager det står feil der, 1 år og 7 mnd

Så kjent er vi...

Derfor er det litt ekstra vondt nå

Takk for klem.. Trenger det

Endret 5. august 2014 av Helene gab

[Gjest Blomsterert]

Jeg vet hva du beskriver... å jeg vet det er vanskelig.

Ble selv bedradd for 2 år siden, et sex-forhold som hadde vart i ca 4 mnd. Den gangen gikk vi i terapi, jeg var knust. Men tanken på at familien kom først overvant, så jeg valgte å gi det en sjanse... inntil nå...

Nå har jeg oppdaget at han har vært utro i 5 (!!) år, av-og-på med 2 andre!! Ergo: han hadde allerede disse to, å fortsatte, mens vi gikk i terapi for den utroskapen som faktisk ble oppdaget.

Leter etter en plass å bo nå , har to små barn sammen og vi har delt 14 år av livet vårt sammen. Hus og gjeld.. Ikke enkelt..

Anonymous poster hash: 546d9...998

Er det mulig?

Husk at ikke alle menn er sånn,og,at du ikke tar på deg skyld. Kan være lett å tenke ut grunner til hvorfor. Det er ikke deg det handler om.

Det er han som ikke eier samvittighet.

[Gjest Blomsterert]

Hei

Dette emne blir ikke kort, men jeg søker desperat etter tips og oppmuntring

Jeg har vært i et forhold i 1 år og 7 mnd.

Vi har har våres oppturer og nedturer.

Jeg trodde jeg endelig hadde funnet mannen i livet mitt og begynte og se fremover med det vi hadde

Vi hadde planer om og forlove oss nå i denne tiden samt, kjøpe hus..

Men hjertet mitt ble totalt rivd i filler da han var utro mot meg

Det værste i denne tiden der er ar den mannen jeg kjenner gav meg en kald skulder over lengere tid før utroskapen.

Etter utroskapen har han nå sakt at han har sitt hjerte hos meg og viser meg den kjærligheten jeg fortjener.

Måtten utroskapen ble gjort på er av værste sort!

Vi reiste sammen på fest, da kvelden kom var jeg sliten og ville hjem. Han ønsket og bli der. Han fikk god tone med ei frøken som jeg vil kalle udyret. Hun viste selv at han var med meg.

Meg og henne satt lenge og pratet og snakket denne kvelden før hun gikk på min mann.

Jeg stolte jo på henne og han. Jeg veit jo veldig godt hvem hun er!

Likevel inviterer henne han hjem til seg.

1 time etter jeg dro, reiste de hjem til henne.

Og min mann kom heler aldri hjem føre sent dagen etter ;(

Hvorfor gjorde de det om ikke de hadde planlagt dette?

Syntes det er så respektløst ovenfor meg. De satt og så på meg i mine øyner og later som ingen ting..

Han har et ansvar, og det er og være trofast. Jeg sliter med og kunne stole på noe av det han sier.. Jeg kan jo tross alt aldri la den mannen gå ut alene noen gang.

Jeg sliter så med dette, jeg stoler ikke på han. Han sa når han kom hjem fra henne etter xxxx antall timer at han elsket meg!

Hvem kan si noe sånt etter de har sovet hos en annen?

Han sa ingen ting når han kom hjem, selv om jeg hadde mine mistanker.

Ettersom timene gikk, skjønte jeg etterhvert at noe skjedde med de to.

Han skulle jo sove hos det paret vi var hos :/

Han la kortene på bordet, nå fikk han ikke noen valg. De hadde avtalt og ikke si noe. Men pga. Han slettet meldingene og hadde misvisende historier tok jeg han i løgn på løgn!

Det som også kan sies er at jeg sendte han en melding føre jeg la meg. Han leste ikke denne før sent dagen der på!

Er jeg sammen med en idiot med null følelser?

Er det utroskap som måtte til for at han skulle føle på det han hadde i hjertet?

Jeg er er så knust at jeg trenger tips <3

Jeg føler ingenting for mannen min.

Han skammer seg.

Fra tidligere forhold har jeg levd med en mann i 6 år som gikk bak ryggen min i 2 år.

Og nå kommer et nytt sjokk for meg.

Det skal sies at vi ofte har sex, og jeg har gjort alt for mannen min med kjærlighet.

Han skjønner ikke selv hvorfor han gjorde dette når han viste hvor godt han hadde det med meg :/

Noen opplevd og kan komme med gode råd?

Jeg veit neimen ikke hvem jeg egentlig er sammen med..

Hvis de planla dette,ville jeg aldri stolt på ham mer!

[Gjest daisydaisy]

Dette er noe du må kjenne på selv. Hvis du ikke klarer å være sammen med ham mer etter det han har gjort (som i min mening er helt forferdelig!!), burde du forlate han før han kaster bort mer av tiden din.

[dillyduzit]

TS, jeg mener (etter å ha blitt bedratt 2 ganger av to forskjellige) at du bare drar. Veien er ikke lang til neste jente så lenge han har en pikk mellom beina. Vil du virkelig gå gjennom dette en gang til? Altså, det er ikke sikkert at han er såpass idiot og gjør det enda en gang, men personlig, så ville ikke jeg stolt på hva han hadde sagt for fem flate øre.

[Helene gab]

TS, jeg mener (etter å ha blitt bedratt 2 ganger av to forskjellige) at du bare drar. Veien er ikke lang til neste jente så lenge han har en pikk mellom beina. Vil du virkelig gå gjennom dette en gang til? Altså, det er ikke sikkert at han er såpass idiot og gjør det enda en gang, men personlig, så ville ikke jeg stolt på hva han hadde sagt for fem flate øre.

Hodet går i spin, og det er godt og snakke ut om dette

Jeg stoler ikke på noen ting han sier.. Jeg klarer ikke se på han mere.. Skulle ønske det ikke skjedde

Ønsket jo en ekte og hærlig mann <3

Vi hadde alt, humoren, åpenhet, ærlighet (til nå da) kjærligheten.. Men så skjedde det noe.. Han begynte og behandle meg som luft (følte det slik) jeg tok det jo opp med han.. Han så det vist ikke og beklager seg så mye, den gangen.

Så kommer det jævligste.. Utroskapen

Endret 5. august 2014 av Helene gab

[dillyduzit]

Hodet går i spin, og det er godt og snakke ut om dette

Jeg stoler ikke på noen ting han sier.. Jeg klarer ikke se på han mere.. Skulle ønske det ikke skjedde

Men du må virkelig bestemme deg for hva du vil. Enten så blir du eller så drar du, ikke noe men. Selvfølgelig skulle du ønske at det ikke skjedde, men vær nå heller glad for at det skjedde såpass tidlig slik at skilsmisse ikke hadde kommet i veien, eller verstefall, et barn. Nå høres jeg veldig depressiv ut, og må bare legge til at; alle menn er ikke utro. Dessverre har du, jeg og mange andre på dette forumet fått oppleve en følelse vi helst skulle ha vært foruten.

[Helene gab]

Men du må virkelig bestemme deg for hva du vil. Enten så blir du eller så drar du, ikke noe men. Selvfølgelig skulle du ønske at det ikke skjedde, men vær nå heller glad for at det skjedde såpass tidlig slik at skilsmisse ikke hadde kommet i veien, eller verstefall, et barn. Nå høres jeg veldig depressiv ut, og må bare legge til at; alle menn er ikke utro. Dessverre har du, jeg og mange andre på dette forumet fått oppleve en følelse vi helst skulle ha vært foruten.

Lengere opp her sier jeg at jeg skal prøve gå i terapi med han.. Men jeg lurer jo på om noen har opplevd og veit om det vil fungere.

Så søker jo råd her

Men jeg må se, hvilken vei jeg går.

Jeg kommer nok til et punkt..

Endret 5. august 2014 av Helene gab