Mistet venner etter flere positive endringer i livet mitt.

[AnonymBruker]

Etter flere negative opplevelser og tragiske hendelser bestemte jeg meg for å gjøre noen endringer i livet mitt.

Jeg fullførte høyere utdannelse, startet eget firma og har vært i flere medier for å informere om ulike ting relatert til min utdannelse og mine erfaringer. Blir også stadig kontaktet av media som ønsker hjelp til ulike reportasjer samt ønsker at jeg skal bidra i undervisning. Det er spennende og jeg er begeistret for de ulike tilbudene som dukker opp.

Tidligere har jeg kunnet dele slike gledelige ting med vennene mine, men nå merker jeg at de slett ikke deler gleden med meg. Det er som om de trekker seg vekk og telefonene har sluttet å komme. Jeg har i det siste holdt tilbake om det som skjer i livet mitt og heller bare konsentrert meg om dem, snakket dem opp, skrytt og vært positiv og interessert. Da har de plutselig bedre tid og snakker ustoppelig om trivielle ting som prisen på ost, urettferdig behandling, sladring om andre o.l.

Det er veldig vondt at jeg ikke skal kunne dele hva som skjer i livet mitt lenger.

Hvorfor er det slik?

Anonymous poster hash: b88e2...578

[Beach]

Misunnelse.

[Cookiemonster]

Det høres ut som om du har dårlige venner, dessverre

[Gjest FuturePrimitive]

Etter flere negative opplevelser og tragiske hendelser bestemte jeg meg for å gjøre noen endringer i livet mitt.

Jeg fullførte høyere utdannelse, startet eget firma og har vært i flere medier for å informere om ulike ting relatert til min utdannelse og mine erfaringer. Blir også stadig kontaktet av media som ønsker hjelp til ulike reportasjer samt ønsker at jeg skal bidra i undervisning. Det er spennende og jeg er begeistret for de ulike tilbudene som dukker opp.

Tidligere har jeg kunnet dele slike gledelige ting med vennene mine, men nå merker jeg at de slett ikke deler gleden med meg. Det er som om de trekker seg vekk og telefonene har sluttet å komme. Jeg har i det siste holdt tilbake om det som skjer i livet mitt og heller bare konsentrert meg om dem, snakket dem opp, skrytt og vært positiv og interessert. Da har de plutselig bedre tid og snakker ustoppelig om trivielle ting som prisen på ost, urettferdig behandling, sladring om andre o.l.

Det er veldig vondt at jeg ikke skal kunne dele hva som skjer i livet mitt lenger.

Hvorfor er det slik?

Anonymous poster hash: b88e2...578

Jeg tror ikke det er misunnelse. I noen tilfeller kanskje, men jeg skal forklare hva jeg tror det er.

Har det på samme måte. Er ikke som folk flest, og gjør litt andre type ting enn å jobbe nine to five. Driver et firma, investerer og driver med litt andre ting. Er ikke rik, men har et ganske annerledes liv, masse fritid og kan bestemme 100% over mitt eget liv.

Jeg vil karakterisere folks reaksjoner som HAT, mer enn misunnelse. Haddet det bare føltes som misunnelse så hadde jeg ikke reagert så mye. Men det virker mer som hat synes jeg.

Og grunnen til dette hatet tror jeg bunner ut i at du skiller deg fra gruppen/massen. Du er individualist, en som har fått det til på egne vilkår. Det provoserer andre mennesker noe jævlig. Det at du tydelig skiller deg fra "dem". Du blir en utstøtt.

Sånn er det bare. Folk som er fornøyd med livet sitt derimot - de kan klare å være geniuint glade på dine vegne. Så du får bare konkludere med at disse veninnene dine, eller familie, eller hva det måtte være, ikke er spesielt fornøyde med sine egne liv og dermed hater det at du er fornøyd med ditt.

Mitt råd; ikke bry deg. Bare dropp dem. Hvorfor gidde bruke energi på mislykkede og misfornøyde tapere?

[AnonymBruker]

Eller så synes de at du maser for mye om din egen suksess. At det blir for mye selvskryt. Det kan også være irriterende!

Anonymous poster hash: d7e88...68b

[AnonymBruker]

De orker ikke høre om din lykke fordi de ikke har noe av det selv, derfor.. du burde slutte å ha kontakt med dem, ELLEr.. hva med å ta det opp? Hadde jeg gjort. Tåler de ikke det, nei da klarer du deg fiiint uten

Anonymous poster hash: cc09e...30c

[AnonymBruker]

Det er dessverre vanlig, om det er noen trøst.

Jeg gikk ned 32 kg på en 158 cm høy kropp, hadde BMI fedme, og ville utviklet alvorlige helseplager hvis jeg ikke gjorde noe med vekta.

Har opplevd fra tidligere "venner": forlatt rommet når jeg går inn, mail hvor jeg ble skjelt ut med og dette er direkte sitat "tror jeg har noen verdi", eks-venn som ikke hilser på gata, tidligere venner svarer ikke på sms/ telefon, nedlatende kommentarer om utseende.

Vet veldig god hvor vondt det er når man oppdager at "venner" kun er venner hvis du har det dårlig i livet, slik at de kan si til seg at i alle fall har det det ikke like ille som person x.

Anonymous poster hash: 4f16f...f49

[Lady]

Jeg tror det kan være to ting. Enten sjalusi eller selvskryt fra din side. Man er selvfølgelig glad på andre sine vegne, men for mye av det gode kan bli slitsomt å høre på.

[AnonymBruker]

Er du Trine Grung? Isåfall kan det være derfor de ikke tar kontakt med deg.

Anonymous poster hash: 2781d...f62

[AnonymBruker]

Det er dessverre vanlig, om det er noen trøst.

Jeg gikk ned 32 kg på en 158 cm høy kropp, hadde BMI fedme, og ville utviklet alvorlige helseplager hvis jeg ikke gjorde noe med vekta.

Har opplevd fra tidligere "venner": forlatt rommet når jeg går inn, mail hvor jeg ble skjelt ut med og dette er direkte sitat "tror jeg har noen verdi", eks-venn som ikke hilser på gata, tidligere venner svarer ikke på sms/ telefon, nedlatende kommentarer om utseende.

Vet veldig god hvor vondt det er når man oppdager at "venner" kun er venner hvis du har det dårlig i livet, slik at de kan si til seg at i alle fall har det det ikke like ille som person x.

Anonymous poster hash: 4f16f...f49

Opplevde noe lignende som deg.

Jeg har alltid vært chubby. Ikke veldig overvektig, men alltid "hun store" i jentegjengen. La om livsstilen fullstendig over natten. Begynte å trene og spise sunt. Var utrolig tøft, men vekta raste og jeg hadde aldri følt meg bedre. Plutselig var jeg ikke "hun store", men egentlig en ganske pen jente i vennegjengen.

Jeg synes det er veldig kjedelig å snakke om slanking, så dette var ikke et tema jeg tok opp mens jeg slanka meg. Men vennene merka det jo ved at jeg ikke spiste noe usunt og at jeg gikk ned i vekt.

Enden på visa var at de begynte å mislike meg og trakk seg unna. Jeg vet fremdeles ikke hvorfor... Jeg tror det kan være lett å spille "misunnelses-kortet", men jeg tror det er mer komplekst enn som så.

Anonymous poster hash: c972d...20d

[AnonymBruker]

Jeg har gått inn i meg selv og tenkt på dette med selvskryt selv, kanskje det høres ut som det?

Men tror ikke jeg er en slik person heller, det er mer som "vet du hva som skjedde!!?? Jeg ble spurt om, og så hørte den det.. og det viste seg at.. Så nå skal jeg. men vet ikke om jeg våger. Må være tøff!"

Jeg er alltid bevisst på å ikke snakke så mye om meg selv og tenker alltid hvordan de har det, spør om forskjellig. Kutter meg selv av flere ganger fordi jeg merker at det bare blir taust/liten respons.. og som sagt i det siste har jeg bare unnlatt å si noe som helst fordi jeg føler ikke at de ønsker å høre om det.

Enden på det er at jeg føler at jeg lever 2 liv. Jeg har et liv som de vet lite om og ikke er involvert i, og jeg har et liv hvor vi prater som om livet mitt var slik som før. Men det er det jo ikke..

Jeg later rett og slett som om jeg er en annen..

Fakta er at dette nye utvikler seg og tar større plass. Jeg føler meg mer ekte sammen med alle de nye menneskene jeg forholder meg til i arbeidet og praksisen min.

Det er vondt å ikke ha noen å ringe til lenger når noe kjekt skjer i livet mitt. Ingen jeg kan ringe til å si: "Vet du hva!! :D Har heller ingen som støtter meg lenger slik de gjorde før.

Jeg fant det ut i dag da jeg ville fortelle noe kjekt... ikke de gamle vennene i hvert fall. Det er kun familien jeg kan dele det med nå.. De nye bekjente kan jeg fortelle når jeg møter på dem, men er jo ikke så nære at jeg bare kan ringe.

Ser at det kanskje bør skje en endring med vennene også, men syns det er forferdelig trist at alt plutselig blir satt en strek over.

Anonymous poster hash: b88e2...578

[lillsunshine]

Etter flere negative opplevelser og tragiske hendelser bestemte jeg meg for å gjøre noen endringer i livet mitt.

Jeg fullførte høyere utdannelse, startet eget firma og har vært i flere medier for å informere om ulike ting relatert til min utdannelse og mine erfaringer. Blir også stadig kontaktet av media som ønsker hjelp til ulike reportasjer samt ønsker at jeg skal bidra i undervisning. Det er spennende og jeg er begeistret for de ulike tilbudene som dukker opp.

Tidligere har jeg kunnet dele slike gledelige ting med vennene mine, men nå merker jeg at de slett ikke deler gleden med meg. Det er som om de trekker seg vekk og telefonene har sluttet å komme. Jeg har i det siste holdt tilbake om det som skjer i livet mitt og heller bare konsentrert meg om dem, snakket dem opp, skrytt og vært positiv og interessert. Da har de plutselig bedre tid og snakker ustoppelig om trivielle ting som prisen på ost, urettferdig behandling, sladring om andre o.l.

Det er veldig vondt at jeg ikke skal kunne dele hva som skjer i livet mitt lenger.

Hvorfor er det slik?

Anonymous poster hash: b88e2...578

Det kan også være at de bare ikke er så interessert i det du driver med og er litt lei av å høre om det. Man gleder seg gjerne over at andre får barn og gratulerer, men så blir man etterhvert litt lei av alle oppdateringene av babyene dersom det blir for mye av det gode. Det kan hende det blir litt det samme med yrket ditt. Kanskje, uten at du ser det selv, har du også blitt mindre opptatt av andre ting som kanskje var felles interesser som har knyttet dere sammen tidligere. Vær ærlig ovenfor deg selv, for det høres jo ut som yrket ditt tar mye tid. Har du latt det gå på bekostning av andre ting som du og vennene dine har snakket om og gjort før?

Endret 5. august 2014 av lillsunshine

[Gjest FuturePrimitive]

Det kan også være at de bare ikke er så interessert i det du driver med og er litt lei av å høre om det. Man gleder seg gjerne over at andre får barn og gratulerer, men så blir man etterhvert litt lei av alle oppdateringene av babyene dersom det blir for mye av det gode. Det kan hende det blir litt det samme med yrket ditt. Kanskje, uten at du ser det selv, har du også blitt mindre opptatt av andre ting som kanskje var felles interesser som har knyttet dere sammen tidligere. Vær ærlig ovenfor deg selv, for det høres jo ut som yrket ditt tar mye tid. Har du latt det gå på bekostning av andre ting som du og vennene dine har snakket om og gjort før?

Jeg tror du tar feil, generelt i hvert fall.

Jeg har aldri snakket om hva jeg driver med til noen, og de FÅ gangene jeg har spurt noen om råd, tips eller kanskje nevnt til min nærmeste familie eller venner om at jeg f.eks har fått til noe stort - et stort salg f.eks som jeg er veldig stolt av, så blir man bare møtt med nedlatende kommentarer, surmuling og generelt ingen interesse.

Jeg pleier da normalt sett å være glad på andres vegne når de har fått til noe (gått birken, fått bedre lønn, kjøpt seg ny bil, nytt hus eller fått seg en ny jobb eller skapt noe selv) Jeg pleier å stille noen spørsmål, si at de har vært flinke og generelt vise litt interesse. Det er vel ikke å skryte det å fortelle noen i en normal samtale litt om hva man driver med om dagen? Andre gjør da det hele tiden?

Forskjellene er at når man forteller om noe som avviker ganske mye fra andres liv- om du så er polfarer eller selvstendig næringsdrivende eller daytrader med suksess, eller pokerspiller for den saks skyld, så er det såpass annerledes og rart at folk ikke kjenner seg igjen. Spesielt i Norge som er et MEGET homogent samfunn hvor vi er ganske så like. Ikke fullt ut Nord Korea, men ikke samme frihets og self-made man idealer som f.eks USA hadde en gang i tiden. (Uthever dette for jeg mener det er et viktig poeng)

Når folk skiller seg fra flokken så er det naturlig å hate dem. Når vi har en såpass sammensveiset homogen flokk som nordmenn, så skal det ikke mye til å skille seg ut - og dermed også hate dem.

Jeg ser altså på det som helt naturlig nå..selv om det var merkelig å ikke få støtte eller klapp på skulderen av familie og venner. Stort sett bare negativitet som "Hvordan skal DU kunne tjene penger på aksjer?" "Hvordan skal DU kunne starte en bedrift?" "Jaha? Du er bare ute etter penger.."

"Poker? Det taper man bare penger på. Garantert å tape penger"

Sånne ting..spesielt sært det med poker siden det er en veldig enkel oppskrift å tjene penger på poker.

Masse surmuling basert på fordommer og feildømming.

[AnonymBruker]

Trist å si det men denne tråden bekrefter mitt menneskesyn fullt ut.

Anonymous poster hash: c931e...41a

[fuksia]

Jeg hadde også en vennine som var litt sånn. Vi gikk på grunnskolen og videregående sammen, men etter det har vi gjort forskjellige ting. De siste gangene jeg var med bare henne merket jeg at hun var fullstendig uinteressert i ting jeg fortalte om som hadde skjedd i mitt liv, jeg skrøt ikke og det jeg holdt på med var ikke veldig uvanlig, så jeg tror ikke egentlig at det handlet om misunnelse. Jeg møter henne av og til enda, men bare om vi er sammen en gjeng.

Men det er veldig merkelig synes jeg, noe av poenget med å ha venner er jo å snakke sammen om løst og fast, enten det er positivt eller negativt.

[AnonymBruker]

Opplevde det samme da jeg gikk ned i vekt . gikk ned 70 kilo og ble langsomt men sikkert skjøvet vekk, fikk høre rykter om meg osv. bare fordi jeg hadde blitt slank

Anonymous poster hash: aa25e...e8a

[Gjest Badebuksa]

Det er faktisk endel som bevisst ønsker seg venner som er "langt nede", som ikke orker å være venn med en som har klart det bedre enn seg selv. Og da er det naturlig at når du slutter å være "taperen" og blir "vinneren" er du ikke hva de ser etter i en "venn"

[lillsunshine]

Jeg tror du tar feil, generelt i hvert fall.

Jeg har aldri snakket om hva jeg driver med til noen, og de FÅ gangene jeg har spurt noen om råd, tips eller kanskje nevnt til min nærmeste familie eller venner om at jeg f.eks har fått til noe stort - et stort salg f.eks som jeg er veldig stolt av, så blir man bare møtt med nedlatende kommentarer, surmuling og generelt ingen interesse.

Jeg pleier da normalt sett å være glad på andres vegne når de har fått til noe (gått birken, fått bedre lønn, kjøpt seg ny bil, nytt hus eller fått seg en ny jobb eller skapt noe selv) Jeg pleier å stille noen spørsmål, si at de har vært flinke og generelt vise litt interesse. Det er vel ikke å skryte det å fortelle noen i en normal samtale litt om hva man driver med om dagen? Andre gjør da det hele tiden?

Forskjellene er at når man forteller om noe som avviker ganske mye fra andres liv- om du så er polfarer eller selvstendig næringsdrivende eller daytrader med suksess, eller pokerspiller for den saks skyld, så er det såpass annerledes og rart at folk ikke kjenner seg igjen. Spesielt i Norge som er et MEGET homogent samfunn hvor vi er ganske så like. Ikke fullt ut Nord Korea, men ikke samme frihets og self-made man idealer som f.eks USA hadde en gang i tiden. (Uthever dette for jeg mener det er et viktig poeng)

Når folk skiller seg fra flokken så er det naturlig å hate dem. Når vi har en såpass sammensveiset homogen flokk som nordmenn, så skal det ikke mye til å skille seg ut - og dermed også hate dem.

Jeg ser altså på det som helt naturlig nå..selv om det var merkelig å ikke få støtte eller klapp på skulderen av familie og venner. Stort sett bare negativitet som "Hvordan skal DU kunne tjene penger på aksjer?" "Hvordan skal DU kunne starte en bedrift?" "Jaha? Du er bare ute etter penger.."

"Poker? Det taper man bare penger på. Garantert å tape penger"

Sånne ting..spesielt sært det med poker siden det er en veldig enkel oppskrift å tjene penger på poker.

Masse surmuling basert på fordommer og feildømming.

Du skriver jo indirekte selv nå at du skiller deg fra de andre vennene dine. Hva er det du egentlig har til felles med de da? Selv om du ikke skryter, kan det være livsstilen din og interesser som gjør til at du ikke er så interessant for dem lenger. Du svarte heller ikke på det jeg egentlig lurte på: Har du forandret deg noe særlig siden du har lykkes? Har du noe av de samme interessene som vennene dine og hva var det som knyttet dere sammen tidligere og har dette endret seg?

For meg høres det ut som dere kan ha vokst fra hverandre mentalt, uten at det trenger å bety at de hater deg. At du også sitter med inntrykket av at Norge er et homogent samfunn som ikke skiller seg ut, sier kanskje litt om holdningen din også. Jeg sitter slettes ikke med samme inntrykk som deg i mitt miljø og det får meg til å lure på om det heller er du som har utviklet deg til å bli veldig ulik de andre.

Edit: Du skriver i HI at du tidligere har kunne dele slike gledlige nyheter med dine venner (som jeg oppfattet var av din fremgang) og siden skriver du her at du sjeldent snakker med noen om det. Da forstår jegikke helt hvordan de skal være glad på dine vegne når du ikke fortelle det til dem heller?

Edit2: Trodde du FuturePrimitive var TS jeg. Ser nå at dere ikke er samme person.

Endret 5. august 2014 av lillsunshine

[AnonymBruker]

Tråden er ryddet for spekulasjoner.

Alice i Eventyrland, mod

Anonymous poster hash: f07df...3c5

[Gjest Lino]

Oi, send meg en PM, ts. Jeg jente meg VELDIG igjen, og der er fremdeles veldig aktelt for meg...