Kjendismødre som "slår ihjel myter"

[AnonymBruker]

Er så lei av disse kjendisene som skriver bøker fordi de har vært igjennom fødselsdepresjoner og nå skal opplyse oss alle om hvordan virkeligheten er. Den siste er Helena Brodtkorb (eller hvordan det nå staves).

News flash; VI VET DETTE ALLEREDE! Vi vet at det kan være jævlig å bli mamma! Vi vet at det suger å ha kolikkbaby. Vi vet at morskjærligheten ikke nødvendigvis kommer med en gang. Vi vet at det tærer på forholdet.

Jeg skjønner ikke at det fremdeles er et marked for dette? Eller tar jeg feil? Er det bare meg som allerede vet alt dette? Noe sier meg at det ikke stemmer.

Anonymous poster hash: b56b4...cf3

[AnonymBruker]

Mulig at mange tror de VET dette, spesielt om de har opplevd det selv, men siden det er forbausende tabubelagt og alltid blir avfeid som noe som går over, er det ikke mange som snakker om det. Blant alle mødre jeg kjenner er det INGEN som snakker om de virkelig mørke sidene, som sier de har hatt fødseldepresjon og virkelig slitt med tilværelsen og jeg er rimelig sikker på at flere nok har opplevd dette.

Selv sluttet jeg å snakke om det for jeg ble ikke tatt på alvor. Ja for "alle vet jo at det kan være slitsomt med baby, alle sover dårlig og barseltårer er jo heeelt vanlig" og alt avsluttet med "men det er jo verdt det da, superlykkelig"...

Anonymous poster hash: b2ba9...225

[AnonymBruker]

Om man bryter så mange tabuer vet jeg ikke men det kan være god støtte å få lese andres tanker når man er der selv.

Anonymous poster hash: 7277b...7e9

[AnonymBruker]

Når man er kvinne i media er man jo litt "damned if you, damned if you don't".

Dersom man ikke deler sin kamper klarer ikke andre å relatere seg til deg som "later som om alt er så perfekt".

Dersom man snakker ut om hvordan det er med en krevende jobb og små barn blir kvinner bare sure, for du har jo så mye penger og du vet ikke hvordan jeg har det. Så ikke kom her og tro du vet noe om det virkelige liv.

Jeg tror absolutt det har sin verdi for enkelte med noen utvendig "perfekte" kvinner som deler problemene sine, om det så er vanlige problemer. Brooke Shields var åpen om fødselsdepresjon og mange kvinner var takknemlige for det.

Anonymous poster hash: 944e3...9bd

[AnonymBruker]

Må si meg enig med TS.

Flott med åpenhet om alle sider med mammalivet, men verken naturlig fødsel, attachment parenting, fødselsdepresjoner eller ammetrøbbel blir (for meg) mer spennende vet at det frontes av en eller annen intetsigende kjendis.

Gi meg heller en fagperson som kan komme med noe mer enn egne erfaringer og synsing!

Anonymous poster hash: 59716...3c3

[AnonymBruker]

Må si meg enig med TS.

Flott med åpenhet om alle sider med mammalivet, men verken naturlig fødsel, attachment parenting, fødselsdepresjoner eller ammetrøbbel blir (for meg) mer spennende vet at det frontes av en eller annen intetsigende kjendis.

Gi meg heller en fagperson som kan komme med noe mer enn egne erfaringer og synsing!

Anonymous poster hash: 59716...3c3

Vel, du vitner ikke akkurat om åpenhet rundt mammalivet når du avfeier virkelige menneskers egne erfaringer, men heller distanserer deg fra temaet med å ty til fagartikler...

Jeg tviler på at noen skriver en slik bok for at det skal være et "spennende" tema...

Anonymous poster hash: b2ba9...225

[siebaeo]

Antakeligvis gjør de det jo for å tjene penger..

Jeg synes hverdagshistorier er interessant. Men en hel bok om et enkelt tilfelle/individ synes jeg blir litt rart.. Og veldig veldig uinteressant.

[lykkelige.meg]

Jeg skulle gjerne hatt en slik bok når jeg fikk første ungen. Jeg hatet å være mamma, jeg vurderte seriøst å stikke av fra både mann og barn, og når jeg forsøkte å lufte tankene for noen ble jeg møtt med at det går over. Det er bare barselstårer. Jeg ble ikke tatt på alvor og lurte på hvorfor alle andre tok det så greit. Hva var det som var galt med meg som hatet den nye tilværelsen og enkelte dager også babyen.

Jo, problemet var at jeg ikke bare hadde de vanlige barselstårene, men hadde fått en fødselsdepresjon. Selvfølgelig hadde jeg hørt om det, men det ble aldri snakket om det i min vennekrets (kanskje fordi ingen hadde opplevd det?), ei heller hos helsesøster.

Nå når jeg har fått nummer to ser jeg at det definitivt var fødselsdepresjon. Denne gangen så jeg aldri noe til barselstårene, etter tre uker var vi ute på første reise. Med første hadde jeg såvidt vært ute av senga da det hadde gått tre uker.

Ennå føler jeg meg ganske alene med den første erfaringen, sannsynligvis fordi de fleste heldigvis slipper unna det.

Endret 5. august 2014 av lykkelige.meg

[AnonymBruker]

Vel, du vitner ikke akkurat om åpenhet rundt mammalivet når du avfeier virkelige menneskers egne erfaringer, men heller distanserer deg fra temaet med å ty til fagartikler...

Anonymous poster hash: b2ba9...225

Mulig det, men jeg ser ikke hva som er så mye mer åpent ved at filmstjerner og bloggere skal fortelle om livene sine. Faktisk er det ofte fjernere enn vanlige hverdagshistorier, ettersom mange sitter på muligheter til å kjøpe hjelp og tjenester som de færreste mødre har.

Hadde de enda hatt noe helt enestående å fortelle, men som regel går det jo ting som er ganske universelle ("MTV-Johanna oppdager at det er vondt å føde!" "MTV-Johanna oppdager at det er slitsomt å være mamma!" "MTV- Johanna oppdager at toåringer ikke hører etter!").

Hva tror du er motivasjonen til kjendiser som skriver mammabøker da? Lage en bedre verden?

Jeg tror nok det meste går på penger, som allerede nevnt. Og alle mødre føler nok at de har en helt spesiell historie bak seg. Spørsmålet er om det faktisk er noe matnyttig i å publisere dette, eller om det best hadde egnet seg som familiehistorier eller i venninnegjengen...

Anonymous poster hash: 59716...3c3

[AnonymBruker]

Jeg er helt enig i at det er fint for mange som stiller høye krav til seg selv, at kvinner som normalt fremstår som "perfekte" i media, viser at de også har sider som ikke er så perfekte.

Det er liksom slik at alle "kjendisbarn" og "kjendismødre" kun vises i media med "se så søt" og " se mitt perfekte liv etter fødselen".

Dermed kan det være greit å få vite at noen faktisk har faser der de hverken orker å leve med ungen sin, eller leve uten. Hvor verden virker uoverkommelig slitsom, og man tror man aldri vil få tilbake egentid og et normalt liv.

Jo fler som skriver om dette, jo færre er det som føler seg alene og totalt misslykket når de opplever noe lignende.

Selv om dette ikke er en bok for deg, og selv om du føler det finnes mange nesten identiske bøker fra før, så er det ikke dermed sagt at ikke denne boken kan være viktig for noen.

Jeg for min del synes det er for mange avanserte kokebøker i verden, de treffer ikke meg, det finnes da en million av dem fra før, og det er umulig så mange forskjellige retter, egentlig. Trenger vi virkelig en ny, som viser at vi kan bruke sweet chilli og mango på burgeren istedenfor ketchup og sylteagurk? Kan ikke folk tenke seg til det selv?

Anonymous poster hash: ccb19...85c

[AnonymBruker]

Er så lei av disse kjendisene som skriver bøker fordi de har vært igjennom fødselsdepresjoner og nå skal opplyse oss alle om hvordan virkeligheten er. Den siste er Helena Brodtkorb (eller hvordan det nå staves).

News flash; VI VET DETTE ALLEREDE! Vi vet at det kan være jævlig å bli mamma! Vi vet at det suger å ha kolikkbaby. Vi vet at morskjærligheten ikke nødvendigvis kommer med en gang. Vi vet at det tærer på forholdet.

Jeg skjønner ikke at det fremdeles er et marked for dette? Eller tar jeg feil? Er det bare meg som allerede vet alt dette? Noe sier meg at det ikke stemmer.

Anonymous poster hash: b56b4...cf3

Ja, vi vet det!

Men jeg tror ikke vi må slutte å bli minnet på det fordi om ..

Anonymous poster hash: 8f62e...e09

[AnonymBruker]

Jeg er veldig enig men jeg skjønner litt hvorfor noen kjendiser kan få litt lyst til å "forsvare" seg. Har en b-kjendis i familien som har slitt psykisk i mange år, og hun har selv fortalt meg at det for henne forverret seg en god del fordi folk rundt henne - både media og de hun kjente privat - forventet at hun skulle ha det så bra i og med at hun har gjort det så bra i enkelte områder av livet. Og at det da blir vanskeligere å leve med symptomene fordi du føler på at du enten må "stå fram" og på en måte bli en representant for det du sliter med, eller bruke mye energi på å skjule det.

Anonymous poster hash: 88632...761

[Mohair]

Har noen virkelig tid til å lese bøker midt oppi spedbarnstida?

[AnonymBruker]

Markedet for mammabøker og mammablogger virker nærmest umettelig, og jeg synes i alle fall det er langt bedre å lese en noenlunde realistisk og balansert bok fremfor en rosa mammablogg uten snev av depresjon eller fysiske utfordringer.

Anonymous poster hash: b2740...454