Viktig dilemma i forhold til typen

[AnonymBruker]

Hei. Dette blir langt og rotete, men håper noen tar seg tid til å lese. Jeg trenger virkelig tips/råd kanskje fra noen som har vært i samme situasjon..

Jeg og kjæresten min har vært sammen i snart ett år nå. Vi har hatt det veldig fint, men jeg har også hatt det mye vondt pga. han. Jeg er sjalu og paranoid noe han forsåvidt har gitt meg grunn til. Jeg føler at jeg nesten har blitt "syk" av forholdet. Jeg er så avhengig av han at det skremmer meg. Jeg er så redd for å miste den fremtiden jeg ser for meg sammen med han at jeg ville heller dødd enn å tape det. Han er den eneste personen som kan gi meg så mye glede, men også den eneste personen som kan såre meg og ødlegge meg helt. Da vi ble sammen var det helt klart et vendepunkt i livet mitt. Han var alt jeg ville ha og utrolig nok fikk jeg han. Vi passer generelt godt sammen, og har det stort sett fint sammen. Jeg har blitt glad i familien hans, de har nesten blitt som en reservefamilie for meg.

Men altså, med all denne sjalusien, usikkerheten og mistilliten så føler jeg at forholdet er dømt til å gå galt på ett eller annet tidspunkt. Jeg vil være sammen med denne gutten resten av livet.. Jeg føler også at jeg har en mye sterke kjærlighet ovenfor han enn hva han har ovenfor meg. Makt i hodet mitt er kaos nå. Ikke i min villeste fantasi hadde jeg gjort det slutt med han, men er det kanskje akkurat dette jeg burde? Jeg har sjangsen til å kaste alt jeg har i hendene å flytte til en ny by og begynne på ny skole nå. Hvis jeg ikke gjør dette så kommer jeg til å flytte sammen med kjæresten.

Jeg tror bare ikke at jeg passer til å være i er forhold akkurat nå, men samtidig føler jeg at dette er noe jeg kommer til å angre på. Tanken på at han skal finne seg en ny jente gjør at jeg nesten har lyst til å gå å henge meg. Jeg vet at han vil komme bedre ut av et brudd enn hva jeg vil. Jeg har fått et svært negativt syn på ting den siste tiden og tror at sorgen over å ha latt han gå vil spise meg opp. Noe som passer dårlig nå rett før skolestart. På toppen av det hele føler jeg at mye av gnisten i forholdet er borte selv om vi er på ett mer seriøst nivå nå hvor vi kan være helt oss selv rundt den andre.

Så dere.. Hva gjør jeg?

Anonymous poster hash: 08cdf...a12

[AnonymBruker]

Mitt beste råd blir å snakke med han om det. Det virker på meg som om du har mye tanker/følelser som du ikke deler med han, det er ikke lurt. Ta det fra en som har ødelagt mye slik.

Så, på en fin måte så tar du opp problemstillingen med han. Snakker ut om det.

Anonymous poster hash: 686f0...129

[dillyduzit]

Nå er det veldig mulig at dette innlegget kommer til å høres både depressivt ut og bitchy. Det beklager jeg.

1. Dere må kommunisere

Jeg kan nesten ikke si hvor viktig dette er i et forhold. Snakk om hva som får det til å tennes igjen, hvorfor ble gnisten borte? Hvorfor øddelegger han deg ved tyngre perioder? Hvorfor, hva og hvordan kan det løses. Finner du/dere svarene her tror jeg mye kan reddes.

2. Sjalusi

Dette går nok også litt på kommunikasjon, men her må du seriøst ta et grep for det faktisk setter hele forholdet på spill.

3. Sex

Her, også et kommunikasjonsproblem. Finn ut hvor feilen ligger, hvorfor får du ikke lyst? Hvorfor får ikke han lyst? Prøv noe nytt, spice det opp litt. Finn også ut hva begge to liker så ender det hele opp som alfa omega. Når man har kommunikasjonen for hverandre, pluss et aktivt sexliv, da er det lite som setter stopper.

Også vil jeg gjerne spørre deg TS, hvordan føler du deg? Innlegget ditt var veldig rotete, så jeg vet ikke helt om jeg fikk med meg hvordan du føler deg akkurat nå. Hvorfor skriver du dette? Jeg er ingen psykolog, men etter å ha vært i et forhold hvor et utviklet seg til både maktmisbruk og negative ord ble det noen år for meg hvor jeg satt og lurte på hvorfor. Jeg vil ikke at dette skal skje med deg, eller andre. Kom deg heller ut om det negative blir for mye.

Jeg håper du finner ut av det.

[AnonymBruker]

Kjenner meg litt igjen i mye av det du skriver. Eksen min hadde makt over meg, selv om det nok ikke var bevisst fra han sin side. Jeg hadde og har fortsatt sterke følelser for den mannen, men selv om jeg aldri før har følt så sterkt for enn mann før gikk jeg ofte rundt med en vond klump i magen og hadde det ikke bra.

Jeg tror enkelte menn trigger et eller annet i oss som vi ikke kan sette fingeren på. Hjerte sier ja, menagefølelsen roper nei. Min eks fikk aldri forståelse for meg og mine behov, mens jeg måtte ha forståelse for han og hans behov. Han var dårlig på kontakt når vi var fra hverandre og gav minimalt av seg selv, selv om han var skjønn mot meg når vi en sjeldem gang møttes. Han hadde for mye som skjedde i livet sitt det siste året da men..

Uansett enkelte er bare så forskjellige og uansett hvor sterkt man elsker personen, så vil man aldri bli lykkelig sammen med den.

Dersom han ikke viser forståelse eller du kan snakke med han, må du tenke deg godt om. Vil du leve sånnt resten av livet? Man skal jo føle seg trygg og elsket tilbake i et forhold.

Lykke til.

Anonymous poster hash: a494a...94b

[AnonymBruker]

Nå er det veldig mulig at dette innlegget kommer til å høres både depressivt ut og bitchy. Det beklager jeg.

1. Dere må kommunisere

Jeg kan nesten ikke si hvor viktig dette er i et forhold. Snakk om hva som får det til å tennes igjen, hvorfor ble gnisten borte? Hvorfor øddelegger han deg ved tyngre perioder? Hvorfor, hva og hvordan kan det løses. Finner du/dere svarene her tror jeg mye kan reddes.

2. Sjalusi

Dette går nok også litt på kommunikasjon, men her må du seriøst ta et grep for det faktisk setter hele forholdet på spill.

3. Sex

Her, også et kommunikasjonsproblem. Finn ut hvor feilen ligger, hvorfor får du ikke lyst? Hvorfor får ikke han lyst? Prøv noe nytt, spice det opp litt. Finn også ut hva begge to liker så ender det hele opp som alfa omega. Når man har kommunikasjonen for hverandre, pluss et aktivt sexliv, da er det lite som setter stopper.

Også vil jeg gjerne spørre deg TS, hvordan føler du deg? Innlegget ditt var veldig rotete, så jeg vet ikke helt om jeg fikk med meg hvordan du føler deg akkurat nå. Hvorfor skriver du dette? Jeg er ingen psykolog, men etter å ha vært i et forhold hvor et utviklet seg til både maktmisbruk og negative ord ble det noen år for meg hvor jeg satt og lurte på hvorfor. Jeg vil ikke at dette skal skje med deg, eller andre. Kom deg heller ut om det negative blir for mye.

Jeg håper du finner ut av det.

Jeg føler meg utrolig redd og usikker. Redd for å bli såret. Redd for å bli knust. Redd for å gi slipp.. Redd for at han går bak ryggen på meg.

TS

Anonymous poster hash: 08cdf...a12

[AnonymBruker]

Kjenner meg litt igjen i mye av det du skriver. Eksen min hadde makt over meg, selv om det nok ikke var bevisst fra han sin side. Jeg hadde og har fortsatt sterke følelser for den mannen, men selv om jeg aldri før har følt så sterkt for enn mann før gikk jeg ofte rundt med en vond klump i magen og hadde det ikke bra.

Jeg tror enkelte menn trigger et eller annet i oss som vi ikke kan sette fingeren på. Hjerte sier ja, menagefølelsen roper nei. Min eks fikk aldri forståelse for meg og mine behov, mens jeg måtte ha forståelse for han og hans behov. Han var dårlig på kontakt når vi var fra hverandre og gav minimalt av seg selv, selv om han var skjønn mot meg når vi en sjeldem gang møttes. Han hadde for mye som skjedde i livet sitt det siste året da men..

Uansett enkelte er bare så forskjellige og uansett hvor sterkt man elsker personen, så vil man aldri bli lykkelig sammen med den.

Dersom han ikke viser forståelse eller du kan snakke med han, må du tenke deg godt om. Vil du leve sånnt resten av livet? Man skal jo føle seg trygg og elsket tilbake i et forhold.

Lykke til.

Anonymous poster hash: a494a...94b

Jeg kan snakke med han, men aner ikke hva jeg skal si. Jeg overtenker og overanalyserer absolutt alt.. Er så redd ditt og datt skal skje osv. Jeg føler meg elsket og for øyeblikket trygg, men det med tryggheten går opp og ned. Vi er unge, han er enda ung og jeg er redd ting som å leve livet, tapte følelser osv skal komme på banen etterhvert. Jeg frykter på en måte mange ting som jeg egentlig ikke bure tenke på.

TS

Anonymous poster hash: 08cdf...a12

[AnonymBruker]

Reis og begynn på skole. Du er for ung til å kaste bort livet ditt på noen andre

Anonymous poster hash: cd3e6...5a8

[AnonymBruker]

Det høres dessuten ut som om du har godt av å leve alene og kun være deg. Finne din egen identitet og klare deg uten en gutt/mann med din side.

Anonymous poster hash: cd3e6...5a8

[Noma]

Høres ikke ut som et veldig sunt forhold. Det er vel noe som ofte skjer om det er ens første forhold - man tror plutselig at ens egen lykke avhenger av et annet menneske. Du må være i stand til å ha det okei på egenhånd og du må vite hva du tolererer i et forhold og ikke. Selvfølgelig kan ting skje, og man tar en beslutning som man i utgangspunktet ikke hadde sett for seg, men om man stadig vekk tilgir ting man egentlig ikke synes noe om så bør man våkne opp. Dere har kun vært sammen i et år, og du sier "gnisten" allerede er borte, noe som ikke tyder på at forholdet er "ment to be". Jeg vil anbefale deg å gjøre det du selv vil - uavhengig av kjæresten. Ville du dratt på skole om du var singel? Hvis svaret er ja, så drar du! Du er for ung til å ta beslutninger pga kjæresten din, og sannsynligheten for at du angrer om ting ikke funker mellom dere, er veldig stor.

[AnonymBruker]

Du må ta tak i deg selv og din egen usikkerhet. Når du ikke har det godt med deg selv, klarer du ikke ha det godt sammen med en mann heller. Sjalusien kommer til å skyve han bort om det ikke bedrer seg. Din egen frykt ødelegger for deg. Prøv å pust med magen og tenk når de vonde følelsene kommer at de ikke er rasjonelle og at du har ingen grunn for å være mistenksom. Prøv å nyt det som er her og nå. Vi har ingen garantier for andre sine følelser, men du kan ta ansvar for dine egne.

Jeg har selv ødelagt forhold pga min egen usikkerhet gang på gang. Er nå over 30 og jobber fortsatt med å bedre tankegangen min. Det har komt seg veldig. Nå lar jeg ikke en mann få merke at jeg er sjalu eller usikker. Prøver å tenke at man må stole på folk til det motsatte er bevist og heller fokusere på å være den rette for din kjære.

Lykke til.

Anonymous poster hash: a494a...94b