Er gutter generelt dårlig på å spørre om…

[AnonymBruker]

… ting til en de dater?

Eller er jeg max uheldig med de jeg dater? Jeg spør og graver, husker på ting de har sagt og spør hvordan det gikk med det i en senere anledning osv.

Mens mine dater spør meg ikke en gang hvordan jeg har hatt det i ferien… Eller hvordan det gikk med eksamen (som de visste jeg hadde den dagen fordi jeg snap'et det) eller sånne ting.

Jeg tolker det jo som de ikke er spesielt interessert i meg selvfølgelig… men hvorfor gidder de å svare meg når jeg melder de da?

Er gutter generelt litt dårlig på spørre om sånne ting? Eller treffer jeg bare på feil typer?

Anonymous poster hash: fd57c...b14

[AnonymBruker]

Hvor kommer de fra? Oslo eller bygda?

Anonymous poster hash: 6c8e0...ec5

[AnonymBruker]

Begge deler.

Anonymous poster hash: fd57c...b14

[AnonymBruker]

Tenkt litt på det samme selv, jeg er mann. Jeg bryr meg generelt ikke om hvordan folk har hatt det i ferien, godt på eksamen og lignende. De gangene jeg spør er det fordi jeg ikke kjenner personen godt nok og prøver meg på noen samtalestartere. Om man skal fortelle om hva som har skjedd en så bør det være en artig historie.

Anonymous poster hash: 7d8ba...7f0

[AnonymBruker]

Tenkt litt på det samme selv, jeg er mann. Jeg bryr meg generelt ikke om hvordan folk har hatt det i ferien, godt på eksamen og lignende. De gangene jeg spør er det fordi jeg ikke kjenner personen godt nok og prøver meg på noen samtalestartere. Om man skal fortelle om hva som har skjedd en så bør det være en artig historie.

Anonymous poster hash: 7d8ba...7f0

Men hva snakker du om da? For å bli bedre kjent?

Jeg mister interessen om jeg ikke får noen sånne spørsmål, for da virker han jo ikke veldig opptatt av meg. Jeg gidder ikke bare å snakke om han liksom. Det blir litt ensidig i lengden.

For meg er det naturlig å spørre en man har interesse for hvordan begivenheter i deres liv har vært.

Anonymous poster hash: fd57c...b14

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd begge deler. Har mange kompiser som er veldig care. De er drithyggelige og jeg vet at de bryr seg om meg.. men sånn i hverdagen og generelt virker det som om de bryr seg katta om hva jeg driver med. Det er litt kjipt synes jeg. Er liksom alltid jeg som er den som spør.

Men har opplevd det motsatte også!

Synes det er såå koselig med de som spør om litt sånne ting, og viser at de bryr seg om hvordan det går i hverdagen min

Anonymous poster hash: 63044...783

[AnonymBruker]

Jeg mener jo ikke st de må spørre meg hvordan jeg har hatt det på jobb hver dag liksom, men når det er noe utenom det vanlige som skjer hadde det jo vært hyggelig at han brøy/brydde seg litt da...

Anonymous poster hash: fd57c...b14

[AnonymBruker]

Men hva snakker du om da? For å bli bedre kjent?

Jeg mister interessen om jeg ikke får noen sånne spørsmål, for da virker han jo ikke veldig opptatt av meg. Jeg gidder ikke bare å snakke om han liksom. Det blir litt ensidig i lengden.

For meg er det naturlig å spørre en man har interesse for hvordan begivenheter i deres liv har vært.

Anonymous poster hash: fd57c...b14

Jeg prøver ikke bli bedre kjent eller la hun bli bedre kjent med meg ved å fortelle livshistorien min, jeg bare snakker om hva som er interessant, kommer naturlig og morsomt.

ABen du siterte.

Anonymous poster hash: 7d8ba...7f0

[Gjest Iben]

Jeg spør om sånne ting fordi jeg føler at jeg må for å initiere en samtale med noen, men for min del er det bare tørrpreik og ikke noe jeg egentlig er interessert i. Det er liksom ikke sånne ting som definerer hvem en person er, hva man jobber med, hvor man har vært på ferie og så videre. Jeg liker egentlig ikke å være så overfladisk, men noen ganger må man bare jatte litt for å få ting i gang. Kan liksom ikke bare hoppe rett på og spørre noen ut om virkelighetssynet deres heller, selv om det egentlig er sånne ting som er interessante å vite for min del.

[AnonymBruker]

Hvor kommer de fra? Oslo eller bygda?

Anonymous poster hash: 6c8e0...ec5

Rart spm... 😮

Hvor mener du de er flinkest til å spørre; Oslo eller bygda?

Anonymous poster hash: d2282...d86

[Gjest Hooty McOwlface]

Jeg prøver ikke bli bedre kjent eller la hun bli bedre kjent med meg ved å fortelle livshistorien min, jeg bare snakker om hva som er interessant, kommer naturlig og morsomt.

ABen du siterte.

Anonymous poster hash: 7d8ba...7f0

Jeg er også litt sånn (er kvinne da). Jeg kan gjerne starte med vanlige spørsmål og small talk, men liker bedre når samtalen vrir seg inn på noe som begge er interessert i og hvor det bare flyter naturlig. Kanskje det ikke handler direkte om han og hans liv, eller meg og mitt, men man lærer likevel hverandre å kjenne godt på den måten.

Dog så er det jo selvsagt sjarmerende at om man har pratet om et eller annet man skal gjøre, og man får en sms den dagen om hvordan det gikk Men da har man jo gjerne hatt en ordentlig samtale om det også da, hvor den andre parten har blitt litt involvert eller interessert i det. Har man bare sendt en snap om at man tok en eller annen eksamen så er det bare small talk/en høflighetsfrase å spørre hvordan det gikk. Og i min mening bare small talk/kjedelig å svare på. Men har man snakket en del om det, kanskje han har tatt samme fag eller noe og kunne dele noen erfaringer, så er det med en gang mer naturlig at han spør.