Småbarnsmpr

[AnonymBruker]

Å være småbarnsmor er ikke helt hva som passer meg kjenner jeg. Med småbarn så mener jeg tre åring. Jeg syns trass er utrolig slitsomt å takle og blir nesten litt trassen selv. Jeg har kort lunte og blir nok fort irritert og freser litt. Ikke i den forstand at jeg skriker til henne, men at jeg glefser litt og nok sier mer nei enn hva jeg trenger. Jeg mister tålmodigheten når jeg må gjenta meg selv for tiende gang, selv om jeg vet at barn er sånn. Jeg blir sliten av at alt skal protesteres på alltid. Noen ganger tenker jeg at hun vil bli en "skrekkelig" tenåring og en sutreunge.

Og jeg har konstant dårlig samvittighet for at jeg føler det sånn. Jeg prøver hver dag å være en bedre mamma og ta ting på en bedre måte. Noen ganger går det, andre ikke. Hun er mitt alt og jeg elsker henne høyere enn det kan beskrives. Jeg tar henne inn i min seng hver natt for at hun skal føle seg trygg og god. Jeg er rimelig sikker på at hun ikke blir redd av den korte lunten min, men for meg er det viktig å ha henne oppe i senga om natta slik at hun er trygg på at mamma er der for henne. Hun får vite hver dag hvor glad jeg er i henne.

Likevel tar jeg meg i, noen ganger, å glede meg til hun blir større/voksen og vi kan være mer like. På en annen side får jeg dårlig samvittighet for å tenke sånn og at jeg burde sette mer pris på alt hele tiden. Og jeg tenker, kanskje når hun blir voksen, kanskje hun ikke vil tilbringe tid med meg fordi hun mener jeg ikke var noen god mor i barndommen.

Er dette normale tanker?

Anonymous poster hash: 4c45e...cc2

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om det er normalt, men jeg har det veldig likt.

Men jeg vet også at jeg har et viljesterkt barn og jeg er veldig glad for det. Men det må da være lov til å synes det er litt slitsomt også, uten at man skal være en dårlig mor osv.

Anonymous poster hash: 671f5...ce4

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om det er normalt, men jeg har det veldig likt.

Men jeg vet også at jeg har et viljesterkt barn og jeg er veldig glad for det. Men det må da være lov til å synes det er litt slitsomt også, uten at man skal være en dårlig mor osv.

Anonymous poster hash: 671f5...ce4

Min er også viljesterk.

Og jeg lurer litt på hvordan jeg skal finne en balansegang på hvordan hun skal høre på meg og samtidig at jeg ikke er for streng..

Anonymous poster hash: 4c45e...cc2

[AnonymBruker]

Du er ikke alene. Alle går igjennom dette å foreldre som ikke "vinner" kampen får stirt sett frekke drittunger uten respekt for voksene. Stå på. Lov å heve stemmen å ikke gi opp. Stå på ditt. Det går over.

Anonymous poster hash: 48aea...1d7