Gjestzilla?

[AnonymBruker]

Men ærlig talt - det er jo bare snakk om én dag?

Anonymous poster hash: 70c31...826

Jeg er helt enig. Det er snakk om én dag!

Anonymous poster hash: f60bb...eea

Ja, som kjent blir ingen noensinne invitert til mer enn ETT bryllup i sitt liv, så da får de jamen bite tenna sammen den ene dagen og drikke kaffen sin uten partneren før man kaster seg ut i partyleker med en tilfeldig sidemann og synger den rosa sangen av full hals. Det er tross alt snakk om EN dag, og så skal du aldri i bryllup igjen!

Anonymous poster hash: 2efbb...9e5

[Daria]

Selvfølgelig. Poenget mitt var bare det at det virker som om en god del personer her inne fokuserer for mye på at bryllupet skal svare til deres forventninger og kanskje glemmer litt at dette ikke er deres bryllup. Vil man ha det annerledes så kan man jo gjøre det annerledes i eget bryllup fremfor å lage et stort nummer ut av det.

Men man arrangerer vel fest med det mål for øyet at også gjestene skal trives og ha det bra? Selvfølgelig legger man opp til den feiringen man selv ønsker seg, men enkelte gir inntrykk av at gjestene bare er staffasje og statister i brudens (evnt brudeparet, men påfallende ofte er det snakk om BRUDEN) dag. En god vert - og som brudepar er man ikke bare dagens midtpunkt, man er også vertskap - vet å balansere egne ønsker og gjestenes behov.

[AnonymBruker]

Å bli invitert uten partner - absolutt no go! Ærlig talt.

Splitte par - en forbaska uting.

Kaffegjester - ok under tvil.

Skjønner ikke hvorfor man ikke inviterer partnere. Men er det ett fersk forhold, eller brudeparet aldri har møtt partneren, syns jeg det er greit å ikke invitere. Vil ikke ha en fremmed i selskapet.

Anonymous poster hash: e5064...d0d

[AnonymBruker]

Zilla-fakter har verken brudepar eller gjester monopol på. Men selv om det er brudeparets dag, trenger de ikke å miste både takt, tone og alt av folkeskikk og normal oppførsel.

Vi legger tidvis mye penger ned i denne dagen deres, og da er det vel ikke rart at folk ønsker å ha en hyggelig dag i tillegg.

Noen gjester er nok gjestene fra helvete, hvor de både ødelegger dagen med ekstrem drikking, har med unger fullstendig ute av kontroll mm, men noen bruder er også bruddene fra helvete som aldri blir fornøyd, sutrer over for billige gaver, ikke nok sponsing fra foreldre og slikt.

Jeg forventer å bli plassert med noen jeg kjenner, ellers kommer jeg ikke. Min sosiale angst gjør det til en drittkveld uten like om jeg ikke er rundt kjente. Ikke kommer jeg som kaffegjest heller, siden jeg nekter å sitte på gangen og vente på en alt for sein middag. Hittil har jeg enda ikke opplevd et bryllup "i rute".

Inviterer man til fest, har man et lite ansvar for at gjester skal trives også. Selvfølgelig er det brudeparets dag, men det skal heller ikke være slik at gjester bare skal finne seg i å lide seg gjennom for høflighetens skyld.

Anonymous poster hash: 5e275...eea

[SiMa]

Zilla-fakter har verken brudepar eller gjester monopol på. Men selv om det er brudeparets dag, trenger de ikke å miste både takt, tone og alt av folkeskikk og normal oppførsel.

Vi legger tidvis mye penger ned i denne dagen deres, og da er det vel ikke rart at folk ønsker å ha en hyggelig dag i tillegg.

Noen gjester er nok gjestene fra helvete, hvor de både ødelegger dagen med ekstrem drikking, har med unger fullstendig ute av kontroll mm, men noen bruder er også bruddene fra helvete som aldri blir fornøyd, sutrer over for billige gaver, ikke nok sponsing fra foreldre og slikt.

Jeg forventer å bli plassert med noen jeg kjenner, ellers kommer jeg ikke. Min sosiale angst gjør det til en drittkveld uten like om jeg ikke er rundt kjente. Ikke kommer jeg som kaffegjest heller, siden jeg nekter å sitte på gangen og vente på en alt for sein middag. Hittil har jeg enda ikke opplevd et bryllup "i rute".

Inviterer man til fest, har man et lite ansvar for at gjester skal trives også. Selvfølgelig er det brudeparets dag, men det skal heller ikke være slik at gjester bare skal finne seg i å lide seg gjennom for høflighetens skyld.

Anonymous poster hash: 5e275...eea

Du har sosial angst, og kommer bare hvis du får sitte sammen med kjente. (Noe jeg skjønner veldig godt, et bryllup skal være en hyggelig begivenhet ikke et angstmaraton.) Hvordan forholder du deg i forkant av bryllupet? Spør du om bordplassering? Gir du beskjed om at du har sosial angst, og derfor trenger å sitte sammen med kjente? Kjenner de som inviterer deg deg godt nok til å vite at du må sitte sammen med kjente? Eller lar du være å komme hvis du mistenker at du blir plassert sammen med ukjente? Mange spørsmål.

Jeg har selv slitt med sosial angst, og noen ganger (da det var på det verste) bedt om å få sitte sammen med en bestemt person jeg vet jeg er trygg på.

[AnonymBruker]

Du har sosial angst, og kommer bare hvis du får sitte sammen med kjente. (Noe jeg skjønner veldig godt, et bryllup skal være en hyggelig begivenhet ikke et angstmaraton.) Hvordan forholder du deg i forkant av bryllupet? Spør du om bordplassering? Gir du beskjed om at du har sosial angst, og derfor trenger å sitte sammen med kjente? Kjenner de som inviterer deg deg godt nok til å vite at du må sitte sammen med kjente? Eller lar du være å komme hvis du mistenker at du blir plassert sammen med ukjente? Mange spørsmål.

Jeg har selv slitt med sosial angst, og noen ganger (da det var på det verste) bedt om å få sitte sammen med en bestemt person jeg vet jeg er trygg på.

Mine venner vet om dette og tar hensyn til det uten at jeg trenger å spørre. Jeg blir heller aldri plassert innerst i et hjørne i trange lokaler, men får da heller plass ved enden. Og de er fult klar over at jeg ikke kommer på ting om det er for mye fremmede folk. Noen ganger drar jeg litt tidlig hjem fordi jeg blir veldig sliten, men det settes heldigvis pris på at jeg kommer noen timer enn ikke i det hele tatt.

Familien min derimot vet ikke dette, annet enn de aller nærmeste. Men så er vi ganske liten uansett, så jeg kjenner jo alle. Har hittil tilgode med å bli plassert med den andre partens familie.

Anonymous poster hash: 5e275...eea

[AnonymBruker]

Du har sosial angst, og kommer bare hvis du får sitte sammen med kjente. (Noe jeg skjønner veldig godt, et bryllup skal være en hyggelig begivenhet ikke et angstmaraton.) Hvordan forholder du deg i forkant av bryllupet? Spør du om bordplassering? Gir du beskjed om at du har sosial angst, og derfor trenger å sitte sammen med kjente? Kjenner de som inviterer deg deg godt nok til å vite at du må sitte sammen med kjente? Eller lar du være å komme hvis du mistenker at du blir plassert sammen med ukjente? Mange spørsmål.

Jeg har selv slitt med sosial angst, og noen ganger (da det var på det verste) bedt om å få sitte sammen med en bestemt person jeg vet jeg er trygg på.

Mine venner vet om dette og tar hensyn til det uten at jeg trenger å spørre. Jeg blir heller aldri plassert innerst i et hjørne i trange lokaler, men får da heller plass ved enden. Og de er fult klar over at jeg ikke kommer på ting om det er for mye fremmede folk. Noen ganger drar jeg litt tidlig hjem fordi jeg blir veldig sliten, men det settes heldigvis pris på at jeg kommer noen timer enn ikke i det hele tatt.

Familien min derimot vet ikke dette, annet enn de aller nærmeste. Men så er vi ganske liten uansett, så jeg kjenner jo alle. Har hittil tilgode med å bli plassert med den andre partens familie.

Anonymous poster hash: 5e275...eea

[Strandloppa]

Hvis jeg ser bort fra min trang til å splitte par er jeg en ganske grei brud.

• Ingen selskapsleker. Ikke en gang quiz, som en av gjestene synes er absolutt påkrevet. (Skjønner ikke hvorfor han ikke hadde det i sitt eget bryllup.)
• Så vidt meg bekjent ingen sanger.
• Ganske uformelt under middagen, ingen toastmaster, de som vil si noe plinger på glasset.
• Tidspunkt for middag er oppgitt i invitasjonen, to timer etter at vielsen er ferdig.
• Mellom vielse og middag blir det servert kaffe og frukt, og en aperitif når vi kommer, ca en halvtime før middagen.
• Maten er god og rikelig.
• Ubegrenset med vin til middagen. (Vi kjenner gjestene, og vet at de ikke kommer til å overdrive.)
• Barn er invitert der det har vært aktuelt (ikke mange barn det er snakk om).
• Kort vei fra stedet der vielsen er til der festen er, maks 20 minutter til fots.
• Begge steder ligger nære buss og tog, så de som vil kan reise kollektivt.
• Fri bar (vin og øl) etter middag. Kaffe avec til kakene.
• Kakebord med rikelig med kaker, og jeg tror alle vil finne noe de liker.
• Dans for de som vil, vi prøver å finne litt variert musikk.
• Eneste "problem" er familie som bor på et annet sted i landet, og derfor må overnatte. (Noe vi ikke betaler, men de har god råd, så det går nok greit, i alle fall har alle takket ja.) Med familie som bor forskjellige steder i landet er ikke det til å unngå, vi har valgt å ha det på vårt hjemsted.

Tror dette opplegget vil være akseptabelt for de fleste. Håper i alle fall det.

Hei!

Jeg var først som deg; helt innstilt på "pling i glasset om du vil si noe" og ha den uformelle stemningen.

Så var det noen venner og familie som poengterte for meg at det kanskje ikke er alle som tør/ønsker å plinge i glasset hvis de ikke vet at det er deres tur. Eller blir sittende og vente helt til slutten av middagen fordi de vil se hvor mange andre som sier noe først. (Dette er jo selvfølgelig helt avhengig av hvor stort laget er eller hvor godt de kjenner hverandre osv). De fikk meg til å forstå at på vår fest så bør vi ha noe informasjon rundt dette. Så vi kommer fortsatt til å ha en uformell stemning og ingen toastmaster, men vi har funnet en løsning hvor alle som vil si noe melder ifra til en utnevnt person, og så styrer han rekkefølgen på talene, for å unngå at alle kommer i kø under desserten, hehe : )

Bare info fra meg, i tilfelle dere finner ut at dere ønsker noe lignende

[MissStiles]

Tråden er ryddet for spam.

MissStiles, mod

[SiMa]

Hei!

Jeg var først som deg; helt innstilt på "pling i glasset om du vil si noe" og ha den uformelle stemningen.

Så var det noen venner og familie som poengterte for meg at det kanskje ikke er alle som tør/ønsker å plinge i glasset hvis de ikke vet at det er deres tur. Eller blir sittende og vente helt til slutten av middagen fordi de vil se hvor mange andre som sier noe først. (Dette er jo selvfølgelig helt avhengig av hvor stort laget er eller hvor godt de kjenner hverandre osv). De fikk meg til å forstå at på vår fest så bør vi ha noe informasjon rundt dette. Så vi kommer fortsatt til å ha en uformell stemning og ingen toastmaster, men vi har funnet en løsning hvor alle som vil si noe melder ifra til en utnevnt person, og så styrer han rekkefølgen på talene, for å unngå at alle kommer i kø under desserten, hehe : )

Bare info fra meg, i tilfelle dere finner ut at dere ønsker noe lignende

Vi har kommet til at det av praktiske grunner er kjekt å ha en form for "toastmaster light", både for å holde litt styr på talene, og for å gi beskjed til servitørene når neste rett kan serveres etc.

Vi har et ganske lite bryllup, og de fleste kjenner hverandre godt. Hvor mange gjester har dere?

[Gjest Mrs. Random Nick]

Men hvorfor må man ha bordplassering i det hele tatt? Vi hadde ikke det, folk fikk sitte der de selv ville. Når man kun kjenner samboeren så er det ganske kjedelig å måtte sitte ved siden av en full onkel og ei kusine som klager over typen sin hele kvelden...

Det kalles skikk og bruk..

Endret 12. august 2014 av Spirrevirrevipp

[Amens]

Det kalles skikk og bruk..

Vi var i en konfirmasjon for noen år siden hvor man hadde satt annenhver gjest fra hver side av familien. Jeg syntes det var kleint. Min mann syntes det var grusomt. Er det god skikk og bruk?

Skal sies at vi hadde flere småbord og mange av gjestene kjente hverandre fra før, noen hadde ikke sett hverandre på åresvis og andre igjen kjente bare partneren de kom med. Jeg har en jobb og ett liv utenom det å planlegge bryllup så jeg orket ikke engang tanken på å bruke timesvis på å organisere det slik at alle fikk sitte ved noen de er komfortabel med. Alle var stort sett voksne og voksne klarer fint å finne seg ett ledig sete på egenhånd.

[Gjest Gjest]

Man hører jo ofte anektdoter om at bruden er krevende, men hva med gjestene? Etter å ha lest litt rundt på forumet så merker jeg at jeg gruer meg litt til å begynne planleggingen i og med at det tydeligvis er en god del gjester der som er litt fintfølende.

Har hørt om og/eller lest her inne at

- Å bli invitert uten barn eller partner.

- Å bli splittet fra partner under middagen eller generelt bli plassert et sted man ikke vil.

- Å bli invitert som "bare" kaffegjest.

- Å bli invitert til et bryllup som enten er for storflott eller for uformelt etter gjestens smak.

Jeg blir veldig stuss når jeg hører folk klage over disse tingene som gjest. Jeg skjønner at disse tingene kan være kjipt hvis man virkelig misliker å for eksempel sitte ved siden av xx, men føler seg forpliktet til å si ja til invitasjonen eller noe. Men ærlig talt - det er jo bare snakk om én dag? Vil de ikke at brudeparet skal få feire slik de vil uten at man trenger å analysere det noe videre og ta seg nær av det?

Selv har jeg f.eks. vært kaffegjest i flere bryllup, da det er vanlig å invitere til en større fest etter middagen. Jeg synes det er kjempegøy å få lov til å komme til det som strengt talt ofte er den morsomste delen av dagen. Å bli plassert rundt ukjente kan være småkjipt hvis kjemien er dårlig, men jeg overlever jo - jeg klarer faktisk å skjønne at brudeparet har hatt nok å tenke på da de satte opp bordet om ikke hver enkelt gjests behov skal analyseres nøye.

Anonymous poster hash: 70c31...826

Hvis du stusser over punktene dine, så er det ikke mye mellom ørene dine.

[AnonymBruker]

Vi var i en konfirmasjon for noen år siden hvor man hadde satt annenhver gjest fra hver side av familien. Jeg syntes det var kleint. Min mann syntes det var grusomt. Er det god skikk og bruk?

Skal sies at vi hadde flere småbord og mange av gjestene kjente hverandre fra før, noen hadde ikke sett hverandre på åresvis og andre igjen kjente bare partneren de kom med. Jeg har en jobb og ett liv utenom det å planlegge bryllup så jeg orket ikke engang tanken på å bruke timesvis på å organisere det slik at alle fikk sitte ved noen de er komfortabel med. Alle var stort sett voksne og voksne klarer fint å finne seg ett ledig sete på egenhånd.

Ja faktisk

Anonymous poster hash: 13b3d...136

[Gjest Gjest]

Ikke noe i mot å være kaffegjest, men om du vet at jeg bor mange timer unna, så er det greit om jeg slipper invitasjon til kaffe Da blir det bare provoserende.

Anonymous poster hash: b1b30...abf

Men det er også bare dårlig oppførsel av bruden, pga skikk og bruk sier at langveisfarende gjester skal inviteres til middagen og kaffegjestene skal være venner/naboer/kolleager.

[Amens]

Ja faktisk

Anonymous poster hash: 13b3d...136

Da velger jeg å sette min gjesters velvære over "skikk og bruk".

[Gjest Carmen87]

hvor alle som vil si noe melder ifra til en utnevnt person, og så styrer han rekkefølgen på talene, for å unngå at alle kommer i kø under desserten, hehe : )

Mener du toastmaster?

[AnonymBruker]

Man hører jo ofte anektdoter om at bruden er krevende, men hva med gjestene? Etter å ha lest litt rundt på forumet så merker jeg at jeg gruer meg litt til å begynne planleggingen i og med at det tydeligvis er en god del gjester der som er litt fintfølende.

Har hørt om og/eller lest her inne at

- Å bli invitert uten barn eller partner.

- Å bli splittet fra partner under middagen eller generelt bli plassert et sted man ikke vil.

- Å bli invitert som "bare" kaffegjest.

- Å bli invitert til et bryllup som enten er for storflott eller for uformelt etter gjestens smak.

Jeg blir veldig stuss når jeg hører folk klage over disse tingene som gjest. Jeg skjønner at disse tingene kan være kjipt hvis man virkelig misliker å for eksempel sitte ved siden av xx, men føler seg forpliktet til å si ja til invitasjonen eller noe. Men ærlig talt - det er jo bare snakk om én dag? Vil de ikke at brudeparet skal få feire slik de vil uten at man trenger å analysere det noe videre og ta seg nær av det?

Selv har jeg f.eks. vært kaffegjest i flere bryllup, da det er vanlig å invitere til en større fest etter middagen. Jeg synes det er kjempegøy å få lov til å komme til det som strengt talt ofte er den morsomste delen av dagen. Å bli plassert rundt ukjente kan være småkjipt hvis kjemien er dårlig, men jeg overlever jo - jeg klarer faktisk å skjønne at brudeparet har hatt nok å tenke på da de satte opp bordet om ikke hver enkelt gjests behov skal analyseres nøye.

Anonymous poster hash: 70c31...826

Med unntak av splitting av par (hvorfor skal jeg ikke få sitte sammen med mannen min, er ikke så ofte vi har ungefri en lørdagskveld) så er jeg veldig enig med deg! =)

Anonymous poster hash: 2f964...283

[Strandloppa]

Carmen87: Nei, ikke toastmaster, siden vi ikke ville ha det, som kommer med innledninger og fortellinger osv. Vår person kommer bare til å gi de som ønsker å si noe beskjed om når det er deres tur, uten å prate selv

Endret 13. august 2014 av Strandloppa

[L.Y.K.K.E.L.I.G.]

Har man gjestene i fokus og gjør det man kan for at de skal ha det bra, kan man ikke alltid gjøre så mye mer. Umulig å gjøre alle til lags, vi er så forskjellige. Noen liker det ene, mens andre liker noe helt annet. Ikke alltid lett å være brud heller, man blir dratt mellom forskjellige ønsker, menisnger og personligheter.