Dømt til å være alene?

[AnonymBruker]

Må bare få blåst ut litt steam.

Etter 9 måneder med å bli kjent med hverandre, møtt hverandre, hatt sex, kost oss med hverandre har han gått tilbake til moren til sønnen sin. Det var sønnen som ville det, og tryglet han om å prøve.

Jeg hater han ikke, skjønner hvorfor han må prøve. Men, jeg ble fortsatt utrolig såret. Hadde kanskje mer følelser for han enn det jeg trodde. Vi var aldri sammen, hadde ikke et forhold. Vi har fortsatt kontakt.

Jeg er ikke verdens peneste, tynneste, og føler jeg generelt har lite å stille opp med i forhold til mange andre. La jeg for mye tid i han? Har ikke hatt noen som har brydd seg på den måten før, som ville ha meg på den måten før. Og nå som han er ute av bildet er jeg redd for at jeg aldri kommer til å få det igjen.

Nå som den eneste jeg har virkelig følt noe for er borte, er jeg redd for at jeg kommer til å ende opp alene.

Anonymous poster hash: 8e2c9...b04

[AnonymBruker]

Jeg har det ganske likt som deg.

Jeg har ikke noe problem å finne en mann, men stor problemer med å beholde dei. Blir så fort betatt, men ingen vil ha meg. Så jeg er også dømt til å være alene. Dette er ingen trøst på noen måte, men er vel godt vi er flere i den samme synkende skipet.

Anonymous poster hash: 6e229...7b8

[Gjest Iben]

Det er mange i dag som ender opp alene, både av kvinner og menn, men på ingen måte behøver det å være noen katastrofe. Faktisk vil jeg påstå at lista over positive ting ved å være alene er vesentlig lengre enn lista over positive ting ved å være i et forhold. Det beste man kan gjøre er å innfinne seg med at man mest sannsynlig kommer til å ende opp alene, og heller forsøke å gjøre det beste ut av det (hvilket strengt tatt ikke behøver å være så vanskelig). Så får man heller se på det som en liten bonus dersom man mot formodning skulle ende opp med noen som kan tilføre ens liv noe yttereligere enn det man allerede har fra før av. Men å tro at noen andre kan "gjøre deg lykkelig" er oppskriften på ende opp i dårlige forhold som mer enn noe annet oppleves som et fengsel når det første forelskelsen går over.

Endret 4. august 2014 av evnukken

[Petra75]

Det er mange i dag som ender opp alene, både av kvinner og menn, men på ingen måte behøver det å være noen katastrofe. Faktisk vil jeg påstå at lista over positive ting ved å være alene er vesentlig lengre enn lista over positive ting ved å være i et forhold. Det beste man kan gjøre er å innfinne seg med at man mest sannsynlig kommer til å ende opp alene, og heller forsøke å gjøre det beste ut av det (hvilket strengt tatt ikke behøver å være så vanskelig). Så får man heller se på det som en liten bonus dersom man mot formodning skulle ende opp med noen som kan tilføre ens liv noe yttereligere enn det man allerede har fra før av. Men å tro at noen andre kan "gjøre deg lykkelig" er oppskriften på ende opp i dårlige forhold som mer enn noe annet oppleves som et fengsel når det første forelskelsen går over.

Det er jeg til dels enig i, men så var det dette med å ha noen til å pjuske en i nakken på søndagene, og en å dra på storbyferie med. Kan disse leies, tro?

[AnonymBruker]

Det er jeg til dels enig i, men så var det dette med å ha noen til å pjuske en i nakken på søndagene, og en å dra på storbyferie med. Kan disse leies, tro?

Javisst, men det er litt ulovlig..

Anonymous poster hash: b6d11...387

[Petra75]

Javisst, men det er litt ulovlig..

Anonymous poster hash: b6d11...387

Er det?

[Gjest Iben]

Det er jeg til dels enig i, men så var det dette med å ha noen til å pjuske en i nakken på søndagene, og en å dra på storbyferie med. Kan disse leies, tro?

Men er det å ha noen til å pjuske en i nakken på søndagsmorgen virkelig verdt det når man tenker på at prisen man betaler for det gjerne er at det meste av avgjørelser i livet skal måtte tas i plenum? Selv det å pjuske noen i nakken blir jo til en drakamp etterhvert:

"Kom og pjusk meg litt i nakken da."

"Nei, jeg er midt inne i et raid nå."

"Åh, alltid skal du..."

...og så er helvetet i gang, og man ender opp med kompromisser, kompromisser og atter kompromisser.

Ja, du kan leie noen til å utføre den type tjenester, og det gjelder sikkert noen å dra på storbyferie med også Hvor lettvint er ikke det i forhold til alternativet da?

Endret 4. august 2014 av evnukken

[AnonymBruker]

Det er mange i dag som ender opp alene, både av kvinner og menn, men på ingen måte behøver det å være noen katastrofe. Faktisk vil jeg påstå at lista over positive ting ved å være alene er vesentlig lengre enn lista over positive ting ved å være i et forhold. Det beste man kan gjøre er å innfinne seg med at man mest sannsynlig kommer til å ende opp alene, og heller forsøke å gjøre det beste ut av det (hvilket strengt tatt ikke behøver å være så vanskelig). Så får man heller se på det som en liten bonus dersom man mot formodning skulle ende opp med noen som kan tilføre ens liv noe yttereligere enn det man allerede har fra før av. Men å tro at noen andre kan "gjøre deg lykkelig" er oppskriften på ende opp i dårlige forhold som mer enn noe annet oppleves som et fengsel når det første forelskelsen går over.

Glemte jeg å nevne at jeg aldri har vært i noe forhold tidligere. Har i hvert fall lyst til å forsøke meg på et før jeg innefinner meg i at det å være alene ikke er så ille.

Akkurat nå, så er det ikke gøy å være alene. Lengter etter noen å dele livet med, og før jeg vet ord av det så er jeg plutselig for gammel for både det ene og det andre. Da vil jeg i hvert fall vite at jeg prøvde å ha et forhold før jeg ga opp og mener at alle menn er rasshøl som bare er ute etter sex.

Men, takk for svar.

Anonymous poster hash: 8e2c9...b04

[Petra75]

Men er det å ha noen til å pjuske en i nakken på søndagsmorgen virkelig verdt det når man tenker på at prisen man betaler for det gjerne er at det meste av avgjørelser i livet skal måtte tas i plenum? Selv det å pjuske noen i nakken blir jo til en drakamp etterhvert:

"Kom og pjusk meg litt i nakken da."

"Nei, jeg er midt inne i et raid nå."

"Åh, alltid skal du..."

...og så er helvetet i gang, og man ender opp med kompromisser, kompromisser og atter kompromisser.

Ja, du kan leie noen til å utføre den type tjenester, og det gjelder sikkert noen å dra på storbyferie med også Hvor lettvint er ikke det i forhold til alternativet da?

Dette går litt i perioder. Når det er lenge siden det har vært nakkepjusk, glemmer man bakdelene med å være i et forhold, og det er lett å ramle utpå. Så kommer man på det igjen noen måneder ute i forholdet, når det er for sent.

Når det er sagt - jeg så faktisk en "professional cuddler" på nett, så det finnes

Til TS - jeg har vært i et par forhold med menn jeg egentlig ikke har sett for meg en framtid med, og det er det ikke verdt. Noen er dessverre dømt til å være single, jeg tror jeg er en av dem også. Men heller det enn i et dårlig forhold

[AnonymBruker]

27 år gammer mann, aldri hatt kjæreste, men jeg er ekstremt sosialt unnvikende så ikke så veldig rart. Har noen jenter i omgangskretsen som er ekstremt sosialt utadvendte jenter(går ut to/tre ganger i uka og sjekker opp menn) som har slitt med å få kjæreste og tatt til takke med tullinger. Så tror nok enkelte jenter må jobbe en del for å få seg en god kjæreste, pluss ha en del flaks.

Anonymous poster hash: bf717...e02

[Meline37]

Jeg har det ganske likt som deg.

Jeg har ikke noe problem å finne en mann, men stor problemer med å beholde dei. Blir så fort betatt, men ingen vil ha meg. Så jeg er også dømt til å være alene. Dette er ingen trøst på noen måte, men er vel godt vi er flere i den samme synkende skipet.

Anonymous poster hash: 6e229...7b8

Jeg blir også så fort betatt. Det skjer ganske bang av og til. Får angst for å miste mannen. Helt grusomt.