Han skulle vente...

[AnonymBruker]

Er vel mest et hjertesukk og irritasjon over meg selv dette her. Men ganske skuffet også.

Traff en gutt rett over jul, kjente han litt fra før, og ble forelsket i han - og han i meg (sa han). Så skjedde det noe som gjorde at jeg "freaket" litt ut. Jeg ble gravid, og fortalte ingenting til han. Var redd for å lage dårlig stemning og stress så tidlig i relasjonen. Vi brukte kondom hver gang, så er ikke som at dette var min skyld men. Det skjedde likevel.

Ble dårlig og kvalm av graviditeten, og besemte meg med en gang for abort når jeg skjønte hva som var grunnen. Når dette skjedde, så trakk jeg meg helt unna denne gutten. Gikk noen uker før jeg fikk tatt abort, og det gikk en måned etterpå der jeg fremdeles blødde. Merket at jeg angret på at jeg ikke sa noe til han, og var redd for at han skulle bli sint på meg for at jeg holdt det skjult. Så jeg bare skjøv han unna. Tenkte jeg ville være alene til alt stresset og sånn med aborten hadde lagt seg for meg. Har vært en del ute og reist, og mye vekke i ferien, så har ikke sett han på lenge.

Men tingen er at han sa han ville vente på meg. Han visste ikke hvorfor jeg trengte tid, men han sa han elsket meg og ville vente et år om han måtte.

Nå over ferien har jeg lagt dette med aborten bak meg, og kjenner meg som meg selv igjen. Så spurte når han kom tilbake fra ferie, og avtalte å møtes. Sendte så litt meldinger om at jeg savnet han og sånn... men da svarte han ikke. Så jeg spurte rett ut om han hadde truffet en annen. Og det hadde han.

Kjenner at jeg er skikkelig lei og skuffet. Han sa han skulle vente på meg, men bare et par måneder senere så har han en annen jente.

Bare angrer på alt jeg gjorde her, ble bare helt feil alt sammen. Jeg ville bare skåne han fra det med aborten og det jeg slet med, og så trodde jeg det ville gå greit siden han ikke kunne tenke seg å møte en annen.

Bare føles som om han aldri egentlig kan ha likt meg så veldig. At han fant en bedre jente med en gang. :-(

Bare æsj... klarer ikke tenke noe bra om han lengre. Hvorfor skulle han si at han ville vente om han ikke mente det. Kanskje jeg hadde valgt å fortelle det hvis ikke. Skjønner at jeg ikke fikser å takle utfordringer så bra når jeg bare trekker meg unna, men han sa han ville vente. :-(

Hadde han virkelig elsket meg så hadde han vel ventet. Bare føler meg dum.

Anonymous poster hash: 47e38...6a4

[Xollern]

Det har gått over en måned uten kontakt? Du burde absolutt snakket om det med han, og du kan egentlig takke deg selv. Selvfølgelig gidder ingen å sitte å vente hvis man ikke hører noen ting. Da regner man med at man har blitt avvist på en "snill" måte

[Gjest stian86]

Er vel litt ris til egen ræv dette. Man kan ikke forvente at en annen person ska vente på deg til det passer deg. Så lær av dette og vær åpen og ærlig neste gang. Er ditt valg og ta abort, men han burde jo blitt informert. Og du kunne blitt støttet om du trengte det. Han hadde nok ikke planlagt og finne noen så fort. Men man sier ikke nei, og heller venter på noe som er så usikkert. Skjønner han ikke ventet på deg, for er sånn sjøl. Man kan ikke vente på et annet menneske til det passer den personen. Då går man videre, og det er dethan har gjort

[AnonymBruker]

Er vel litt ris til egen ræv dette. Man kan ikke forvente at en annen person ska vente på deg til det passer deg. Så lær av dette og vær åpen og ærlig neste gang. Er ditt valg og ta abort, men han burde jo blitt informert. Og du kunne blitt støttet om du trengte det. Han hadde nok ikke planlagt og finne noen så fort. Men man sier ikke nei, og heller venter på noe som er så usikkert. Skjønner han ikke ventet på deg, for er sånn sjøl. Man kan ikke vente på et annet menneske til det passer den personen. Då går man videre, og det er dethan har gjort

Ja, jeg vet. Men han sa jo til meg at han ville vente. Hadde han sagt ifra om noe annet, så hadde det jo vært annerledes.

Og om man virkelig elsker noen, så er ikke et par måneder så lang tid vel?

Men men. Sånn kan det gå, har lært nå i hvert fall. Bare dumt at det ble som det ble.

Anonymous poster hash: 47e38...6a4

[dillyduzit]

Ja, jeg vet. Men han sa jo til meg at han ville vente. Hadde han sagt ifra om noe annet, så hadde det jo vært annerledes.

Og om man virkelig elsker noen, så er ikke et par måneder så lang tid vel?

Men men. Sånn kan det gå, har lært nå i hvert fall. Bare dumt at det ble som det ble.

Anonymous poster hash: 47e38...6a4

Om man virkelig elsker noen, virker en hel måned som et år.

[Britt Banditt]

Ja, jeg vet. Men han sa jo til meg at han ville vente. Hadde han sagt ifra om noe annet, så hadde det jo vært annerledes.

Og om man virkelig elsker noen, så er ikke et par måneder så lang tid vel?

Men men. Sånn kan det gå, har lært nå i hvert fall. Bare dumt at det ble som det ble.

Anonymous poster hash: 47e38...6a4

Når man har kjent hverandre i bare noen få måneder så er et par måneder lang tid å vente uten kontakt.. Dette er din egen skyld. Skjønner VELDIG godt at han ikke venta når han ikke engang visste hvorfor.

[AnonymBruker]

Når man har kjent hverandre i bare noen få måneder så er et par måneder lang tid å vente uten kontakt.. Dette er din egen skyld. Skjønner VELDIG godt at han ikke venta når han ikke engang visste hvorfor.

Kjente hverandre fra før vi begynte å date... men jeg forstår hva dere sier, og er vel egentlig enig.

Anonymous poster hash: 47e38...6a4

[Saxomophon]

Er vel mest et hjertesukk og irritasjon over meg selv dette her. Men ganske skuffet også.

Traff en gutt rett over jul, kjente han litt fra før, og ble forelsket i han - og han i meg (sa han). Så skjedde det noe som gjorde at jeg "freaket" litt ut. Jeg ble gravid, og fortalte ingenting til han. Var redd for å lage dårlig stemning og stress så tidlig i relasjonen. Vi brukte kondom hver gang, så er ikke som at dette var min skyld men. Det skjedde likevel.

Ble dårlig og kvalm av graviditeten, og besemte meg med en gang for abort når jeg skjønte hva som var grunnen. Når dette skjedde, så trakk jeg meg helt unna denne gutten. Gikk noen uker før jeg fikk tatt abort, og det gikk en måned etterpå der jeg fremdeles blødde. Merket at jeg angret på at jeg ikke sa noe til han, og var redd for at han skulle bli sint på meg for at jeg holdt det skjult. Så jeg bare skjøv han unna. Tenkte jeg ville være alene til alt stresset og sånn med aborten hadde lagt seg for meg. Har vært en del ute og reist, og mye vekke i ferien, så har ikke sett han på lenge.

Men tingen er at han sa han ville vente på meg. Han visste ikke hvorfor jeg trengte tid, men han sa han elsket meg og ville vente et år om han måtte.

Nå over ferien har jeg lagt dette med aborten bak meg, og kjenner meg som meg selv igjen. Så spurte når han kom tilbake fra ferie, og avtalte å møtes. Sendte så litt meldinger om at jeg savnet han og sånn... men da svarte han ikke. Så jeg spurte rett ut om han hadde truffet en annen. Og det hadde han.

Kjenner at jeg er skikkelig lei og skuffet. Han sa han skulle vente på meg, men bare et par måneder senere så har han en annen jente.

Bare angrer på alt jeg gjorde her, ble bare helt feil alt sammen. Jeg ville bare skåne han fra det med aborten og det jeg slet med, og så trodde jeg det ville gå greit siden han ikke kunne tenke seg å møte en annen.

Bare føles som om han aldri egentlig kan ha likt meg så veldig. At han fant en bedre jente med en gang. :-(

Bare æsj... klarer ikke tenke noe bra om han lengre. Hvorfor skulle han si at han ville vente om han ikke mente det. Kanskje jeg hadde valgt å fortelle det hvis ikke. Skjønner at jeg ikke fikser å takle utfordringer så bra når jeg bare trekker meg unna, men han sa han ville vente. :-(

Hadde han virkelig elsket meg så hadde han vel ventet. Bare føler meg dum.

Anonymous poster hash: 47e38...6a4

Veien til helvete er brolagt med gode hensikter.

[AnonymBruker]

Han ventet, men så fant han noe bedre i ventetiden. Du kan ikke forvente at folk skal bli gående på gress i uavklart tid.

Anonymous poster hash: c7034...071

[AnonymBruker]

Hadde dere virkelig elsket hverandre ville det vært naturlig å snakke sammen om graviditet og evt abort også, som med andre vanskeligheter i livet.

Det var et ferskt forhold, og selv om det var mye følelser så var ikke fundamentet sterkt enda, og dere var fortsatt i bli kjent-fasen. Da stengte du ham ute av livet ditt for et par måneder, og forholdet ble sårbart og det dukket opp en annen. Nå har det blitt slik, men ingenting er skrevet i stein. Det er ikke sikkert hun er bedre enn deg, men han har nok tvilt på dine følelser.

Anonymous poster hash: a72c7...d20

[Laughter]

Siden alle gir deg så harde kommentarer vil jeg bare fortelle deg at det kommer frem at du hadde gode hensikter, og at du er flink til å ta til deg de negative tilbakemeldingene. Jeg håper du kommer deg videre uten altfor mye anger. Ellers står du jo fritt til å sende ham en melding og forklare hva som skjedde, uten at det betyr at du vil stjele ham tilbake av den grunn:) Lykke til!

[Gjest Heartbeat]

Han ventet vel, men fant dessverre noe annet i mellomtiden Klem til deg

[AnonymBruker]

Siden alle gir deg så harde kommentarer vil jeg bare fortelle deg at det kommer frem at du hadde gode hensikter, og at du er flink til å ta til deg de negative tilbakemeldingene. Jeg håper du kommer deg videre uten altfor mye anger. Ellers står du jo fritt til å sende ham en melding og forklare hva som skjedde, uten at det betyr at du vil stjele ham tilbake av den grunn:) Lykke til!

Takk for det. Jeg gjorde faktisk som du sa... jeg sendte han en melding og forklarte. Tenkte jeg burde si hvorfor jeg gjorde som jeg gjorde, det var jo ikke fordi jeg ikke likte han, sånn som han tydeligvis har trodd. Han sier han bryter med hun andre jenten hvis jeg vil gi han en ny sjanse... så nå blir det vel kanskje litt sånn at jeg "stjeler" han tilbake i så fall. :-/

- TS

Anonymous poster hash: 47e38...6a4