Er det min feil?

[AnonymBruker]

Er samboer med 15 år eldre mann og vi har 3 barn fra 8 til 20 år. Traff mannen min når jeg var 18 han 32. Siste årene har det ikke vært følelser fra min side men holder ut

delvis pga barna. Vi er uenige og ulike i forhold til mange ting og krangler ofte. Er også redd for å gå fra det trygge livet med god økonomi osv. Har ikke hatt sex på 2 år og bor på separate soverom. Har snakket med mannen min om de manglende følelsene mine of foreslått terapi noe han ikke vil. Har også luftet å flytte fra hverandre men da truer han med barnefordeling ol. Han er ellers den typen som legger lokk på følelsene og vil ikke prate om problemene. Føler meg som en tikkende bomme... Er ofte sur og gretten hjemme og føler meg som et uhyre fordi jeg ikke bare flytter fra ham så han kan finne seg en ny dame (og jeg ny mann). Har nylig vært på ferie i 14 dager og jeg er nedafor og deprimert fordi ferien føltes så mislykket. Går hele tiden og tenker at jeg ikke er lykkelig med ham men er SÅ feig og gruer meg virkelig til å gjøre noe med livet utg sv redsel for å gjøre noe galt. Er det noen med lignende erfaringer som vil dele?

Anonymous poster hash: ec794...dd5

[AnonymBruker]

Hopp i det og gå fra ham. Når han ikke vil få hjelp eller vil kommunisere så er det beste løsning for dere alle i det lange løp.

Anonymous poster hash: d024f...0ef

[AnonymBruker]

Alt nytt og alle overganger er pr definisjon vanskelige. Vi mennesker er bygd slik. Vanens makt er stor.

Du er allerede på vei ut og ingenting kommer sannsynligvis til å stoppe det. Bruddet kan skje i morgen eller det kan ta fem lange og utilfredsstillende år til. Ditt valg.

Lykke til !

Anonymous poster hash: 7c6a1...79e

[Berit]

Eller kanskje dere begge kan finne tilbake til hverandre igjen? Virker som det er begge som ikke prøver å være god, blid, hensynsfull mot den andre. Hva hvis han ble oppmerksom på dine behov, og hva hvis du var mer blid så han fikk lyst til å prøve?

Følelsene har vært der en gang. Tror da i mange tilfeller du vil lettere finne lykken der du var en gang, enn å søke den på nytt. Du finner kanskje en stor lykke på begynnelsen av noe nytt, men så visner de følelsene også.

Det viser seg ofte at ekteskap nr 1 var vel så godt allikevel i det lange løp. Men selvfølgelig ikke alltid. Er det ingenting som kan gjøre at du får følelser for han igjen? Dere har tross alt 3 barn sammen og har helt sikkert delt mye godt sammen.

Lykke til med det du vil gjøre

[AnonymBruker]

Er samboer med 15 år eldre mann og vi har 3 barn fra 8 til 20 år. Traff mannen min når jeg var 18 han 32. Siste årene har det ikke vært følelser fra min side men holder ut

delvis pga barna. Vi er uenige og ulike i forhold til mange ting og krangler ofte. Er også redd for å gå fra det trygge livet med god økonomi osv. Har ikke hatt sex på 2 år og bor på separate soverom. Har snakket med mannen min om de manglende følelsene mine of foreslått terapi noe han ikke vil. Har også luftet å flytte fra hverandre men da truer han med barnefordeling ol. Han er ellers den typen som legger lokk på følelsene og vil ikke prate om problemene. Føler meg som en tikkende bomme... Er ofte sur og gretten hjemme og føler meg som et uhyre fordi jeg ikke bare flytter fra ham så han kan finne seg en ny dame (og jeg ny mann). Har nylig vært på ferie i 14 dager og jeg er nedafor og deprimert fordi ferien føltes så mislykket. Går hele tiden og tenker at jeg ikke er lykkelig med ham men er SÅ feig og gruer meg virkelig til å gjøre noe med livet utg sv redsel for å gjøre noe galt. Er det noen med lignende erfaringer som vil dele?

Anonymous poster hash: ec794...dd5

Ja, hva skal vi kalle dette for noe da?? Truer med barnefordeling??? Er ikke det rett og rimelig at vil ta sitt ansvar mtp. barna?, eller er du redd for at det ikke dumper inn nok kr på konto hver mnd i form av barnebidrag, barnetrygd og andre tygdegoder??

Synes du rett og slett bare skal flytte ut alene jeg, virker for meg som han bedre forutsetninger til å ta vare på barna uansett.

Gå å lev ut ditt tapte ungdomsliv alene nå!

Anonymous poster hash: 09efe...55a

[AnonymBruker]

Ta her. Truer med barnefordeling var litt feil formulert. Han er ikke samarbeidsvillig om barna ; feks sier han at da skal han ha barna, han greier ikke halv omsorgrett osv. Jeg gruer meg bare slik for å lage uhygge! Hadde vi bare kunnet gjort det smidig og greit for alles beste . Vet desverre ikke om vi kan finne tilbake til hverandre nei. Har hatt det slik i minst 10 år. Av og til skulle jeg ønsket at han bare sa at jeg skulle flytte. Barna ser nok at vi sliter men jeg vet ikke hvordan de vil reagere om jeg flytter. Så er det den økonomiske biten.. Har ikke god inntekt og kan få problemer her..

Anonymous poster hash: ec794...dd5

[AnonymBruker]

Ta her. Truer med barnefordeling var litt feil formulert. Han er ikke samarbeidsvillig om barna ; feks sier han at da skal han ha barna, han greier ikke halv omsorgrett osv. Jeg gruer meg bare slik for å lage uhygge! Hadde vi bare kunnet gjort det smidig og greit for alles beste . Vet desverre ikke om vi kan finne tilbake til hverandre nei. Har hatt det slik i minst 10 år. Av og til skulle jeg ønsket at han bare sa at jeg skulle flytte. Barna ser nok at vi sliter men jeg vet ikke hvordan de vil reagere om jeg flytter. Så er det den økonomiske biten.. Har ikke god inntekt og kan få problemer her..

Anonymous poster hash: ec794...dd5

Det er ditt problem og ikke han sitt! Hvor lenge skal du egentlig bruke han som sugardaddy? Stakkars mann...og stakkars barn!

Kynisk å bli i et forhold kun for penga sin del!

Anonymous poster hash: 09efe...55a

[AnonymBruker]

Ta; Det føler jeg også blir helt feil. Er også det at han er så lite samarbeidsvillig i fht å få et smidig brudd på en måte. Har hele tiden dårlig samvittighet og etter ferieturen som var skikkelig lei er jeg vondt i magen hele tiden. Går ikke inn på ferien men fikk meg bare enda mer overbevist om at jeg er ferdig med han.

Anonymous poster hash: ec794...dd5

[AnonymBruker]

Du må selv avgjøre hva du er villig til å ofre eller jobbe for, for å bli der du er.

Men om dere skiller lag, kan det hende du frigjør energi, pågangsmot og kapasitet til å jobbe mer/tjene bedre enn du gjør i dag. Har du deltidsjobb, prøver du å få 100% stilling, evt. to deltidsjobber. Redusert bostandard med en mindre leilighet evt beliggende i et strøk der boligprisene er lavere er uvant, men hvis nabolag og naboer er koselige, trenger det ikke representere dårligere livskvalitet i det hele tatt! Tenk out of the box, mulighetene er nok fler og bedre enn du frykter.

Husk at det er et dyrekjøpt valg å leve ulykkelig, år etter år. Jo senere du bryter ut, jo mer tid har du mistet ift et annet og lykkeligere liv.

Jeg forutsetter når jeg skriver som jeg gjør, at dere har prøvd å få dette til å fungere i mange år uten å lykkes. Mannen vil ikke forsøke terapi, og dere krangler ofte. Det er nedbrytende og ikke et godt miljø for barna heller. At du bare var tenåring da dere ble sammen, får meg også til å tenke at dere har vokst fra hverandre ettersom du nå er en voksen kvinne og sånn sett er "en helt annen" enn du var da dere ble kjærester.

Anonymous poster hash: 9905b...6e6

[AnonymBruker]

Jeg har lenge innsett dette mens mannen min er av en annen "skole" og mener mye må ofres for barna og familien. Han overser mine problemer og forsøk på å ta det opp, føler jeg holder på å bli gal av og til. Ofte sukker han og sier: " nå er det påan igjen" e.l når jeg prøver å ta opp det jeg føler. Føler snart det er meg det er noe galt med.

Anonymous poster hash: ec794...dd5

[AnonymBruker]

Han har ikke enerett på å definere hva du skal gjøre eller hva "offer for barn og familie" skal innebære. Ei heller skal han sette premissene for hva som skal snakkes om og ikke. Du er ikke en tenåring som han kan legge premisser for lengre. Kanskje du må jobbe litt for å bryte ut av rollen som den som hører på og tildels adlyder den eldre og erfarne mannen han en gang var. Evt. bryter du ut av både den rollen og rollen som hans samboer/ektefelle. Det er ikke noe galt med deg, etter det jeg kan lese ut av denne tråden.

Anonymous poster hash: 9905b...6e6

[AnonymBruker]

Takk for innspill til tråden og velkommen til flere!

Anonymous poster hash: ec794...dd5