AnonymBruker Skrevet 3. august 2014 #1 Skrevet 3. august 2014 Jeg forstår ikke dette. Min mann elsker barnet sitt, men hater visstnok eksen. Barnet deler jo mye med moren og er jo skapt av begge. Barnet er en kopi eller produkt av foreldrene, så hvordan kan man da hate eksen som var med på å skaoe det man elsker? Jeg skjønner ikke dette her. Hvis jeg hater noen, og med godgrunn, vil jeg verken ha noe med den personen eller den personens nærmeste. I tillegg bærer ikke en mann på barnet i 9 måneder, så hvordan kan de føle seg så knyttet når de knapt har vært tilstede? Faker de kjærlighet? Anonymous poster hash: 0bcec...b05
Dricka Skrevet 3. august 2014 #2 Skrevet 3. august 2014 Man har jo en gang elsket barnets mor en gang i tiden.. Man kan jo ikke hate sitt eget barn selvom man hater moren, det funker jo ikke. Stakkars barn om det skulle være sånn at man automatisk hatet barnet sitt på grunn av et brudd 5
Gjest Awzm me Skrevet 3. august 2014 #3 Skrevet 3. august 2014 Fordi det er eksen som eventuelt såret han, og ikke ungen? Ungen er en han har sett vokse opp, vært med på å oppdra, han gir nok langt faen i et moren deler gener med ungen. Om jeg misliker et menneske så misliker jeg ikke hele familien til vedkommende, så barnslig er jeg ikke 4
Wiola Skrevet 3. august 2014 #4 Skrevet 3. august 2014 Jeg forstår ikke dette. Min mann elsker barnet sitt, men hater visstnok eksen. Barnet deler jo mye med moren og er jo skapt av begge. Barnet er en kopi eller produkt av foreldrene, så hvordan kan man da hate eksen som var med på å skaoe det man elsker? Jeg skjønner ikke dette her. Hvis jeg hater noen, og med godgrunn, vil jeg verken ha noe med den personen eller den personens nærmeste. I tillegg bærer ikke en mann på barnet i 9 måneder, så hvordan kan de føle seg så knyttet når de knapt har vært tilstede? Faker de kjærlighet?Anonymous poster hash: 0bcec...b05 Fordi det er to forskjellige personer, og fars-instinktet kommer inn. Barnet er en del av noe faren har vært med på å skape. 2
AnonymBruker Skrevet 3. august 2014 #5 Skrevet 3. august 2014 Så barnslig er nok jeg, for når en person saboterer og nesten tar livet av ens egen søster, da hater du både den personen og resten av pakket, det er i hvertfall mye negativt som slår inn av følelser når petsones søsken blir nevnt. Dette er ikke et uvanlig fenomen. Bedre om han innrømmer at han ble såret da, eller at hanvar glad i henne, heller enn å si at han hater henne og visste at han ikke elsket henbe den dagen hun sa at hun var gravid. Tror de var sammen i 4 måneder. Anonymous poster hash: 0bcec...b05
Gjest Awzm me Skrevet 3. august 2014 #6 Skrevet 3. august 2014 Så barnslig er nok jeg, for når en person saboterer og nesten tar livet av ens egen søster, da hater du både den personen og resten av pakket, det er i hvertfall mye negativt som slår inn av følelser når petsones søsken blir nevnt. Dette er ikke et uvanlig fenomen. Bedre om han innrømmer at han ble såret da, eller at hanvar glad i henne, heller enn å si at han hater henne og visste at han ikke elsket henbe den dagen hun sa at hun var gravid. Tror de var sammen i 4 måneder.Anonymous poster hash: 0bcec...b05 Forstår fremdeles ikke hva resten av familien har gjort for å få deg til å hate de, med mindre de har konspirert om å gjøre noe sånt sammen, tviler på at lille babyen gjorde det. 1
AnonymBruker Skrevet 3. august 2014 #7 Skrevet 3. august 2014 Det var et eksempel fra eget liv. Jeg holdrr meg langt unna de som har såret søstern min og ødelagt henne. Nevnes etternavnet grøsser jeg. Sånn er jo mange, og jeg står nok ikke høyt i kurs hvis noen feks. misliker faren min. Enkelte fedre har jo knapt et forhold til barna sine fordi de ikke hadde noe forhold til moren til barnet og ikke ønsket seg barn. Ikke har de sett mye til barna heller og når de først dukker opp, er det for penger. Det er bra for barna npr fedre føler kjærlighet for dem. Fet er jo kvinner som ikke ønsker barnet som feks er avkom av en voldtekt el. fordi mannen er en drittsekk. Jeg får meg ikke til å tro at han rrgelrett hater eksen sin. Barnet er jo knyttet til moren sin og sånn sett er jo fe begge knyttet med et sterkt bånd. Anonymous poster hash: 0bcec...b05
AnonymBruker Skrevet 3. august 2014 #8 Skrevet 3. august 2014 Det var et eksempel fra eget liv. Jeg holdrr meg langt unna de som har såret søstern min og ødelagt henne. Nevnes etternavnet grøsser jeg. Sånn er jo mange, og jeg står nok ikke høyt i kurs hvis noen feks. misliker faren min. Enkelte fedre har jo knapt et forhold til barna sine fordi de ikke hadde noe forhold til moren til barnet og ikke ønsket seg barn. Ikke har de sett mye til barna heller og når de først dukker opp, er det for penger. Det er bra for barna npr fedre føler kjærlighet for dem. Fet er jo kvinner som ikke ønsker barnet som feks er avkom av en voldtekt el. fordi mannen er en drittsekk. Jeg får meg ikke til å tro at han rrgelrett hater eksen sin. Barnet er jo knyttet til moren sin og sånn sett er jo fe begge knyttet med et sterkt bånd.Anonymous poster hash: 0bcec...b05 Du skulle ha gått på sommerskole du. Anonymous poster hash: f696b...f44 3
AnonymBruker Skrevet 4. august 2014 #9 Skrevet 4. august 2014 Så barnslig er nok jeg, for når en person saboterer og nesten tar livet av ens egen søster, da hater du både den personen og resten av pakket, det er i hvertfall mye negativt som slår inn av følelser når petsones søsken blir nevnt. Dette er ikke et uvanlig fenomen. Bedre om han innrømmer at han ble såret da, eller at hanvar glad i henne, heller enn å si at han hater henne og visste at han ikke elsket henbe den dagen hun sa at hun var gravid. Tror de var sammen i 4 måneder.Anonymous poster hash: 0bcec...b05 Noen bruker ordet "hate" litt for lettvint, for andre ligger det mer bak ordet. Man har jo vært glad i den man har barn med en gang i tiden, og kanskje han savner henne innimellom og er lei seg for at de ikke er en familie. Tror det er veldig normalt, selv om man som regel etter ett brudd skjønner at det vil være for vanskelig å bli sammen igjen. Men innerst inne skulle man ønske man var sammen med den andre forelderen til barnet og at man hadde det fint sammen. Anonymous poster hash: 96999...2c9
ambolt Skrevet 4. august 2014 #10 Skrevet 4. august 2014 Fordi det er to forskjellige personer, og fars-instinktet kommer inn. Barnet er en del av noe faren har vært med på å skape. Ja, men TS har et poeng. Barnet er noe far og mor har skapt sammen. Det er logisk litt merkelig at man hater "kilden" men liker smaken av selve "vannet". Kanskje spesielt hvis barnet er lite. Det er rart, men for all del flott, å se at såpass mange barnepar som går fra hverandre, får det til å fungere selv om de hater eller forakter hverandre. Kanskje felles barn gjør at man etterhvert tvinges til å forholde seg til den andre, og dermed hate litt mindre.
ambolt Skrevet 4. august 2014 #11 Skrevet 4. august 2014 Men innerst inne skulle man ønske man var sammen med den andre forelderen til barnet og at man hadde det fint sammen. Anonymous poster hash: 96999...2c9 Tror ikke alle føler det på denne måten akkurat. Spesielt ikke hvis de har møtt en ny partner som de opplever som mye bedre på alle måter bortsett fra akkurat det faktum at barnets far/mor er en annen.
QBee Skrevet 4. august 2014 #12 Skrevet 4. august 2014 Unger er da ikke en kopi av foreldrene, selv om de kan ha noen trekk felles. Aldri hatt en svigermor du ikke likte? 😜 3
AnonymBruker Skrevet 4. august 2014 #13 Skrevet 4. august 2014 Kjenner det provoserende at han overhøvler henne bak hennes rygg, for han var voksen nok til å ha sex, da er man voksen nok til å bli far. Det gjør ikke meg noe blidere av at han snakker nedlatende om henne. Også kommer han og sier" jeg vil alltid gjøre alt for våre barn også". Er det der kjærlighet så vet jeg ikke helt om jeg vil ha barn. Takler ikke tomme ord. Får håpe det blir bedre.Anonymous poster hash: 0bcec...b05
AnonymBruker Skrevet 4. august 2014 #14 Skrevet 4. august 2014 Nja, jeg er i grunn glad i svigermor og behandler henne med all respekt. Ikke alt vi er enige om, men vi har det til felles at vi er glade i sønnen hennes. Hun er viktig fir han og samtidig da viktig for meg.Anonymous poster hash: 0bcec...b05
AnonymBruker Skrevet 4. august 2014 #15 Skrevet 4. august 2014 Så hvis mannen du fikk barn med såret deg kraftig og du hatet han. Ville det gått utover barnet dere hadde sammen?! Barnet er tross alt et avkom av denne mannen evnt! Nei jeg syns det hadde blitt heilt feil om han skulle hatet sitt eget barn for noe eksen gjorde, selv om jeg skjønner teorien om det med tanke på andre. Men barnet er like mye hans avkom som hennes! Og det er et barn, barnet har ikke gjort noe som helst. Fedre elsker også barnet sitt. Anonymous poster hash: 1c2e4...8e1
skruf Skrevet 4. august 2014 #16 Skrevet 4. august 2014 Du høres jaggu meg ut som litt av ei stemor som ikke skjønner hvorfor mannen din elsker barnet sitt! Herlighet. 2
Gjest BettyBoop Skrevet 4. august 2014 #17 Skrevet 4. august 2014 Det var et eksempel fra eget liv. Jeg holdrr meg langt unna de som har såret søstern min og ødelagt henne. Nevnes etternavnet grøsser jeg. Sånn er jo mange, og jeg står nok ikke høyt i kurs hvis noen feks. misliker faren min. Enkelte fedre har jo knapt et forhold til barna sine fordi de ikke hadde noe forhold til moren til barnet og ikke ønsket seg barn. Ikke har de sett mye til barna heller og når de først dukker opp, er det for penger. Det er bra for barna npr fedre føler kjærlighet for dem. Fet er jo kvinner som ikke ønsker barnet som feks er avkom av en voldtekt el. fordi mannen er en drittsekk. Jeg får meg ikke til å tro at han rrgelrett hater eksen sin. Barnet er jo knyttet til moren sin og sånn sett er jo fe begge knyttet med et sterkt bånd. Anonymous poster hash: 0bcec...b05 det du sier nå gir absolutt ingen mening. 1
Gjest BettyBoop Skrevet 4. august 2014 #18 Skrevet 4. august 2014 Ja, men TS har et poeng. Barnet er noe far og mor har skapt sammen. Det er logisk litt merkelig at man hater "kilden" men liker smaken av selve "vannet". Kanskje spesielt hvis barnet er lite. Det er rart, men for all del flott, å se at såpass mange barnepar som går fra hverandre, får det til å fungere selv om de hater eller forakter hverandre. Kanskje felles barn gjør at man etterhvert tvinges til å forholde seg til den andre, og dermed hate litt mindre.hva så? Hva om han ble far etter et ons, skulle han automatisk føle kjærlighet ovenfor dama kun fordi det ble et barn ut av det? Ja dama har skvist mennesket ut av kroppen sin men likevel er batnet et eget individ og moren er et individ. Unger velger ikke å bli født, så følelsene for mora trenger ikke samsvare med følelsene for barnet. Det er bare tullete å mene.
AnonymBruker Skrevet 4. august 2014 #20 Skrevet 4. august 2014 Ok. Jeg som har et overromantisk forhold til familieliv. Men takk for svar! Jeg ser at fedre elsker barn de har hatt en del med å gjøre, sett vokse opp, men forstår ikke heltden overvelmende kkjærligheten for et barn man knapt har vært sammen med. Og i tillegg når man føler så mye hat mot barnets mor. Fikk svar på det jeg lurte på. Anonymous poster hash: 0bcec...b05
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå