Flere guttemammaer som føler at de ikke strekker helt til?

[AnonymBruker]

Og da tenker jeg først og fremst på interesser og lek. Guttene mine er fremdeles svært små (1 og 3 år) men jeg ser jo at svært feminine meg har svært lite til felles med mine barn. Det går i kranbiler og tauebiler, traktorer og dumpere, dinosaurer, chima lego og spiderman. Det aller morsomste er å ommøblere sofaen til ridderborg, å bli løftet og bært for å leke fly eller slå kollbøtter, få sitte på bjørnen (altså meg eller far) og så videre. Mannen min er svært leken og leker gjerne, men jeg gidder altså ikke å sitte å vræle "argh! og uæææh!" med plastdinosaurer eller actionfigurer i mer enn to minutter.

Venninnen min har to småjenter på samme alder, og de er jo bare så skjønne!! Kan sitte og leke duplo lego i timevis, de vil bare bygge opp og lage det fint med bondegårder, butikker osv, mens med mine gutter så er det å bygge opp max èn etasje før DINOSAURENE KOMMER UÆÆÆH!!"

Føler nå en klar favorisering av far, fordi jeg ikke orker å leke villmann hele tiden. Jeg sitter gjerne og leker med tretogbane, lego og så videre, men den der voldsomme leken gidder jeg bare ikke å ta del i. Jeg vet allerede at jeg leker langt mer med barna enn hva gjennomsnittlige foreldre gjør, men det er jo fordi jeg selv trives med det... men altså bare til en viss grad Og i dag så var vi på teknisk museum og eldste ble så fascinert over roboter og andre tekniske duppeditter, faren var også fascinert over dette. Så de kjøpte seg en bok om roboter som de begge storkoste seg med i kveld, jeg synes slike ting er døregnde kjedelige så jeg følte meg nesten litt utenfor

Noen som kjenner seg igjen? Dette er ganske så sårt for meg

Anonymous poster hash: bb1bd...4af

[AnonymBruker]

Bare for å si det: Slett ikke alle småjenter er som venninnen din sine jenter;)

Min datter er høylytt, bråkete, vimsete, liker å leke med traktor og biler, klatrer i trær, tryner på sykkel og durer i vei. Full fart og lyden på topp. Hun er glad og lykkelig, og vet du hva? Hun er et lite menneske, akkurat som dine gutter, som skal finne seg selv, teste ut, ha favorittleker, være i endring og gjøre det de liker. Ingen barn er bare gutter eller bare jenter. De er barn med personligheter i utvikling.

Det er ikke alt med min datters påfunn og interesser jeg deltar i med like stor entusiasme. Det er lov det:)

Min utfordring til deg er: Finn sider ved personligheten til guttene dine som du kan relatere deg til. Eller kanskje du har en interesse som guttene kan inkluderes i?

Du trenger ikke like alle lekene eller dele entusiasmen over borger og fort. Kanskje du kan bidra på andre arena og det er jeg helt sikker på at du gjør:)

Anonymous poster hash: 3de82...f0f

[Hundejente]

Jeg har det på samme måte, bortsett fra at jegegentlig synes alle former for småbarnslek er dørgende kjedelig. MEN, jeg prøver jo å engasjere meg for min sønns skyld og være fly i stua og sitte i sandkassa og grave.

Så jeg skjønner ikke helt hvorfor du klager på at det er sårt, for det er jo helt opp til deg. Du har lov til å synes det er drittkjedelig, men om du synes det er veldig sårt at de favoriserer faren, er det jo enkelt og greit å engasjere seg mer i det gutta liker og gjøre deg mer interessant, selv om du selv synes det er kjedelig.

[AnonymBruker]

Noen som kjenner seg igjen? Dette er ganske så sårt for meg

Anonymous poster hash: bb1bd...4af

Egentlig ikke! Jeg har barn av begge kjønn, og her er det datteren som er den fysiske, og sønnen som er den ettertenksomme.

Mannen og jeg har ulike styrker, og jeg kunne aldri lekt med dukker, eller lekt med biler og lego i timesvis.

Men jeg forteller historier om fantasifigurer (barna kommer med tips til handing).

Vi kan også bygge fort, dra på fisketur, lese, synge, leke gjemsel og boksen går, leke i sandkassen, bake, lage mat osv.

Teknisk museum elsker jeg, det samme med naturhistorisk museum.

Mannen er mer praktisk, og tar dem med på snekring, spikking, fysiske aktiviteter (sykling) osv.

Vi utfyller hverandre på det kreative og det fysiske.

Gjør det du kan for guttene dine.

Voldsom lek er greit, men ikke hele tiden, og da kan du komme mer på banen.

Anonymous poster hash: 72853...fe9

[AnonymBruker]

Nei, ikke på den måten. På denne måten føler jeg at det går greit, selv om bøkene vi leser gjerne handler om dinosaurer, promping, og gravemaskiner i stedet for prinsesser. Men jeg bruker bøkene vi leser om til å snakke med han om det ute når vi ser ting vi har lest om. Prøver å engasjere meg. Det eneste jeg synes er litt "synd" med at jeg ikke har en jente er at jeg ikke kan dolle ham opp med neglelakk, hårbøyler etc i like stor grad som man kunne gjort med en jente. Jeg tror nok dine hadde favorisert deg også om du hadde prøvd å engasjere deg litt mer.

Anonymous poster hash: 515b1...427

[AnonymBruker]

Er selv far til en femåring, og rollelek kan være et skikkelig ork. Det er i seg selv dritkjedelig for en voksen å sitte på gulvet og leke tyv og røver med Playmo, eller bestille is i den fiktive iskioskien i time etter time.

Men det er utrolig givende når man ser forbi dette, og heller fokuserer på hva gutten får ut av det: se gleden i øynene hans når leken tar en vending han virkelig liker. Å observere hvordan fantasien hans jobber på høygir, og vite at denne verdenen som han lever seg inn i får jeg lov til å være med i.

Det er fantastisk, og noe av det som gjør det ekstra flott å være foreldre.

Jeg gjør min "plikt" som far med glede, og gidder ikke engang reflektere over at leken ikke passer meg og mine forventinger.

Anonymous poster hash: 4b4a5...0e5

[ViljaH]

Nå måtte jeg le, det er veldig sånn her også med to gutter på 2 og 5. Og jeg som ikke er spesielt interessert i dumpere og gravemaskiner... jeg prøver å dra dem over i noe jeg kan trives med også, tegne og male, lego byggeprosjekter, bake og lage mat, jobbe i hagen med planter. Og så gjør jeg litt for deres skyld, som sandkasse osv. Jeg tror trikset er å få dem med på ting alle liker. Jeg synes dinosaurer er gøy da, og lego. Jeg ser for meg at jeg ville vært mye mer inne i leken med en datter...

[AnonymBruker]

Jeg har fire jenter som nå begyner å bli litt store, og jeg kan love deg at jeg også føler jeg ikke alltid strekker til!

Jeg får høre støtt og stadig at jeg ikke skjønner noen ting, og selv om de to eldste har samme hobby som jeg hadde som ung, så er livene våres ellers ganske forskjellig.

MEN jeg er tante til en gutt, og han og jeg er veldig like i tenkemåte. Han har selvfølgelig interesser jeg ikke har noe erfaring med, men tror det handler mye om hvordan man tenker og oppfatter ting.

Jeg har et veldig godt forhold til jentene mine, men det er ikke alltid jeg forstår meg på dem

Anonymous poster hash: 0c967...ded

[AnonymBruker]

TS her, takk for mange fine svar

Ja, jeg må finne ting hvor jeg kommer mer på banen. Har alltid vært veldig tilstedeværende men har de siste ukene følt at jeg bare melder meg ut nå og da når ting blir altfor guttete. Er nok bortskjemt med en særdeles tilstedeværende ektemann/pappa også, så jeg har mye å "konkurrere" med skal dere vite Eldste syns jo det er veldig stas med baking, modelleire og maling, det er jo områder som jeg også liker. Jeg liker jo lego, togbane og slikt også (er jo leken av meg) men er jo ikke så morsomt når alt bare skal kræsje og at det stadig kommer bjørner eller dinosaurer stupende inn for å angripe

Men du treffer jo spikeren på hodet AB 21:53, jeg må jo prøve å se forbi mine egne interesser og la være å forvente at jeg også skal kunne bli intellektuelt stimulert av å leke med en 1-åring og en 3-åring.... Selv om jeg egentlig bare forventer å ikke spy av kjedsomhet når ørn nummer ørten kommer og kræsjer inn i bondegården....

Anonymous poster hash: bb1bd...4af

[Tante-Sofie]

Jeg tenker at man i stor grad kan bestemme seg for å være interessert i det barna er interessert i.

[AnonymBruker]

Nå måtte jeg le, det er veldig sånn her også med to gutter på 2 og 5. Og jeg som ikke er spesielt interessert i dumpere og gravemaskiner... jeg prøver å dra dem over i noe jeg kan trives med også, tegne og male, lego byggeprosjekter, bake og lage mat, jobbe i hagen med planter. Og så gjør jeg litt for deres skyld, som sandkasse osv. Jeg tror trikset er å få dem med på ting alle liker. Jeg synes dinosaurer er gøy da, og lego. Jeg ser for meg at jeg ville vært mye mer inne i leken med en datter...

TS her.

Uff ja er noe med det. Har faktisk veldig lyst til at guttene skal ha en dukke, en dukkeseng og en dukkevogn. Men faren sier plent nei fordi han ikke vil at guttene skal ha jenteleker Samme med dukkehus og figurer. Føler egentlig at jeg blir litt skviset ut, men er jo sikkert bare dumt å kjøpe noe som guttene kanskje ikke liker uansett.

Anonymous poster hash: bb1bd...4af

[Gjest brutal_mann]

Barnas far tar seg av det røffe og kule, så kan du ta deg av det nære og intime. Det er jo derfor to foreldre er best, fordi de utfyller hverandre. Lese på senga, synge for, sitte på fanget til, bake sammen med osv. For, jeg regner med at dine unger, som for så vidt alle andres unger, gjør annet en BÆNG KRÆSJ DINOSAURENE KOMMER.

Slik har jeg og mor til mine barn fordelt oss. Jeg har tatt meg av det å få selvstendige unger, hun har tatt seg av å lære dem å sette ord på følelser og annet fluffy shait.

[AnonymBruker]

Men faren sier plent nei fordi han ikke vil at guttene skal ha jenteleker

Hah, da er han jo ikke så fantastisk. Det er svært lite som er mer idiotisk enn foreldre som nekter ungene sine leker fordi det er jente- eller gutteleker. Noe så teit.

Anonymous poster hash: b4c3a...6ef

[AnonymBruker]

Barnas far tar seg av det røffe og kule, så kan du ta deg av det nære og intime. Det er jo derfor to foreldre er best, fordi de utfyller hverandre. Lese på senga, synge for, sitte på fanget til, bake sammen med osv. For, jeg regner med at dine unger, som for så vidt alle andres unger, gjør annet en BÆNG KRÆSJ DINOSAURENE KOMMER.

Slik har jeg og mor til mine barn fordelt oss. Jeg har tatt meg av det å få selvstendige unger, hun har tatt seg av å lære dem å sette ord på følelser og annet fluffy shait.

hehehe

Anonymous poster hash: bb1bd...4af

[AnonymBruker]

Hah, da er han jo ikke så fantastisk. Det er svært lite som er mer idiotisk enn foreldre som nekter ungene sine leker fordi det er jente- eller gutteleker. Noe så teit.

Anonymous poster hash: b4c3a...6ef

TS her.

Ja jeg skjønner ikke helt greia med å ikke ville la guttene leke med dukker og dukkevogner. Hva er det verste som kan skje, at de blir gode fedre? Og jeg trenger jo heller ikke å kjøpe noen utpreget rosa-dukke, finnes jo langt mer kjønnsnøytrale alternativer. Jaja, får vel ta en ny prat.

Anonymous poster hash: bb1bd...4af

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen i mye som blir skrevet her. Kanskje spesielt følelsen av å være "nest best". Jeg har en jente og en gutt og er uendelig glad i begge to. Noen ganger er det lett og leke sammen, andre dager er det litt mer utfordrende. Men de sier ofte at det er gøyest å leke med bestemor eller bestefar (de har begge jobbet i barnehage). De er flinke til å leke med barn og gjør ofte et poeng av at de vet mest om barn. Jeg er glad de har så godt forhold, virkelig. Men inni meg har jeg ofte den nest best-følelsen.

Anonymous poster hash: fdc21...d24

[Gjest Whitestripes]

Jeg har to gutter, og heldigvis at de var to, for da hadde de glede av hverandre, og lekte masse sammen da de var små. Jeg var alene med dem også, med en lite tilstedeværende far, så jeg måtte prøve å være både mor og far. Jeg fulgte opp skole, fotball og andre interesser de hadde, og det fikset jeg nok mye bedre enn far. Jeg var tross alt interessert i både fotball og rockemusikk, og det er ikke han. Dessuten er jeg førskolelærer og rågod på rollelek, så det var en fordel for meg.

Enig med de andre som sier at det er flott at du og far kan ha ulike roller og gjøre forskjellige ting sammen med barna. De kan og bør jo ikke bare leke herje-og smæsjelek, det bør være en balanse. Hvis de liker å bli lest for, høre fortellinger, tegne, male, være med å bake og lage mat, dra på bading eller tur i skogen, kan jo du ta deg av det.

[ViljaH]

Jeg har kjøpt dukke og et par klessett til mine gutter. Uten å spørre far. Så har de alternativet. Jeg har tro på å etablere normalen for dem, og med det sier jeg det er både normalt og greit at gutter steller babyer. Minstemann liker babyer og vi skifter bleie og koser med dukken Og nei, det er ikke dukken som evt gjør ham homofil

[AnonymBruker]

Men så gidd da. Det er jo sårt for deg nettopp fordi du ikke gidder!

Anonymous poster hash: 2ed99...760

[AnonymBruker]

Og da tenker jeg først og fremst på interesser og lek. Guttene mine er fremdeles svært små (1 og 3 år) men jeg ser jo at svært feminine meg har svært lite til felles med mine barn.

Men er det så rart?

Jeg kjenner få voksne mennesker som bruker bleier, drikker med sølekopp og snakker om bæsj. Selv ikke han jeg kjenner som er gastroenterolog.

På samme måte som at treåringen ikke er like oppdatert på lønnsforhandlinger, streik og hva som foregår på Gazastripen.

Venninnen min har to småjenter på samme alder, og de er jo bare så skjønne!!

Kan sitte og leke duplo lego i timevis, de vil bare bygge opp og lage det fint med bondegårder, butikker osv, mens med mine gutter så er det å bygge opp max èn etasje før DINOSAURENE KOMMER UÆÆÆH!!"

Gutter og jenter blir møtt med helt ulike holdninger og forventninger.

( Nei, det er ikke til å komme unna )

Jenter, født etter år 2005, blir kledt i gult, babyrosa, rosa, lyselilla, lilla og rødt,

mens gutter, født etter 2005, blir kledt i babyblått, brunt, svart, blått, grønt, osv.

Jentene blir fortalt fra før de starter i barnehagen at de er "skjønne, vakre, nydelige" og at de skal leke med prinser, prinsesser, blomster, ponnier, regnbuer og andre ufarlige ting.

Gutter blir fortalt fra før de starter i barnehagen at de er " tøffe, rampete, sjørøvere " og at de skal leke med dinosaurer, biler, pirater, solsystemet, osv.

Bare se hvilke gaver gutter vs jenter får til jul, bursdag, osv.

Gutter får i større grad fotball, basketballer, osv, mens jenter gjerne får sprettballer med en kattepus på, en gummiball med barbie-motiv, osv.

Ser du på utvalget av blant annet uteleker,

vil du se at utvalget av snowboard, skøyter, akebrett, rattkjelker, vanngevær, sparkesykler, hjelmer, osv. som er rettet mot guttebarn,

er langt større, videre og bedre enn utvalget for jentebarn.

(F.eks vil du finne 4-8 snowboard med et typisk "guttemotiv",

men bare ett, max to, snowboard med et typisk "jentemotiv"

Samme gjelder for ballspill, hjelmer, vanngevær og det meste annet)

Jentebursdagene er stort sett prinsessebursdager, mens guttene kan ha litt mer variert tema.

Eks:

Piratbursdag

Fotballbursdag

Guttene skal spille fotball, fekte som pirater, skyte med pil og bue, krype rundt og leke krig

Jentene skal ha teselskap, "bake cupcakes", kjøpe/lage mat og gå på ball.

Så: er det egentlig så rart at aktivitetsnivået er så ulikt?

Og i dag så var vi på teknisk museum og eldste ble så fascinert over roboter og andre tekniske duppeditter, faren var også fascinert over dette. Så de kjøpte seg en bok om roboter som de begge storkoste seg med i kveld, jeg synes slike ting er døregnde kjedelige så jeg følte meg nesten litt utenfor

Av og til kan man late som, gjøre ting av "sunn fornuft"

og av og til av ren plikt.

Jeg tror ikke at alle som får barn skal være fugleeksperter,

kunne ting om roboter, vite alt om astronomi, biologi og naturfag,

eller vite nøyaktig hvor mange meter det er til himmelen,

men jeg tror at man som forelder bør prøve å tilrettelegge for lek og læring.

Hvis man alltid svarer "vet ikke", trekker på skuldrene eller sier "spør noen andre" så stimulerer man ikke til videre læring og barna vil kanskje slutte å undre og stille spørsmål.

Og av og til så bare må man.

Som voksen må man sende inn selvangivelsen av og til

og av og til, så må man lese om roboter og rumpemelk fra Afrika.

Anonymous poster hash: 2b372...8e1