Venninner..

[AnonymBruker]

Jeg synes dette er litt vanskelig å snakke om og har ikke snakket med noen om det fordi jeg synes det er litt flaut blant annet. Mine barndomsvenninner, vi er/var vel 8 stk har helt og holdent det siste året konsekvent sluttet å invitere meg med på ting. Jeg snakker ca aldri med noen av de lenger og hver gang jeg prøver å spørre om vi skal finne på noe så får jeg "Ja, det hadde vært hyggelig kan si fra en dag det passer jeg!" Også hører jeg ikke noe mer fra de. Ser bare at de legger ut bilder av ting de gjør sammen hele tiden.. Har flere ganger forsøkt å "invitere meg selv med" selv om jeg synes det er litt ubehagelig det også, men jeg blir egentlig bare avvist. Har også spurt om det er noe som har skjedd, men det er det visst ikke.

Vi kommer fra et lite sted alle sammen og flere ganger jeg er hjemme og møter felles bekjente spør de alltid hvorfor jeg ikke er med mine venninner mer og om noe har skjedd. De sier at de ser masse bilder av dem sammen, men alltid uten meg. Jeg sier at vi ikke møtes så mye fordi jeg har en del å gjøre, men sannheten er jo at de faktisk ikke vil møte meg. Har sittet så mange ganger og grått fordi jeg er så lei meg pga dette og det begynner jeg å bli skikkelig lei av. Sitter nå igjen og gråter fordi jeg atter en gang ikke har hørt noe om at de skal på ferie sammen, uten meg. Dette får meg dessverre til å føle meg veldig liten og som om jeg ikke er verdt å henge med og jeg kjenner at det ødelegger for andre relasjoner fordi jeg ikke føler meg bra nok og at egentlig ingen vil være venn med meg. Merker jeg har blitt en mye mer innesluttet og sjenert person i løpet av det siste året, noe jeg synes er skikkelig kjipt.

Fordi jeg synes dette er veldig sårt å snakke om med andre venner så går jeg med en del tanker og usikkerhet som jeg aldri får snakket om med noen. Synes det er så trist at såkalte venner fryser ut en venn de har kjent i over 15 år.. Jeg blir invitert i bursdager, men vurderer å avstå fra dette også fordi jeg nesten føler at de MÅ invitere meg siden det er bursdager, men egentlig ikke vil.. Jeg synes dette er så kjipt og skulle ønske jeg bare kunne drite i det og gått videre og funnet nye venner, men synes det er så vanskelig å finne når man er litt "oppi årene". Noen som har tips til hva jeg kan gjøre? Føler jeg begynner å bli en skikkelig bitter person nå, og det er det siste jeg vil være

Anonymous poster hash: f0b93...61d

[AnonymBruker]

1) Hva mener du med "er hjemme"? Bor du ikke på hjemstedet, men er hos foreldrene dine?

2) Ville absolutt gått i bursdagen om jeg var deg, så får du sjansen til å ha det gøy med venninnene dine slik at du blir bedt med på noe nytt nestegang. Og om det bare er kjipt så kan du jo alltids prate med andre eller dra hjem.

Anonymous poster hash: de10e...88f

[AnonymBruker]

Er i samme situasjon som deg ts. Etter jeg flyttet til nærmeste by, har mange av de i vennegjengen sluttet å ta kontakt med meg. Blir aldri spurt om å være med på jentekvelder, fester, kino osv lengre. Det er alltid jeg som må kontakte dem, og spørre om vi skal finne på noe sammen. De er litt vanskelige å få med på ting da jeg alltid får svar som: "høres gøy ut", ja, jeg vil være med" og "ja, nå er det lenge siden jeg har sett deg". Og det blir med det. Ingen som spør noe om når eller tidspunkt.

Har ingen gode råd til deg ts, tenke bare jeg skulle fortelle min historie. Du er ikke alene

Anonymous poster hash: a421b...5ed

[Berit]

Har du en idè om hvorfor det er blitt slik?

Ville invitert de med på noe gøy. Kanskje laget middag eller laget til noe besøk/fest om kvelden. For å bli godt likt er det viktig at du hører på andre og f.eks ikke bare maser om ditt hele tiden. Alltid hyggelig å være med de som for det meste tar ting med godt humør, og ikke snakker negativt om andre. Ta selv initiativ til å be dem med på noe.

Endret 3. august 2014 av Berit

[AnonymBruker]

Spør dem rett ut hvorfor de ikke inviterer deg med.

Anonymous poster hash: 7abb7...f4b

[mara2012]

Jeg flyttet en stund selv vekk fra hjembygda og til en annen by, som forøvrig kun ligger 45min unna. Det var tydeligvis langt nok til at ingen orket å besøke meg lenger, det var alltid jeg som måtte ta initiativ og reise til de. Hvis du haf bodd borte en stund, er det ikke så rart omkkontakten dør ut litt..