En stadig vurdering om forholdet

[AnonymBruker]

Jeg er en dame på 47 som har vært sammen med mannen min i 13 år.

Jeg har en god inntekt, og mye mer fri i året enn han har. Vi bor i nord-norge pga jobben hans, og det har vi gjort i mange år, men jeg trives ikke så veldig med det. Er ikke et bra klima for meg, og det fører til at jeg er lite aktiv på vinteren pga helse.

Han har interesser som tar mye tid og penger, og det er liksom det vi må bruke sommeren på. Likevel reiser vi 1-2 ganger i året til utlandet, så totalt sett er det ok. Vi treffer også mange hyggelige folk gjennom hans interesse. Jeg har også min interesse, som det blir mindre tid til, fordi hans krever så mye. Om jeg skulle brukt sommeren på stevner som han gjør, ville vi ikke hatt ferie sammen, så min hobby har kommet i andre rekke. Ettersom han har holdt på med sin hobby siden han var tenåring, og jeg har holdt på med min i 10 år, er det liksom hans som har vunnet fram der.

Jeg kan få meg jobb innenfor min utdanning hvor som helst i verden, og føler jeg liksom sitter fast der nord pga han og hans jobb. Tiden går, og det er litt begrenset med tid til å utforske verden etterhvert.

Han er en type som må ha det på sitt vis, ellers blir det protester. Jeg har aldri skrevet noe innlegg her om vårt forhold, men nå ble jeg rett og slett oppgitt. Vi er på et stevne, og han har vært borte i flere timer. Jeg har vært i campingvogna pga dårlig vær. Jeg laget meg nudler, og akkurat da jeg skulle til å spise, kom han. Satte på nudler til han også, men fortsatte å spise selv. Det endte med at hans nudler brente seg fast i kasserollen, og han hadde visst forventet at jeg skulle springe til og fra for å følge med maten hans mens jeg spiste selv. Mens han bare slappet av på internett.

Han tok faktisk bilen, og dro herfra i sinne, sikkert for å straffe meg. Pga av fastbrente nudler. Mens jeg sitter her og lurer på hvor barnslig det går an å bli. Sånne ting får meg også til å lure på om jeg heller skulle utforske verden uten han, bruke de mange mulighetene jeg har til det, istedet for å sitte fast oppe i nord.

Det er ikke ofte slike ting skjer, stort sett er han både snill og grei, og vi har det generelt godt sammen gjennom alle år. Men NÅR slike barnslige ting oppstår begynner jeg å lure på hva jeg bruker livet mitt på.

Noen råd?

Anonymous poster hash: 1b166...11e

[AnonymBruker]

Må legge til at dette ikke er en enkelthendelse jeg reagerer på, men noe som skjer om noe går han imot. Enten det er små eller store ting.

Ellers, når han selv ikke er personlig involvert, er han en god støtte og en god partner.

Anonymous poster hash: 1b166...11e

[AnonymBruker]

Verden er stor og vel verdt å utforske!

Anonymous poster hash: 77a88...16e

[GammelKaktus]

Regner med det er mye du ikke har fortalt her og, så mitt råd er å ta utdannelsen din å få deg et jobb i et klima der du trives Du lever bare en gang, må gjøre det du har lyst til, ikke bare følge han

Så får heller han følge deg hvis han vil.

[tøydokka]

Nei, livet kan være så mye mer enn å sitte i en campingvogn og spise nudler med en egoistisk og gretten mann!

Du skriver ikke noe om i hvilken grad du har pratet med han om de tingene som plager deg. Det bør du selvsagt gjøre dersom du ikke har gjort det. Om han likevel er like hensynsløs, så ville jeg gått, og ikke sett meg tilbake!