Angst og medisiner - dine erfaringer?

[AnonymBruker]

Jeg har kun brukt vival ("anfallsmedisin" om jeg kan kalle det det). Problemet med det er at du blir "immun" etterhvert og må ha større doser. Du tar det oftere og oftere fordi det er en "enkel utvei" og du lærer deg ikke å leve med eller takle angsten på egenhånd. Det fungerer UTROLIG bra, spesielt de første gangene, men vil ikke anbefale det over tid. Man kan bli avhengig (det ble jeg) og du legger hele livet ditt i å vite at pillene alltid er der (og så kommer den dagen legen sier nei til mer...).

Har ikke erfaring med å gå på angstdempende over tid, men lurer egentlig på det samme selv. Har egentlig ikke lyst, men blir jeg singel eller hvis mamma dør er jeg sjanseløs.

Anonymous poster hash: b5a31...279

[AnonymBruker]

Jeg har brukt cipralex tidligere, over flere år. Sluttet for et år siden fordi jeg egentlig ikke syntes at den hjalp. Var ofte deprimert, så mørkt på livet, redd, sosial angst osv. Selv om jeg økte dosen tre ganger og gikk lenge nok på de økte dosene til at det burde ha hatt effekt. Skjønner jo at man bør ta slike medisiner mens man jobber med de underliggende problemene, men jeg har ikke mulighet til det. (Utenom det jeg kan gjøre selv da.)

Skal til legen om ikke så lenge, og tenkte å ta opp problemet med han. Føler meg sliten hele tiden, ser mørkt på fremtiden og at det ikke er noen vits i å prøve på en måte. Fordi det går til hel**te uansett. (er ikke suicidal altså, bare veldig tiltaksløs og pessimistisk)

Men er det noen som har noen medisiner å anbefale? For generelt tungsinn? Evt sosial angst?

Anonymous poster hash: 4b821...5c1

[AnonymBruker]

Jeg har brukt cipralex tidligere, over flere år. Sluttet for et år siden fordi jeg egentlig ikke syntes at den hjalp. Var ofte deprimert, så mørkt på livet, redd, sosial angst osv. Selv om jeg økte dosen tre ganger og gikk lenge nok på de økte dosene til at det burde ha hatt effekt. Skjønner jo at man bør ta slike medisiner mens man jobber med de underliggende problemene, men jeg har ikke mulighet til det. (Utenom det jeg kan gjøre selv da.)

Skal til legen om ikke så lenge, og tenkte å ta opp problemet med han. Føler meg sliten hele tiden, ser mørkt på fremtiden og at det ikke er noen vits i å prøve på en måte. Fordi det går til hel**te uansett. (er ikke suicidal altså, bare veldig tiltaksløs og pessimistisk)

Men er det noen som har noen medisiner å anbefale? For generelt tungsinn? Evt sosial angst?

Anonymous poster hash: 4b821...5c1

Tungsinn henger ofte sammen med depresjoner, som du selv sier du har hatt. Cipralex vil ikke funke på alle, da alle mennesker har forskjellige behov, er jo derfor man har en oppstartfase hvor man ser hvordan medisinen fungerer. Fungerer den ikke optimalt eller i det hele tatt slutter man i denne fasen og prøver noe nytt Det er det jeg fikk beskjed om fra psykologen min. Du bør jo vurdere å prøve noe nytt, få utredet deg å finne ut hvilken diagnose du har nøyaktig. Synd du ikke har anledning til å gå i terapi e.l, tror det hjelper det lille ekstra for å komme seg ut av de psykiske vanskene i samkjør med medisiner. Tror ingen her bør anbfale deg noe medisin, legen vet alltid best, ihvertfall bedre enn oss. Så forhør deg med h*n, så finner dere nok en løsning som vil hjelpe deg skal du se.

TS

Anonymous poster hash: 8937d...125

[nantucket]

Jeg nektet lenge å ta imot medisiner selv om det ble anbefalt. Det resulterte i at jeg bare ble dårligere og dårligere og depresjonen min endte i psykose. Nå går jeg på cipralex og seroquel og det har bokstavelig talt reddet livet mitt. Jeg ville fikse ting selv, men når hjernen jobber så intenst mot deg og du hater deg selv så intenst at du ønsker å dø, så er det det ikke bare bare å "snu tankene". Depresjonen paralyserte meg og jeg ble ute av stand til å ta vare på meg selv. Idag, etter 1 mnd på medisiner har jeg fått troen tilbake på at ting kan bli bra. Endelig har jeg bedre kontroll på tankene og jeg sover til og med på natta. Jeg har gått i terapi hele sykdomsperioden, så det er ikke det at jeg ikke har prøvd uten medisiner. Det var tilslutt psykologen min som satte foten ned og sendte meg til dps.

Lykke til TS! Håper du responderer bra på medisinene tror det viktigste er å ha et nyansert forhold til det og være klar over at kognitiv terapi også må til på vegen for å bli frisk! Selv har jeg noen kjedelige bivirkninger, men vektøkning er ikke en av de. Er nøye med trening og kosthold, det tror jeg også er essensielt for å bli frisk!