Lei meg

[AnonymBruker]

For flere år siden, så var jeg sammen med en mann, som viste seg å ikke være singel. Dette fortalte jeg til min nåværende mann, da vi ble sammen og hans holdning var da, at jeg var singel og mannen hadde all skyld.

Så går årene og vi er hjemme hvor vi begge kommer i fra på ferie og møter da på min eks sammen med sin kone og barna. Jeg sier bare hei til eksen min og skulle gå videre, da min mann gir kona til eksen min en klem. Viser seg at hun er en slektning av min mann.. Vi blir invitert hjem til dem på middag og mannen min overhører meg snakke med eksen min og legger to og to i sammen og skjønner hvem vi var for hverandre.

Vi reiste hjem dagen etterpå og jeg merker mannen min er sur. Han blir styggere og styggere i munnen mot meg. Jeg er alt fra en tøs til ludder og hore. Dritt er mer verdt enn meg, han sa han kunne ikke fordra å dele seng med meg, likte ikke jeg var borti han og alt sånt. Etter en uke med konstant styggord mot meg, så fikk jeg nok og pakket kofferten og skulle dra min vei. Da er han plutselig blid som en lerke igjen og skjønner han har gått for langt å sier unnskyld.

Jeg føler vel nå at noe er blitt ødelagt mellom oss. Han var vel den siste jeg hadde trodd skulle snakke sånn til meg. Og nå lurer jeg på om det virkelig er sånn han ser meg.

Anonymous poster hash: 74c9a...dad

[Majott]

Her er det nok en mix mellom følelser og fornuft hos mannen din. Han mener det han sier om at mannen har all skyld i at du var sammen med han, og at du ikke visste at han var opptatt, men så viser det seg at kona er en slektning, og da får han sympati for henne. Dermed føler han at du har tråkket over streken, det blir personlig for han.

Han ser deg nok egentlig ikke sånn, men har problemer med å skille på dette.

Lurer jo litt på hvorfor mannen din skjønte at dette var han du hadde et forhold til? Dere kunne jo oppført dere som om dere kun var fjerne bekjente?

[Gjest brutal_mann]

Ok, dette kom nok som et sjokk på mannen din. Og, han er nok forbannet på sin slektning sine vegne. På sett og vis en positiv ting. La han rase litt, men ikke vær redd for å nøkternt sett ting i perspektiv. Følelser er sjelden rasjonelle, heldigvis, så la han ha sine følelser og snakk sammen. Ha bare det klart for deg at du ikke kan klandres her. Hold det fortet saklig og rolig mens mannen din raser fra seg, så ordner det seg nok.