Baby som går før den krabber.

[AnonymBruker]

Babyen min på 9mnd har aldri krabbet, bare dradd seg rundt på gulvet og liksom "slanger" seg bortover (hehe vanskelig å forklare).

Han vil altså ikke opp på knærne.

På helsestasjonen har de sakt at det er viktig at vi ikke øver på noe gåing før han klarer å krabbe ordentlig.

Men nå i helgen sto jeg på kjøkkenet og vips! -så kom han stabbende!!

Og nå stabber han rundt over alt!

Han drar seg bort til stuebordet og "heiser" seg opp etter armene som en apekatt også går han.

Men nå lurer jeg på om dette er veldig ødeleggende for motorikken hans?

Hva skal jeg i såfall gjøre? jeg kan jo liksom ikke tvinge han til å krabbe heller..

På helsestasjonen kommer de sikkert til å tro at vi har øvd på å gå, men det har vi ikke.

Anonymous poster hash: 780bd...855

[Vera Vinge]

Det sies at det er bra for ryggen med den diagonalgangen de bruker når de krabber og at alle barn helst bør krabbe. Har de først lært seg å gå, er det jo lite sannsynlig at de da vil bruke tid på krabbing etterpå.

Men mitt barn krabbet aldri, han bare hoppet rundt på rumpa. Og så plutselig gikk han, bare en del senere en din. Kan ikke si det har bekymret meg noe. Fikk aldri noen veldig kommentar på det fra helsesøster heller. Det eneste man sier er at man ikke skal trene aktivt med verken krabbing eller gåing, annet enn å legge til rette for det (ved at de ikke bare sitter pal i vippestol f.eks). Du får jo ikke gjort så mye fra eller til og helsesøstre vet at man ikke får styrt så mye over sånt. Hadde som sagt ikke bekymret meg for dette.

[AnonymBruker]

En kollega av meg krabbet aldri. Han har mye ryggproblemer nå, som legen mener kan skyldes at han aldri krabbet. Men det er jo uansett ikke noe du kan gjøre, som du sier så har du jo ikke gjort noe for å få barnet til å gå tidlig, og du kan jo ikke tvinge det til å krabbe.

Anonymous poster hash: d8310...8a8

[Gjest Tassen10]

Jeg er fysioterapeut, og mener vi lærte litt om dette ( men jeg har aldri jobba med barn)

Det er ganske vanlig at barn ikke krabber før de lærer å gå. Husker ikke akkurat tallet men mener det var ca 5-10% som ikke krabbet før de lærte å gå.

Årsaken kan være mange, men det kan være så enkelt som at underlaget er for glatt til at barnet klarer å krabbe. Så etter å ha forsøkt, uten å klare det, så gir barnet opp. Og begynner etter en stund å gå i stedet.

Det er så vidt jeg vet ikke gjort studier som viser noen sammenheng mellom "manglende krabbing" og ryggproblemer i voksen alder.

[AnonymBruker]

Jeg er fysioterapeut, og mener vi lærte litt om dette ( men jeg har aldri jobba med barn)

Det er ganske vanlig at barn ikke krabber før de lærer å gå. Husker ikke akkurat tallet men mener det var ca 5-10% som ikke krabbet før de lærte å gå.

Årsaken kan være mange, men det kan være så enkelt som at underlaget er for glatt til at barnet klarer å krabbe. Så etter å ha forsøkt, uten å klare det, så gir barnet opp. Og begynner etter en stund å gå i stedet.

Det er så vidt jeg vet ikke gjort studier som viser noen sammenheng mellom "manglende krabbing" og ryggproblemer i voksen alder.

Fysiterapeuten til babyen min har spesialisert seg i babyer. Hun har fortalt at babyer i dag sitter alt for mye, man setter de i bilstoler (greit i bilen) og noen lar babyen sove i bilstolen hjemme i huset, setter de på gulvet før de setter seg opp selv, setter de i spisestol og pakker puter rundt så de ikke faller til siden altså før de kan sitte selv osv. Og da er det mye større sjanse for at de ikke lærer å krabbe og blir rumpeaker. Jeg var rumpeaker og sliter med hoftene uten at noen har funnet ut hvorfor. Som rumpeaker krabber man sjeldent og å ake på rumpa er ikke bra for hoftene og korsryggen.

Vi har derfor vært veldig nøye med at sønnen vår ikke skal sitte mye og ikke før han kan sette seg opp selv, men han er 10 mnd og krabber ikke, han kryper og er strålende fornøyd med det så vi tror at han neppe kommer til å krabbe, og han har begynt å reise seg etter ting. Mens andre jeg kjenner har gitt blaffen og latt babyene sitte mye og de begynte å krabbe lenge før 10 mnd.

Men så lenge babyen ikke blir rumpeaker så er det ikke noe krise at de ikke krabber

Anonymous poster hash: 8bc1d...029

[Vera Vinge]

Til siste AB ang rumpeaking, så er det nok lurt å tenke på hvor mye babyene sitter, ja.

Jeg tenkte også en del på det med vår rumpeaker. Han satt aldri i vippestol (likte det ikke), ble ikke satt opp på gulvet før han kunne sitte selv og satt kun korte stunder i tripp-trapp under mating. Han ble båret mye i sjal/sele fra han var nyfødt, først pga nakkeproblemer/kolikksymptomer og senere bare fordi han var veldig utålmodig og ville opp og se. Samvittigheten min gnagde litt på det at jeg syns han lå for lite på magen på gulvet, men han protesterte stort sett så høyt og heftig på det, at det var umulig å høre på. Så det kan godt være vår skyld at han ble rumpeaker, kombinert med en veldig utålmodig personlighet (han ble rett og slett et annet barn da han lærte seg å sitte selv og kunne sitte og leke). Men så er det noen psykiske behov som skal ivaretas. Man skal tåle at babyene sutrer litt når de ligger på gulvet, men om de hyler så det høres ut som de blir mishandlet, er det vanskelig, om ikke umulig å ikke ta dem opp.

Men jeg ser på vårt barn nr to, som har en helt annen tålmodighet enn storebroren, at jeg er veldig obs på at han ligger på gulvet når han kan. Vil gjerne at han lærer å krabbe. Men mister ikke nattesøvnen om han ikke gjør det heller.

[AnonymBruker]

Til siste AB ang rumpeaking, så er det nok lurt å tenke på hvor mye babyene sitter, ja.

Jeg tenkte også en del på det med vår rumpeaker. Han satt aldri i vippestol (likte det ikke), ble ikke satt opp på gulvet før han kunne sitte selv og satt kun korte stunder i tripp-trapp under mating. Han ble båret mye i sjal/sele fra han var nyfødt, først pga nakkeproblemer/kolikksymptomer og senere bare fordi han var veldig utålmodig og ville opp og se. Samvittigheten min gnagde litt på det at jeg syns han lå for lite på magen på gulvet, men han protesterte stort sett så høyt og heftig på det, at det var umulig å høre på. Så det kan godt være vår skyld at han ble rumpeaker, kombinert med en veldig utålmodig personlighet (han ble rett og slett et annet barn da han lærte seg å sitte selv og kunne sitte og leke). Men så er det noen psykiske behov som skal ivaretas. Man skal tåle at babyene sutrer litt når de ligger på gulvet, men om de hyler så det høres ut som de blir mishandlet, er det vanskelig, om ikke umulig å ikke ta dem opp.

Men jeg ser på vårt barn nr to, som har en helt annen tålmodighet enn storebroren, at jeg er veldig obs på at han ligger på gulvet når han kan. Vil gjerne at han lærer å krabbe. Men mister ikke nattesøvnen om han ikke gjør det heller.

Trenger ikke være deres feil, mine foreldre hevder at jeg var masse på gulvet og satt minimalt men ble rumpeaker for det. Og det trenger heller ikke være et problem at de blir rumpeaker, jeg vet ikke om jeg har problemer med hoftene pga det.

Anonymous poster hash: 8bc1d...029

[AnonymBruker]

Takker for svar.

Får høre på helsestasjonen men virker som det ikke er så mye å gjøre med det.

Nå vil han bare gå over alt!

Min mann hadde en ide i dag, at vi satt noen stoler sammen så det ble en slags tunell under.

Så la vi en leke i den ene enden og prøvde å lage en lek ut av at han skulle krabbe under stolene for å hente den.

Man han gikk rett bort til stolen inntil veggen, dyttet den bort og tok leken.

-Super fornøyd!! Hehe.

Kan jo hende helsesøster har noen smarte triks da, men håper han ikke tar for mye skade av å ikke krabbe.

Anonymous poster hash: 780bd...855