Hjelp meg med mine tanker

[AnonymBruker]

Jeg holder på å bli gal av å tenke. Sitter halve natten og gråter for meg selv, for jeg er så redd for at kjæresten skal være utro.

Vi har hatt avstandsforhold i 2 år, og nylig flyttet han tilbake til Norge. I løpet av de to årene har jeg ikke hatt noen grunn til å mistenke utroskap (det har jeg ikke nå heller egentlig).

Jeg kan sitte med mobilen hele dagen og sjekke når han er på whatsapp og notere ned. De siste dagene har han vært på whatsapp til halv fire på morningen, og jeg blir helt paranoid.

Vi møttes for 4 dager siden, og han sa ha elsker meg. Allikevel sitter jeg og "spionerer" på hans aktivitet på sosiale medier. Det er så forferdelig, jeg klarer ikke tenke eller gjøre noe annet.

Jeg trenger virkelig tips. Hva skal jeg gjøre for å komme over denne angsten for utroskap?

Anonymous poster hash: 957f5...c2e

[Vifte]

Jeg hadde det sånn selv. Det ødela både meg og forholdet Har dessverre ingen tips

[flinkeceline]

Du har et problem som kalles mistillit og det ødelegger alt fra forhold, vennskap og til slutt, livet.

[AnonymBruker]

Jeg vet at det ødelegger for forholdet

Hva kan jeg gjøre? Jeg trenger tips til hvordan jeg skal jobbe med meg selv.

Dette er min andre kjæreste. Min forrige kjæreste viste seg å være utro mot meg, og forlot meg for så å gifte seg med en annen en uke senere. Jeg tror frykten ligger igjen derifra.

Anonymous poster hash: 957f5...c2e

[AnonymBruker]

Mulig du ikke har fått bearbeidet det sviket din forrige kjæreste gjorde mot deg? Kanskje du trenger profesjonell hjelp?

En ting er at folk er utro og går ifra hverandre... men å gifte seg en uke senere??!! Du var jo like glad i han fra den ene lørdagen til den andre...

Kanskje du trenger å få ting litt mer på avstand, slik at du kan bygge opp tillit til nye mennesker. Vet kjæresten din om sviket og redselen din?

Anonymous poster hash: 4d864...6bc

[AnonymBruker]

Han vet litt om mitt tidligere forhold,men jeg har ikke gått i detaljer om hvor mye det ødela meg. Jeg brukte nesten et år på å komme over han.

Jeg vil ikke vise min kjæreste at jeg sliter med å ha tillitt til han. Jeg sa det til han for et år siden, og han sa at han ikke kan gjøre noe for å overbevise meg. Etter det har jeg ikke turd å vise min mistillitt til han. For det er vanskelig for meg også, jeg vil jo ikke tenke sånn

Anonymous poster hash: 957f5...c2e

[AnonymBruker]

Ingen?

Anonymous poster hash: 957f5...c2e

[AnonymBruker]

Råd 1:Slutt med engang!

Råd 2:Slutt med alt med engang!!

Du blir og drive deg selv g@l.

Får du svar på et spørsmål, dukker det bare opp 2 nye om ikke flere.

Det er som en spiral som kun går en vei, nedover.

Gikk ned den veien og gikk langt lengre enn og titte på telefonen.

Du kan rettferdigjøre dine handlinger til deg selv, selv om du vet de er gale.

SmS og alt det er noe man ikke kan forstå eller lese føleser ut ifra, så du kommer ingen vei der.

Det begynner med telefonen som regel.

du skriver at han flyttet tilbake til Norge, kan jo være han prater med kompisene sine i utlandet. som har en helt anna tidsone enn oss ;-)

Sjalusien må du bli kvitt, ta og les om det. det er mye mere enn bare frykten for at partneren skal være utro. ;-)

Anonymous poster hash: f06c5...f16

[AnonymBruker]

Det er samme tidsone, men han kan jo fint chatte med folk uten at han er utro. Å i dag har han vært en del på whatsapp uten å skrive til meg. Og vi har ikke hatt kontakt på tre dager. Og hver gang må jeg si til meg selv at nei, det er en kompis. Slapp av...

Er det noen bøker som anbefales? Noen videoer? Er klar for å gjøre hva som helst for å bli kvitt dette

Anonymous poster hash: 957f5...c2e

[Anders42]

Finn deg en type du kan ha en normalt forhold til og som er normalt tilgjengelig. Det er mitt råd.

Sånn utover det så kan jeg bare anbefale å dumpe sosiale medier , bare tull og fanteri alt sammen, og det suger energi.

[AnonymBruker]

Jeg elsker jo han, og kan ikke forlate han pga mine egne psykiske tanker. Kanskje det er noe der, siden jeg tenker så mye på det? Jeg tror jeg skal snakke med han om det neste gang vi treffes...

Anonymous poster hash: 957f5...c2e

[ambolt]

Min forrige kjæreste viste seg å være utro mot meg, og forlot meg for så å gifte seg med en annen en uke senere. Jeg tror frykten ligger igjen derifra.

Anonymous poster hash: 957f5...c2e

Håper du vet at det den forrige kjæresten din gjorde, er ganske unormalt og ekstraordinært?

Du kan overhodet ikke forutse hvordan neste forhold vil bli, basert på forrige forhold. Eller hvordan det evt. vil ende (sorry realismen, men de fleste forhold ender jo en gang).

(Du kan derimot være så manisk i én retning at du lager en selvoppfyllende profeti. F.eks. være så mistenksom at han til slutt får noia og er utro.)

Du må bare leve livet og satse på det beste.

Slik du holder på med nå, er det samme som en hypokonder driver med når det gjelder sykdom. Han finner seg "sin" sykdom og gjør absolutt alt som er mulig for å unngå akkurat den sykdommen. Han har fiksert seg på denne sykdommen, det er denne sykdommen han skal dø av. Helt bombesikkert.

Så får han en annen sykdom, og så tenker han: faen, jeg bomma, dette er jo ikke min sykdom.

Eller enda verre, han forblir frisk, men forblir også fast bestemt på at han en gang skal dø av sykdommen "sin".

[Gjest Idollet]

Første bud er vel å tenke litt rasjonelt. Når det ikke er noen grunn til å tro at han er utro, hvorfor i all verden sitte slik.

[AnonymBruker]

Dere har rett. Jeg skulle ønske han ga meg mer oppmerksomhet. Da ville all usikkerheten forsvinne. Men etter to år begynner forholdet å bli ganske hverdagslig. Jeg håper ikke han blir lei..

Anonymous poster hash: 957f5...c2e

[Wiola]

Dere har rett. Jeg skulle ønske han ga meg mer oppmerksomhet. Da ville all usikkerheten forsvinne. Men etter to år begynner forholdet å bli ganske hverdagslig. Jeg håper ikke han blir lei..

Anonymous poster hash: 957f5...c2e

Så problemet ligger altså i for lite oppmerksomhet? Hva med å tenke ut en plan for å piffe opp forholdet litt? Neste gang dere møtes kan du jo f.eks finne på noe spennende med ham. Vet ikke hvilken by du bor i, men dersom det ikke er så langt fra Oslo går det jo an å ta ham med på noe sånt som tryvann klatrepart, tusenfryd, reptilparken, konsert, teater eller liknende. Lag en date ut av det, hvor dere har det gøy sammen! En dag han ikke kommer til å glemme,og som han kan tenke tilbake på de dagene dere ikke ses. Etter at dere har hatt en morsom og spennende dag og dere ligger i hverandres armkrok på kvelden kan du prøve å få ut litt av de følelsene som sitter inni deg (ikke det som handler om mistillitt, men det som forårsaker det.) Prat med ham, og si at du savner ham, og at du gjerne ønsker litt hyppigere kontakt. Unngå å anklage han ved å si ting som han gjør feil f.eks " Jeg synes ikke du gir meg nok oppmerksomhet". Fokuser på å få sagt det slik du føler på en koselig og ikke-anklagende måte.

Dessuten bør du virkelig slutte å spionere på ham! Vær streng med deg selv, bestem deg for å ikke gjøre det. De gangene du kjenner på fristelsen, gjør du heller noe annet som tar fokuset bort fra det.

[AnonymBruker]

Når du får denne frykten for utroskap, ser du for deg noen bilder i hodet? Med han og evt en annen jente? I så fall kan det være lurt for deg å snu om på dette tankemønsteret, for jo mer du tenker i de baner, jo værre vil det bli for deg. Heller se for deg at han gjør andre ting når du ikke er med han, og gjør dette bevisst et par ganger om dagen. Skriv gjerne ned på forhånd hva du ønsker å se for deg at han gjør, gjerne det han faktisk sier til deg at han har gjort i løpet av en dag dersom dere har snakket på tlf. Gjør det så detaljert og livlig som mulig. Du kan også skrive ned positive setninger som du repeterer (skriver om igjen) et par ganger daglig. F.eks. "Navn" er en snill og god person, og jeg føler meg sikker på at han er trofast mot meg." Dersom dine tanker har vært slik lenge kan det ta litt tid før de endrer seg til det motsatte. Ellers kan det være lurt å finne på noe annet å gjøre når du ikke kan være med han. Jo mer tid du har hvor du ikke gjør noe spesielt, dess mer tid får du til å kverulere og tenke dumme tanker. Man kan dessverre ikke være 100% sikker på at en partner aldri kommer til å være utro. Ikke du, ikke jeg - ikke noen andre. Slik er det bare, men man må gjøre sitt beste for å prøve å stole på kjæresten. Spesielt dersom han, som du sier, ikke viser noen tegn til å være utro. Det er ikke godt for deg å gå rundt slik og du fortjener bedre. Jobb med å endre tankene dine og ellers med å styrke forholdet deres (både du og han) send kjærlige meldinger/brev til hverandre, gi komplimenter, prøv å se hannes gode egenskaper. Håper mine litt konkrete råd er til hjelp! Lykke til

Anonymous poster hash: ca8aa...74d

[AnonymBruker]

Takk for alle svar. Jeg har ikke familie eller venninner å snakke med. Det hjelper å snakke ut her.

Har ligget i senga og gråtet ut nå. Jeg er så sliten psykisk sett av dette. Når han vet at jeg liker god morgen/ god natt så hvorfor skriver han ikke?

Jeg sendte han melding på morningen og sa at det hadde vært fint om han tenkte på meg noen gang også. Da skrev han bare god morgen og jeg elsker deg. Men hvorfor spør han ikke hvordan jeg har det?

Jeg føler meg virkelig alene i dag. Og sliten i kroppen av å gråte...

Anonymous poster hash: 957f5...c2e

[AnonymBruker]

Virker som om du tenker veldig mye, og kanskje litt for mye. Noen er bare ikke meldings-personer. Kanskje kjæresten din er litt slik? Min er ikke det, og etter hvert har jeg bare godtatt det. Har etter hvert blitt litt slik selv. Med tidligere kjærester kunne jeg sende melding etter melding, men nå foretrekker jeg heller å ringe hvis jeg har noe å si. Vi viser alle kjærlighet på ulike måter. Tenk over på hvilke andre måter kjæresten din viser at han er glad i deg

Også vil jeg at du skal vite at du ikke er alene om å ha slike følelser, har vært der jeg også. Men det beste jeg har gjort for meg selv er å prøve å være en god venn mot meg selv når jeg føler meg ensom. Hjelper hvertfall ikke å la negative tanker fortsette å romstere oppi hodet. Jeg skriver ned positive tanker, hører på god musikk o.l. Prøv det

Anonymous poster hash: ca8aa...74d

[californiaa]

Gjør det slutt eller fortell han sannheten. Legg frem problemet og hvordan du føler ting og snakk om det, kanskje han ka hjelpe deg med og stole mere på han? Det er viktig og snakke sammens om ting som uroer deg. Man trenger kanskje ikke og legge frem ting som om man er helt gal og det har klikket for deg. Men ta det opp og forklar så mye som mulig.

Om en gutt hører at du overvoker han og noterer ting til kl halv 4 om morgenen så kan de lett bli skremt.

I tilegg om man får mistanker, spør rett ut om det. Da får man som oftest svar.

[AnonymBruker]

Jeg får prøve å snakke med han neste gang vi treffes. Å slå opp med han er uaktuelt, jeg elsker han for høyt. Jeg må bare lære en metode å takle det på

Anonymous poster hash: 957f5...c2e