møtte personen som prøvde å voldta meg ikveld...

[AnonymBruker]

Off.. vet ikke hva jeg skal føle ellr tenke.. var ute med ei venninne ikveld og hadde det supert.. Plutselig stod jeg ansikt til ansikt med en fyr som prøvde å voldta meg for noen år siden.. Er helt shaky og vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg,.. har prøvd å ringe kjæresten min men han sover... off...

Anonymous poster hash: 3dcbc...c08

[dinmening]

Off, håper du får tak i noen å prate med

[Gjest AquaFina]

Uff prøv å ikke være alene , hver med noen du stoler på , håper du får tak i kjæresten din .

sender deg en klem

[AnonymBruker]

får ikke tak i noen...

OFf... vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg... Har drukket såpass at jeg er brisen så reagerer nok mer enn jeg vanligvis ville gjort.. men føler det gjør vondt:( kjennes som om hendene hans holder rundt håndledda mine igjen og jeg er redd:(

Anonymous poster hash: 3dcbc...c08

[Heart]

Auda. Det må ha vært et sjokk å se ham på nært hold sånn plutselig.

Prøv å puste dypt og rolig noen ganger. Han er ikke der, og kan ikke gjøre deg noe. Det er dine egne minner og følelser som plager deg nå, og de er det mulig å kontrollere.

[AnonymBruker]

Off.. vet ikke hva jeg skal føle ellr tenke.. var ute med ei venninne ikveld og hadde det supert.. Plutselig stod jeg ansikt til ansikt med en fyr som prøvde å voldta meg for noen år siden.. Er helt shaky og vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg,.. har prøvd å ringe kjæresten min men han sover... off...

Anonymous poster hash: 3dcbc...c08

Skjønner hva du føler. Jeg bumpa inn i "min" overgriper fra barndommen i mai da jeg var en tur på butikken. Det som hjalp for meg når jeg kom hjem (alene) var å låse meg inn på soverommet og bli så sint at jeg til slutt overbeviste meg selv om at jeg så sannelig kunne knekt nakken hans om jeg så sov og han kom inn døra. Det hjalp rett og slett å plassere skylden der den hører hjemme, og bli så sint som jeg aldri har vært før. Merkelig nok følte jeg meg utrolig trygg, tryggere enn på lenge. Jeg var nemlig redd for at han skulle følge etter meg, så da tenkte jeg at det i allefall ikke skulle bli et blidt møte.. Sender deg en klem jeg

Anonymous poster hash: 6db9d...f46

[MissOda]

Oi herregud... rettsystemet i Norge ass... ikke bra i det hele tatt!

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle svarene deres <3

Jeg fikk en telefon av kjærestn min på morgenen idag og han føler seg helt forferdelig stakkars.. Er jo ikke hans skyld at han sov tungt:/

Hater det at jeg bor i en så liten by at det er mulig å møte på sånne folk...Håper det blir lenge til neste gang.

Lurer på når jeg skal komme meg helt videre og ikke reagere slik som dette? Er helt shaky i dag og..

Anonymous poster hash: 3dcbc...c08

[AnonymBruker]

Skjønner hva du føler. Jeg bumpa inn i "min" overgriper fra barndommen i mai da jeg var en tur på butikken. Det som hjalp for meg når jeg kom hjem (alene) var å låse meg inn på soverommet og bli så sint at jeg til slutt overbeviste meg selv om at jeg så sannelig kunne knekt nakken hans om jeg så sov og han kom inn døra. Det hjalp rett og slett å plassere skylden der den hører hjemme, og bli så sint som jeg aldri har vært før. Merkelig nok følte jeg meg utrolig trygg, tryggere enn på lenge. Jeg var nemlig redd for at han skulle følge etter meg, så da tenkte jeg at det i allefall ikke skulle bli et blidt møte.. Sender deg en klem jeg

Anonymous poster hash: 6db9d...f46

off:/ så fælt! Men høres ut som at du fant en fin måte å takle det på! Er sånn jeg prøver å gjøre selv, men klarer ikke helt å miste følelsen av å være hjelpesløs om du skjønner? Fikk han straff han som utførte overgrepene mot deg?

*klem*

Anonymous poster hash: 3dcbc...c08

[AnonymBruker]

Jeg tror nok du alltid vil komme til å reagere, men kanskje etter hvert blir det litt "lettere". Ikke misforstå lett er det aldri. Men tenker at det første møte er nok det aller verste?! Jeg prøver ikke å bagatellisere før noen sier noe on det, men kanskje litt lettere når det første møte er overstått (dersom det var første gang den måten ansikt til ansiktk)!

Klem til deg hvertfall!!

Anonymous poster hash: d8a4b...e56

[AnonymBruker]

off:/ så fælt! Men høres ut som at du fant en fin måte å takle det på! Er sånn jeg prøver å gjøre selv, men klarer ikke helt å miste følelsen av å være hjelpesløs om du skjønner? Fikk han straff han som utførte overgrepene mot deg?

*klem*

Anonymous poster hash: 3dcbc...c08

Skjønner deg veldig godt, følte meg hjelpesløs i mange år jeg også.. Dette var første gangen jeg ble sint, og ikke plasserte skylden på meg selv! Han (og to andre) ble aldri dømt fordi jeg som 7-åring aldri sa noe. De var jevnaldrende og litt eldre enn meg, og jeg har måtte levd resten av barndommen sammen med de da foreldrene våres var venner. Men nå hadde jeg ikke sett noen av dem på over 10 år. Og jeg forstår så mye mer i dag av hva de gjorde mot meg. Det gjør vondt, men jeg overlever. Jeg vet at de husker, og jeg ber hver dag for at de gremmes. Den eneste som vet noe i dag er samboeren min. Angrer svært på at jeg aldri sa noe, slik at foreldrene til disse ble satt under søkelyset, det foregikk det mye som ingen visste om..

Det eneste jeg kan si er at ting blir bedre ♡ Og til slutt føler du deg ikke hjelpesløs lenger

Anonymous poster hash: 6db9d...f46