Dere som misliker bryllup

[AnonymBruker]

Skjønner heller ikke hvorfor alle MÅ like bryllup per definisjon. Jeg gjør ikke det. Jeg liker små bryllup fordi jeg liker små forsamlinger til festlig lag, og jeg liker at det er både koselig og litt høytidelig, så jeg hater det der fjolleriet med å få brudeparet opp på stolene og under bordet for å kysse. Jeg kan ikke plutselig bestemme meg for å elske store forsamlinger fordi jeg er bedt i et bryllup med hundre gjester, eller for å elske å høre på taler fra folk som aldri burde holdt noen tale av noe slag selv om det er rørende for de det angår direkte.

Det samme gjelder alle store selskaper jeg blir bedt i. Konfirmasjon i kirke er det kleineste, jeg har aldri vært i en hvor konfirmanten har vært troende men har opplevd taler til konfirmanten som har dreid seg mest om det gode i å ha bevart sin barnetro. Det beste er som regel jubileer fordi det ikke er så mange skrudde konvensjoner rundt dem som det er til bryllup, men jeg liker fortsatt ikke store forsamlinger.

Og som attpåtil forsurer stemninga med å være så jævla negativ.

Jeg tror det hører med til sjeldenhetene at brudeparet eller andre gjester merker noe til at gjester kjeder seg eller blir irriterte eller flaue. De fleste mennesker er godt nok oppdratt til å vite at man gjør gode miner til slett spill.

Anonymous poster hash: b2b31...8ef

[Gjest Gjest]

Problemet blir ofte at kvinner som skal gifte seg sånn helt plutselig får så høye tanker om seg selv og begynner og innbille seg at skiten deres ikke stinker. De mener seriøst at folk bør bli overlykkelige over å bli invitert til deres middelmådige kvitt søppel bryllup uten fri bar.

[AnonymBruker]

Det er vel ingen som sier at man MÅ like bryllup pr definisjon, men det hjelper jo å møte opp med et åpent sinn og et ønske om å kose seg. På meg virker det heller som det er en slags hipster-mote det å hate bryllup og mene at det er harry og bortkastet tid, og ofte står det å lese mellom linjene at man ser på seg selv som bedre enn alle idiotene som velger å gifte seg. Det gjelder spesielt for tradisjonelle bryllup med kirkevielse og fest på lokalet.

Må si jeg lurer på hvor viktige dere tror dere er, dere som møter opp i bryllup etter bryllup uten et fnugg av glede eller lyst til å feire. Tror dere virkelig at brudeparet vil ha dere der for enhver pris, hvorfor kan dere ikke bare stå for det dere mener og si fra på forhånd: "Nei, takk jeg kommer ikke for bryllup er så innmari kjedelig og masete og dyrt og attpåtil må jeg pynte meg, uff". Da hadde brudeparet iallefall fått lov til å feire med noen som også hadde lyst til å feire.

Anonymous poster hash: ef78d...cee

[Gjest Gjest]

Det er vel ingen som sier at man MÅ like bryllup pr definisjon, men det hjelper jo å møte opp med et åpent sinn og et ønske om å kose seg. På meg virker det heller som det er en slags hipster-mote det å hate bryllup og mene at det er harry og bortkastet tid, og ofte står det å lese mellom linjene at man ser på seg selv som bedre enn alle idiotene som velger å gifte seg. Det gjelder spesielt for tradisjonelle bryllup med kirkevielse og fest på lokalet.

Må si jeg lurer på hvor viktige dere tror dere er, dere som møter opp i bryllup etter bryllup uten et fnugg av glede eller lyst til å feire. Tror dere virkelig at brudeparet vil ha dere der for enhver pris, hvorfor kan dere ikke bare stå for det dere mener og si fra på forhånd: "Nei, takk jeg kommer ikke for bryllup er så innmari kjedelig og masete og dyrt og attpåtil må jeg pynte meg, uff". Da hadde brudeparet iallefall fått lov til å feire med noen som også hadde lyst til å feire.

Anonymous poster hash: ef78d...cee

Vel.

[AnonymBruker]

Vel.

Jeg hadde iallefall satt mye mer pris på om folk sa fra på forhånd enn at jeg eventuelt fikk vite i etterkant at de var gjester i bryllupet mitt men hatet hvert sekund av det. Er det noe som virker falsk og selvhøytidelig så er det sånn oppførsel. Jeg skjønner rett og slett ikke poenget med å mislike det så fælt. Det er bare å la være å møte opp.

Anonymous poster hash: ef78d...cee

[Calypso]

Misliker alt av slike sammenkomster men jeg lar bare være å dra, så da er det jo greit. Blir alltid bare sittende alene i en krok og kjede meg uansett.

[Duckie]

Det er vel ingen som sier at man MÅ like bryllup pr definisjon, men det hjelper jo å møte opp med et åpent sinn og et ønske om å kose seg. På meg virker det heller som det er en slags hipster-mote det å hate bryllup og mene at det er harry og bortkastet tid, og ofte står det å lese mellom linjene at man ser på seg selv som bedre enn alle idiotene som velger å gifte seg. Det gjelder spesielt for tradisjonelle bryllup med kirkevielse og fest på lokalet.

Må si jeg lurer på hvor viktige dere tror dere er, dere som møter opp i bryllup etter bryllup uten et fnugg av glede eller lyst til å feire. Tror dere virkelig at brudeparet vil ha dere der for enhver pris, hvorfor kan dere ikke bare stå for det dere mener og si fra på forhånd: "Nei, takk jeg kommer ikke for bryllup er så innmari kjedelig og masete og dyrt og attpåtil må jeg pynte meg, uff". Da hadde brudeparet iallefall fått lov til å feire med noen som også hadde lyst til å feire.

Anonymous poster hash: ef78d...cee

Mitt inntrykk er ihvetfall langt fra ditt. Både i denne tråden, i gjestzilla-tråden, og i "er det tabu å mislike bryllup tråden" er det i stor grad snakk om å tilrettelegge litt for gjestene, og ikke bare ha et drømmebryllup for brudeparet (bruden). Eventuelt ved vanskeligere opplegg, at det tas høyde for at det ikke er egnet for alle de inviterer, og at enkelte derfor takker nei.

Som nevnt tidligere, det beste bryllupet jeg har vært i, var bra nettopp fordi det var blitt tatt hensyn til gjestene. Ikke masse dødtid, ikke for lang tid før det ble servert mat og drikke, ikke sære bordplasseringer slik at man har noen å kose seg med under middagen, og slike ting. Fest på lokalet virker mye mer interessant for de fleste enn et bortgjemt slott i Frankrike hvor man må betale i dyre dommer for å delta.

[AnonymBruker]

Mitt inntrykk er ihvetfall langt fra ditt. Både i denne tråden, i gjestzilla-tråden, og i "er det tabu å mislike bryllup tråden" er det i stor grad snakk om å tilrettelegge litt for gjestene, og ikke bare ha et drømmebryllup for brudeparet (bruden). Eventuelt ved vanskeligere opplegg, at det tas høyde for at det ikke er egnet for alle de inviterer, og at enkelte derfor takker nei.

Som nevnt tidligere, det beste bryllupet jeg har vært i, var bra nettopp fordi det var blitt tatt hensyn til gjestene. Ikke masse dødtid, ikke for lang tid før det ble servert mat og drikke, ikke sære bordplasseringer slik at man har noen å kose seg med under middagen, og slike ting. Fest på lokalet virker mye mer interessant for de fleste enn et bortgjemt slott i Frankrike hvor man må betale i dyre dommer for å delta.

Jeg vet ikke hvordan du leste noe av dette ut av mitt innlegg. Jeg synes at som brudepar og verter skal man tenke på gjestene og gjøre sitt beste for at de skal kose seg. Det vil si nok av mat og drikke, lite dødtid pga brudeparets "krumpspring" og at man generelt legger opp til at stemningen skal bli god. Så jeg er enig i deg i at finere ikke alltid er bedre, iallefall ikke for gjestene sin del.

Men mitt inntrykk er at en god del misliker bryllup av prinsipp, og nærmest har bestemt seg på forhånd om at det er kjedelig med bryllup og dermed leter etter feil på det som ellers kanskje ville vært en veldig koselig fest. Så overser man at brudeparet faktisk har gjort det de kan for at gjestene skal ha det bra, og fokuserer bare på at man sitter to seter unna gammeltante Hilda og er fornærmet over det.

Anonymous poster hash: ef78d...cee

[Gjest]

Jeg kan til nøds strekke meg til å komme i et bryllup, men da må det være venner/venninner jeg kjenner ekstremt godt. Selvfølgelig er jeg glad på deres vegne, men det gir meg særs lite å sitte i kirka under seremonien, venting, eviglange taler, mer venting, krampeaktige sanger og leker og den ene onkelen som alltid drikker for mye og blir innpåsliten og ekkel. Om jeg kan hoppe over kirka og den seneste festinga på kvelden så er det mer overkommelig.

Barnedåp og konfirmasjon er det ikke sjangs i havet at jeg deltar i.

[Duckie]

Jeg vet ikke hvordan du leste noe av dette ut av mitt innlegg. Jeg synes at som brudepar og verter skal man tenke på gjestene og gjøre sitt beste for at de skal kose seg. Det vil si nok av mat og drikke, lite dødtid pga brudeparets "krumpspring" og at man generelt legger opp til at stemningen skal bli god. Så jeg er enig i deg i at finere ikke alltid er bedre, iallefall ikke for gjestene sin del.

Men mitt inntrykk er at en god del misliker bryllup av prinsipp, og nærmest har bestemt seg på forhånd om at det er kjedelig med bryllup og dermed leter etter feil på det som ellers kanskje ville vært en veldig koselig fest. Så overser man at brudeparet faktisk har gjort det de kan for at gjestene skal ha det bra, og fokuserer bare på at man sitter to seter unna gammeltante Hilda og er fornærmet over det.

Anonymous poster hash: ef78d...cee

Ditt inntrykk: Folk misliker bryllup ut av prinsipp.

Mitt inntrykk: Folk misliker bryllup på grunn av diverse dårlig opplegg for gjestene, som lange og dyre reiseveier, strenge kleskoder, mye venting, lite styr på taler, lang tid uten mat, og dårlig bordplassering.

Utifra egne opplevelser og de nevnte trådene, er mitt inntrykk at folk ikke er anti-bryllup av prinsipper, men at det ofte blir mer styr enn morro for en del av gjestene.

[AnonymBruker]

Jeg hater, virkelig hater, bryllup og er ikke veldig glad i andre selskaper heller. Men bryllup er det absolutt mest idiotiske, falske, langtekkelige greiene jeg blir bedt på. Nå har jeg blitt såpass voksen at jeg tør og si nei takk, men ikke uten kamp, drama og uvennskap blant mine nærmeste.

Man må gjerne i kirken først og det i seg selv er jo et sant mareritt. Vonde benker og en evighet med vrøvl!

Så er det en lang ventetid mens brudeparet er på fotografering.

Etterpå er det en fryktelig lang og ofte pinlig middag, med tilhørende langtekkelige taler. Før det går over i dans, pinlige og dumme leker, fulle folk osv.

I tillegg så må man bruke tusenvis av kroner på antrekk, reise, overnatting, gaver mm og alt dette kun for å se at alt har vært bortkastet da langt på vei de fleste blir skilt innen få år. Og da er man i gang igjen for da finner de seg jo en ny også er det gifting på ny og samme karusellen omigjen.

Vet at jeg er negativ, men sannheten sårer!

Anonymous poster hash: e6650...ea6

[AnonymBruker]

Ditt inntrykk: Folk misliker bryllup ut av prinsipp.

Mitt inntrykk: Folk misliker bryllup på grunn av diverse dårlig opplegg for gjestene, som lange og dyre reiseveier, strenge kleskoder, mye venting, lite styr på taler, lang tid uten mat, og dårlig bordplassering.

Utifra egne opplevelser og de nevnte trådene, er mitt inntrykk at folk ikke er anti-bryllup av prinsipper, men at det ofte blir mer styr enn morro for en del av gjestene.

Men hva er problemet med å ha et åpent sinn, og vente til etter bryllupet med å avsi "dommen". Slik det virker går folk og gruer seg i månedsvis før et bryllup, uten at de vet hva slags bryllup det skal bli. Det forstår jeg ikke poenget med, for jeg nekter å tro at alle bryllup, eller engang flesteparten, er så grusomme som det du skisserer (med lang reisevei, mye venting, dårlig og lite mat osv). Da tror jeg heller det er gjestene som leter etter ting å pirke på.

Anonymous poster hash: ef78d...cee

[Duckie]

Men hva er problemet med å ha et åpent sinn, og vente til etter bryllupet med å avsi "dommen". Slik det virker går folk og gruer seg i månedsvis før et bryllup, uten at de vet hva slags bryllup det skal bli. Det forstår jeg ikke poenget med, for jeg nekter å tro at alle bryllup, eller engang flesteparten, er så grusomme som det du skisserer (med lang reisevei, mye venting, dårlig og lite mat osv). Da tror jeg heller det er gjestene som leter etter ting å pirke på.

Anonymous poster hash: ef78d...cee

Det har vel med erfaring og gjøre, i de fleste bryllup jeg har vært (skal sies at det ikke er så alt for mange) har det vært mye venting og mye gnaging i magen ihvertfall. De få jeg har vært i som har vært skikkelig tilrettelagt for at gjestene også skal ha en super dag, har kommet som en positiv overraskelse. Men dette er som nevnt mine personlige erfaringer, kan jo hende du har en familie og omgangskrets som er flinkere til å ta vare på gjestene sine.

Et annet aspekt er også at jeg ikke er så opptatt av bryllup. Et par av kusinene mine har vært typisk bridezillas, har planlagt og snakket bryllup siden de var små, og hatt dette som et av de store høydepunktene i livene sine. For de er det sikkert mer stas å dra i bryllup uansett opplegg siden de er såpass fascinert, mens jeg som helst skulle hatt giftet meg på tinghuset med en restauranttur med de helt nærmeste etterpå, ikke helt ser hva som er så stort og flott og fantastisk.

[Gjest Gjest]

Mitt inntrykk er ihvetfall langt fra ditt. Både i denne tråden, i gjestzilla-tråden, og i "er det tabu å mislike bryllup tråden" er det i stor grad snakk om å tilrettelegge litt for gjestene, og ikke bare ha et drømmebryllup for brudeparet (bruden). Eventuelt ved vanskeligere opplegg, at det tas høyde for at det ikke er egnet for alle de inviterer, og at enkelte derfor takker nei.

Som nevnt tidligere, det beste bryllupet jeg har vært i, var bra nettopp fordi det var blitt tatt hensyn til gjestene. Ikke masse dødtid, ikke for lang tid før det ble servert mat og drikke, ikke sære bordplasseringer slik at man har noen å kose seg med under middagen, og slike ting. Fest på lokalet virker mye mer interessant for de fleste enn et bortgjemt slott i Frankrike hvor man må betale i dyre dommer for å delta.

Enig.

Destinasjonsbryllup er en uting.

[Gjest ...sunny...]

Jeg hater, virkelig hater, bryllup og er ikke veldig glad i andre selskaper heller. Men bryllup er det absolutt mest idiotiske, falske, langtekkelige greiene jeg blir bedt på. Nå har jeg blitt såpass voksen at jeg tør og si nei takk, men ikke uten kamp, drama og uvennskap blant mine nærmeste.

Man må gjerne i kirken først og det i seg selv er jo et sant mareritt. Vonde benker og en evighet med vrøvl!

Så er det en lang ventetid mens brudeparet er på fotografering.

Etterpå er det en fryktelig lang og ofte pinlig middag, med tilhørende langtekkelige taler. Før det går over i dans, pinlige og dumme leker, fulle folk osv.

I tillegg så må man bruke tusenvis av kroner på antrekk, reise, overnatting, gaver mm og alt dette kun for å se at alt har vært bortkastet da langt på vei de fleste blir skilt innen få år. Og da er man i gang igjen for da finner de seg jo en ny også er det gifting på ny og samme karusellen omigjen.

Vet at jeg er negativ, men sannheten sårer!

Anonymous poster hash: e6650...ea6

Du høres ut som en umoden, barnslig, smålig drittunge! "Ååå jeg kjeder meg, ååå benkene er vonde, meg meg MEG, stakkers stakkers meg som må gå i bryllup". Vet jeg er dirkete, men sannheten sårer som du så pent sier!