Dere som misliker bryllup

[AnonymBruker]

Er dere like negative til konfirmasjoner, dåp, bursdagslag og andre ting?

Evt. hvorfor/hvorfor ikke?

Anonymous poster hash: bee39...4d7

Ja, egentlig.

Jeg er vokst opp med foreldre som så litt ned på folk som feiret seg selv og familien på ekstravagante måter. Ikke at foreldrene mine mente at det var direkte feil, men holdningen deres var mer sånn "Vel, de får bruke pengene sine på hva de vil, men vi synes det er ganske patetisk". Og de skulket alle konfirmasjoner og dåpsfester de kunne. Påtatt høytidelighet, bunader og rosa sanger var virkelig ikke for dem.

Dette har selvfølgelig preget meg. Når jeg leser om de som bruker hundre tusen på et bryllup, eller insisterer på at halve vennegjengen må bli med til Italia for å feire femtiårsdagen din, må jeg innrømme at jeg tenker både "hvorfor gidder du?", og ikke minst: "hvorfor tror du andre skal gidde?"

Hyggelig med feiringer altså, men må det være så innmari stort, flott, dyrt og kvasi-høytidelig (nei, bruden som synger en falsk, skjærende utgave av "The Rose" er søren ikke mye vakkert, det er kleint!)?

Anonymous poster hash: 75850...e23

[AnonymBruker]

Det er ikke så veldig vanskelig å ha litt oversikt over de tingene, så lenge du inviterer folk du kjenner.

Økonomi: Jeg vet hva mine venner og familie jobber med, hvor mange barn de har og om de bor dyrt eller billig.

Barnevakt: De fleste vet om familie og venner har barn eller ikke, og inviterer dere til barnefritt bryllup vet dere at de må skaffe barnevakt.

Overnatting: For i det hele tatt å sende invitasjonene må dere jo vite hvor folk bor, og da vet dere også om de bor langt unna eller like i nærheten.

Jeg mener ikke at brudeparet skal ordne alt dette, men med litt omløp i hodet skjønner de at folk fra andre siden av landet kan få problemer både med reise, overnatting og feriedager. Og selv om bryllupet er en stor dag for brudeparet må de jo akseptere at det ikke er øverste prioritet for alle andre.

Jeg antar at ditt bryllup er et sånt jeg kunne trivdes i Har det stått en forståelsesfull brud med omtanke for gjestene (også) bak mye av planleggingen, så blir som oftest bryllupet mye triveligere.

____________________(Resten av innlegget ikke rettet mot SiMa)

Det et klart at bryllup kan finne på å være nært, rimelig for (mange av) gjestene og hyggelig, men det er fryktelig snodig at enkelte av de andre her ikke skjønner at de KAN være, og ofte er, dyre å komme seg til og krever dyr overnatting, at noen av oss har begrenset med penger å rutte med, at enkelte brudepar har litt vel høye forventninger til gjestene, og at noen bryllup er stive og langtekkelige.

Jeg blir ikke fornærmet når jeg får invitasjon til bryllup, men, som TS stilte spørsmål om, så er det andre fester/sammenkomster som ofte er hyggeligere.

Og så en annen ting, hvorfor er det så obligatorisk å like bryllup? Folk er forskjellige og har forskjellige interesser. Det er sjelden noen som blir sure bare fordi de liker paintball og andre ikke vil være med. Jeg blir ikke grinete bare fordi venninna mi ikke har lyst å bli med på fjellturer, og hvis jeg inviterer til bursdagsfeiring på er utested så blir jeg jo ikke sur om de av vennene mine som ikke liker å gå på byen og feste ikke blir med. Men bryllup MÅ liksom alle like. Hvorfor det?

Anonymous poster hash: 76e1e...f6d

[SiMa]

Jeg antar at ditt bryllup er et sånt jeg kunne trivdes i Har det stått en forståelsesfull brud med omtanke for gjestene (også) bak mye av planleggingen, så blir som oftest bryllupet mye triveligere.

Anonymous poster hash: 76e1e...f6d

Vel, vi har tenkt å begå den dødssynden det er å splitte par, da. Håper de finner sammen igjen etter middagen, ville være for synd om vårt bryllup gjør at andres ekteskap ender med skilsmisse.

[AnonymBruker]

Vel, vi har tenkt å begå den dødssynden det er å splitte par, da. Håper de finner sammen igjen etter middagen, ville være for synd om vårt bryllup gjør at andres ekteskap ender med skilsmisse.

Haha, det vil vise seg om de overlever. Men tenkte dere å sette dem i hver sin ende av rommet, eller bare overfor istedet for ved siden av hverandre?

Anonymous poster hash: 76e1e...f6d

[AnonymBruker]

Jeg misliker bryllup. det innebærer mye reising, planlegging, overnatting og timevis med mingling og tørrprating. Det eneste bryllupet jeg har trivdes i var min venninnes. Det var ganske lite og uformelt, og det var ikke nødvendig å reise land og strand for å komme dit.

Anonymous poster hash: 47bd0...579

[SiMa]

Haha, det vil vise seg om de overlever. Men tenkte dere å sette dem i hver sin ende av rommet, eller bare overfor istedet for ved siden av hverandre?

Anonymous poster hash: 76e1e...f6d

Ikke lenger unna enn at de kan snakke med hverandre. Det eneste jeg er litt usikker på er to barn med foreldre. Hvis de blir sittende ved siden av hverandre kan det lett bli litt småkrangling ved bordet i stedet for at de tar seg en pause og finner på noe annet hvis talene blir for lange. Og barna er såpass små at de bør sitte sammen med i alle fall en av foreldrene, eller en annen voksen de er trygge på/som kan ta seg litt av dem, og det er meg eller min mor.

[AnonymBruker]

Jeg lurer så intenst på hva slags bryllup dere har blitt invitert i som koster så mye?

De bryllupene jeg har vært i som har vært i min by er jo kun bensin til og fra (drikker ikke så slipper taxi) og de som har vært i andre byer har jeg jo funnet lavprisbiletter på reise pga vi har fått vite om det i god tid og vi har gjerne blitt hentet på flyplass enten av brudeparet eller andre i familien. Som regel har vi også bodd hos familie. Ellers er det jo bare å bo på camping hvis det er så grusomt.

Anonymous poster hash: bee39...4d7

Vi ble invitert som gjester i et bryllup som ble holdt i et annet land. De billigste flybillettene vi fant kostet ca. 30.000,- for oss begge to tur/retur. Da var selvfølgelig ikke gave, overnatting, transport innenlands o.l. inkludert. Brudeparet forstod heldigvis at vi ikke kunne komme, ingen sure miner, og vi syntes det var veldig hyggelig å bli invitert likevel.

Et annet bryllup ble holdt i ei bygd i Norge, men det ville kostet oss noen tusenlapper å reise + at både camping, hotell og vandrehjem hadde ganske dyr overnatting - dvs. ca. "hotellpris" per natt uansett alternativ. Siden vi har dårlig råd, ville også dette bryllupet blitt alt for dyrt for oss å delta i. Men også denne gang syntes vi selvfølgelig at det var hyggelig å bli invitert.

Anonymous poster hash: d64c7...af9

[AnonymBruker]

Jeg blir glad for å bli invitert (selv om jeg forbeholder meg retten til å takke nei om det skulle bli valget) og jeg har trivdes godt i alle bryllupene jeg har vært i som voksen.

Men det betyr ikke at jeg ville elsket ethvert bryllup. Noe av det jeg har lest om her inne har vært fullstendig "over the top", og jeg forstår godt om en god del reagerer negativt på noen brylluper.

Alt for påtatt høy stil f.eks. "Galla" og pompøst, synes jeg gir dårlig stemning.

Lang reisevei likeså. Selvfølgelig forstår jeg om brudeparet vil gifte seg på et av sine hjemsteder eller der de bor nå. Men et slott i Frankrike osv blir ikke like lett å selge inn (da må i såfall brudeparet sørge for overnatting til gjestene også).

Ser noen skriver om en fotograf som følger dem hele dagen. Det ville jeg også stusset på. Synes det blir for "meg meg" fokus og skaper avstand mellom brudeparet og gjestene (jeg ville i alle fall gjort mitt beste for å slippe å bli fotografert)

Sist men ikke minst, så blir jeg oppgitt av mangel på gangsyn. Livet mitt er min realitet. Jeg har dårlig råd og veldig vanskelig for å få barnevakt. Sist jeg ble invitert takket jeg for invitasjonen og så at jeg hadde begynt jakten på en barnevaktløsning. Hvorpå hun tolket det som at jeg kom. Jeg presiserte da at det ville jeg komme tilbake til innen friste, siden jeg bare hadde begynt å lete etter barnevakt, ikke funnet en.

Anonymous poster hash: 98201...506

[mandel92]

Jeg har ingenting i mot bryllup, egentlig.

Selve vielsen synes jeg er nydelig, og det er vanskelig å ikke begynne å grine. Men det er alt styret etterpå jeg ikke liker. Jeg er introvert og synes det er utrolig slitsomt hvis bryllupet har mange gjester, var i et bryllup for ikke så lenge siden, og vi var vel rundt 100 gjester, under middagen satt jeg med noen jeg kjente og noen jeg ikke kjente så godt, men siden jeg er elendig på small talk ble det mange pinlige stillheter.

Og så var det kaffen, jeg blir så stressa og sliten når det er så mange folk rundt meg, klarer ikke slappe av og kose meg, pluss at jeg synes det er vanskelig å starte en seriøs samtale med folk rundt meg, spesielt hvis det er veldig høy musikk. Så stort sett satt jeg bare der og følte meg utrolig dum.

Jeg pleier å tenke at jo færre mennesker som er tilstede, jo bedre er det

Om jeg noen gang skal gifte meg, så skal det være et lite bryllup.

[AnonymBruker]

Om jeg noen gang skal gifte meg, så skal det være et lite bryllup.

Lite og ikke for stivt er det beste Bare de som en virkelig ønsker å ha der.

Anonymous poster hash: 98201...506

[AnonymBruker]

Om jeg noen gang skal gifte meg, så skal det være et lite bryllup.

Du tenker ikke som min søster gjorde, da. Hun ville ha et stort bryllup for å "forsvinne i mengden".

Vi fikk forklart henne at bruden aldri forsvinner i mengden, det er brudeparet som står i sentrum, så det endte med at de valgte et lite bryllup med bare mennesker de følte seg komfortable rundt.

Mannen hennes hadde forresten noen gode råd for vårt bryllup. Vi burde selvfølgelig ha en quiz eller ti. Det vil vi ikke. Da ville han ta med seg monopol eller noen andre spill. (Da jeg spurte hva de hadde gjort i sitt eget bryllup var svaret "kost seg og gått hjem tidlig")

Han er litt spesiell, hvis det er varmt hadde han tenkt å møte opp i shorts, "det er vel viktigere at jeg kommer enn hva jeg har på meg" (kleskoden er mørk dress). Jeg er forsåvidt enig i at det viktigste er at han (og de andre gjestene) kommer, men når han har en dress hengende i skapet synes jeg han kan bruke den.

Anonymous poster hash: cfad8...f7f

[Gjest Gjest]

Det som er sært er at en i det hele tatt henger seg opp i kostnader. Som jeg prøvde å uttrykke i innlegget mitt.

Hvis det står imellom å få spise resten av måneden og å gå i bryllyp, så melder man avbud. Det skjønner du da?

[Portvinpiken]

Hvis det står imellom å få spise resten av måneden og å gå i bryllyp, så melder man avbud. Det skjønner du da?

Velkommen tilbake Gjest. Lenge siden sist

[Gjest Gjest]

Velkommen tilbake Gjest. Lenge siden sist

Takk.

[AnonymBruker]

For meg er bryllup et mareritt. Jeg har diagnosen sterk sosial angst, så det å bli plassert alene ved et bord med fremmede er forferdelig. Bare det å være sammen med masse folk er ille nok, men uten samboeren min er det uutholdelig

Anonymous poster hash: 0fd56...771

[Luckiness]

Dere som misliker bryllup...det er bare å takke nei. Dere trenger ikke å gå i alle bryllup dere er invitert i, spesielt ikke de hvor dere må betale for overnatting og kjøre langt til. Dere kan takke nei og si at dere dessverre må jobbe, ikke får tatt ut mer avspasering, ikke har ferie å ta ut, ikke har råd siden det krever overnatting e.l. Så kan dere heller gå i de "mest nødvendige" bryllupene til nær familie og bestevenner.

Man trenger heller ikke å gi kjempedyre gaver, man gir etter økonomi. Selvom en kuvert koster 750kr, så trenger dere ikke å gi en gave som tilsvarer dette. At brudeparet ønsker å ha et dyrt bryllup skal ikke gjøre at gjester må gi enda dyrere gaver enn planlagt.

[Gjest Gjest]

Dere som misliker bryllup...det er bare å takke nei. Dere trenger ikke å gå i alle bryllup dere er invitert i, spesielt ikke de hvor dere må betale for overnatting og kjøre langt til. Dere kan takke nei og si at dere dessverre må jobbe, ikke får tatt ut mer avspasering, ikke har ferie å ta ut, ikke har råd siden det krever overnatting e.l. Så kan dere heller gå i de "mest nødvendige" bryllupene til nær familie og bestevenner.

Man trenger heller ikke å gi kjempedyre gaver, man gir etter økonomi. Selvom en kuvert koster 750kr, så trenger dere ikke å gi en gave som tilsvarer dette. At brudeparet ønsker å ha et dyrt bryllup skal ikke gjøre at gjester må gi enda dyrere gaver enn planlagt.

Tror det er det som bruker og bli gjort, gitt.

[AnonymBruker]

Til dere som så sterkt misliker å gå i bryllup: gå litt i dere selv, tenkt på hva dere kan gjøre for å få en så hyggelig dag som mulig. Det handler litt om hvilken innstilling en har. Hvis dere tar med dere godt humør og prøver å få en hyggelig dag, så får dere mest sansynlig det. Går dere med innstillingen om at bryllup er utrolig kjipt, ja- så vil du få en kjip dag og. Brudeparet har invitert dere fordi de ønsker å ha dere til stede på sin store dag, så prøv i det miste for dem å gjøre det beste ut av situasjonen

Anonymous poster hash: e4adc...f8b

[lykkelige.meg]

Når vi skal gifte oss håper jeg ikke noen av dere sytepaver står på invitasjonslista.

De eneste jeg forventer stiller opp i bryllupet er foreldrene våre, søsken (bor på samme plass, og har et nært forhold) og forloverne. Dersom noen av de andre inviterte synes det er et herk og ork å delta, forventer jeg faktisk at de takker nei. Vi blir å betale rimelig mye per kuvert, og jeg er ikke interresert i å betale for noen som ikke ønsker å være der. Og som attpåtil forsurer stemninga med å være så jævla negativ.

Ikke forventer vi dyre gaver heller. Dersom noen av de inviterte ikke hadde hatt råd til gave hadde jeg ønsket at de kom uten, selv om jeg fårstår det er vanskelig å stille opp uten gave. Vi skal ikke ha et kjempe stort bryllup å inviterer kun de vi faktisk vil feire dagen vår med.

[KikiEco]

Jeg lurer så intenst på hva slags bryllup dere har blitt invitert i som koster så mye?

De bryllupene jeg har vært i som har vært i min by er jo kun bensin til og fra (drikker ikke så slipper taxi) og de som har vært i andre byer har jeg jo funnet lavprisbiletter på reise pga vi har fått vite om det i god tid og vi har gjerne blitt hentet på flyplass enten av brudeparet eller andre i familien. Som regel har vi også bodd hos familie. Ellers er det jo bare å bo på camping hvis det er så grusomt.

Anonymous poster hash: bee39...4d7

Siste bryllup jeg var i var på påskeaften på et av Norges mest populære skisteder. Alle gjestene med unntak av brudens familie og 3- 4 av hennes nærmeste venner kom fra en annen del av landet. Camping var umulig da de ville kunne leie ut til de som ville bli dere flere dager av påskehelgen. Offentlig transport var vanskelig da selve vielsen og festen skjedde på forskjellige steder som var langt fra hverandre og vi turte ikke ta sjansen på drosje for vi visste ikke hvor stor mulighet det ville være å få tak i bil. Så vi gikk sammen en vennegjeng og måtte leie bil. Tok inn på hotell da det var eneste mulighet. Så var det såpass lenge mellom vielsen og middagen (4 timer uten noen forfriskninger) at vi måtte kjøpe mat.

Så ja, selv om man gifter seg i Norge kan bryllup bli dyrt.

Men, stort sett syntes jeg bryllup er koselig, men jeg syntes det er lov å påpeke at det er aspekter ved bryllup som kan være fryktelig litt interessant uten å bli kalt surmaga eller utakknemlig. Å sitte 6 timer til bords pga. taler er ikke gøy, å spise kald mat selv om den er eksklusiv er lite givende. Stort sett syntes jeg det er mye mer stas å være i et bryllup som ikke er så prangende og stivt.