Dere som misliker bryllup

[Duckie]

*snip*

Sånn apropos, kanskje på tide å dra frem igjen denne, nå som det er så mye bryllupstråder her på forumet?

[AnonymBruker]

Du fikk gratis middag og sikkert en haug med kaker til 500kroner.

Og hadde det sikkert veldig hyggelig. Hvis ikke det "gavner" deg, så er du kjipere enn jeg trodde.

Anonymous poster hash: 043a2...427

Igjen, innlegget mitt var et svar til den som lurte på hvorfor bryllup ble dyrere. Enkelt og greit.

Konfirmasjon og bryllup gavner meg vel akkurat like mye, så jeg ser ikke helt argumentet ditt. Likevel synes jeg konfirmasjoner og bursdager er langt hyggeligere enn et gjennomsnittlig bryllup.

Anonymous poster hash: 76e1e...f6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker, on 03 Aug 2014 - 12:01, said:

Sist vi var i konfirmasjon: Ingen forventet at vi skulle møte opp i kirken, da kirken var et stykke unna der festen ble holdt. Så møtte vi opp i festlokalet tidlig på ettermiddagen, etter 20 minutters kjøring. Vi var enkelt sommerlig-pent-pyntet (jeg brukte kanskje 20 minutter på badet og brukte en kjole jeg hadde fra før). Ga en pengegave på totalt 500 kroner fra oss begge to. Fikk nydelig, enkel middag (typ gryterett og ris, med hjemmebakte rundstykker til), snakket litt med konfirmanten og andre kjente, spiste gode kaker, kjørte hjem igjen før det ble kveld. Hyggelig opplevelse, totale utgifter 500 kr til gave, 40 kroner til kort, noen få kroner i dieselpenger.

Sist vi var i bryllup: Bryllupet ble holdt ute på landet, for der er lokalene rimeligere, visstnok. Det var forventet at vi møtte opp i kirka, ettersom vi var bedt i middag. Måtte derfor kjøre hjemmefra tidlig på morgenen. Kleskode mørk dress, så jeg måtte klø meg i hodet noen ganger og fundere på om kjolene mine var bra nok. Konstaterte til slutt at jeg ikke trengte å kjøpe noen ny kjole, men at jeg måtte kjøpe litt accessories for å være godkjent. Gikk et par hundrelapper der. Samboeren har heldigvis godkjent dress fra før (aner ikke hva vi skulle gjort om kleskoden var smoking...). Kjørte så hjemmefra tidlig, et par timers kjøring, møtte opp i kirka, var der en stund (koselig seremoni, men hva i alle dager gjør vi i kirka når ingen av brudeparet er det grann kristne?). Liten pause mellom kirka og middagen, litt mer kjøring. Fikk plassert alle ved bordet, og middagen startet. God mat og drikke her også, men en smule stivere og mer langtekkelig enn i konfirmasjonen. Så festing til utpå natta, trivelig det. Men siden det er norm å drikke alkohol og det er langt utpå landet, så må vi ha overnatting. Ca 1000 kr der. Noe knoting med å komme seg fra festlokale til sovested. Pluss 1500 kr bryllupsgave (dvs ca 750 kr per pers, siden jeg har skjønt det er uhøflig hvis verdien av gaven ligger altfor langt unna kuvertprisen), og en halv tank diesel. En vinflaske som takk til hun som passet bikkja, ettersom dette bryllupet var altfor langvarig til at hunden kunne være alene hjemme. Ender på over 3000 kroner og godt over et døgn forbrukt, mens konfirmasjonen var under 600 kroner og ca 4-5 timer.

Joda, vi kunne valgt å gjøre det billigere ved å gi billigere bryllupsgave, og vi kunne naturligvis kjørt hjem etter middagen for å slippe å betale overnatting. Men da hadde vi brutt med mange normer og mistet halve bryllupet, mens når det gjaldt konfirmasjonen kunne vi enkelt overholde alle normer og få med oss hele festen uten å blakke oss. Brylluper kan i utgangspunktet være koselige, det blir bare så altfor meget.

Anonymous poster hash: 76e1e...f6d

Rett og slett deilig å lese sånt.

Anonymous poster hash: 4c99a...0ed

[Gjest Vampen]

Du fikk gratis middag og sikkert en haug med kaker til 500kroner.

Og hadde det sikkert veldig hyggelig. Hvis ikke det "gavner" deg, så er du kjipere enn jeg trodde.

Anonymous poster hash: 043a2...427

Gratis og gratis, fru Blomm. Om man trekker fra utgiftene de fleste gjestene har i forbindelse med et bryllup, så har man nok betalt for både middag, noen kakestykker og vel så det. Og det er forøvrig ikke alle som har det veldig hyggelig i bryllup heller, det er litt av poenget.

[Gjest Vampen]

Sånn apropos, kanskje på tide å dra frem igjen denne, nå som det er så mye bryllupstråder her på forumet?

Haha, den hadde jeg helt glemt!

[AnonymBruker]

Gratis og gratis, fru Blomm. Om man trekker fra utgiftene de fleste gjestene har i forbindelse med et bryllup, så har man nok betalt for både middag, noen kakestykker og vel så det. Og det er forøvrig ikke alle som har det veldig hyggelig i bryllup heller, det er litt av poenget.

Gjesp!

Det var ett svar om konfirmasjon, ikke bryllup.

Anonymous poster hash: 043a2...427

[AnonymBruker]

Jeg misliker sterkt at man i bryllup kombinerer venner og familie. Jeg har aldri vært i et bryllup der denne kombinasjonen virkelig har fungert. Det er bare rart å samle arbeidskollegaer (har vært i 4 bryllup til folk jeg jobber med), barndomsvenner og bestemødre. Det har bare ikke fungert og jeg kan virkelig ikke forstå at brudeparet ikke heller deler i to fester. Jeg har opplevd bryllup både med og uten barn, med og uten kaffegjester (å inviterere kun til kaffe og fest synes jeg er helt, helt forferdelig - da er det bedre å ha to separate fester), i Norge og utlandet samt med og uten alkohol. Et par av bryllupene har vært helt ok, det er de gangene vi har sittet sammen med folk vi kjenner godt fra før. Da kan middagen vare i timesvis for min del. Alkohol er forøvrig et must til god mat.

Dessuten kan jeg ikke fordra tåredryppende taler som er alt for personlige til at hele gjengen bør høre på. Flaut, flaut, pinlig, pinlig. Klirring i glassene for å få brudeparet til å kysse synes jeg heller ingenting om. At folk blir ønsket "velkommen i familien" blir jo bare latterlig når brudeparet har bodd sammen i mange år og har 3 barn sammen (har opplevd dette ja). Det er egentlig hele rammen og det formelle rundt festen jeg ikke liker med mindre jeg sitter med nære venner og kan prate uten eviglange taler. Er ikke glad i bryllup nei, men møter opp dersom jeg blir invitert.

Anonymous poster hash: b9fc1...545

[Gjest Vampen]

Gjesp!

Det var ett svar om konfirmasjon, ikke bryllup. Anonymous poster hash: 043a2...427

Det er mulig du klarer å få innleggene dine til å henge på greip, hvis du skriver når du føler deg litt mer våken. Det er ikke noe "gratis" i forbindelse med den type fester. I bryllup er prisnivået bare mye høyere.

[AnonymBruker]

Jeg liker barnedåp, det er nær familie og venner som ofte kjenner hverandre, eller i alle fall har hilst på hverandre før. Det er ingen dødtid ila dagen, det er kirke, foto, selskap i rekkefølge. Det er løs og ledig stemning, det slutter i skapelig tid. Konfimasjon har jeg ikke vært i etter at jeg ble voksen, men som barn/ungdom syns jeg det var kjekt å vise frem bunaden, spise kake og slarve med fettre og kusiner. Et par år til neste konf i familien, men jeg tror det er noe jeg kommer til å like, i likhet med barnedåp.

Bryllup derimot innebærer masse av det jeg ikke kan fordra med store selskaper. Tvangsosialisering med folk du aldri skal møte igjen, bordkavalerer du ikke har noe til felles med, masse venting, lite mat, for lite drikke, kleine sanger og taler, harrytasser av brudefolk som plutselig skal late som de er konge og dronning med de mest absurde kleskrav (er du sauebonde på toten så er det teit å forlange gallakjoler i pastell og lange hansker hos alle de kvinnelige gjestene), faren for å bli latterliggjort med feil gave, det varer lenge og helse helgen ryker ofte til.

Konklusjon; liker bedre små familie/vennesammenkomster som dåp enn store prinsessearrangement som bryllup.

Anonymous poster hash: 03b8e...16c

[SiMa]

Jeg liker barnedåp, det er nær familie og venner som ofte kjenner hverandre, eller i alle fall har hilst på hverandre før. Det er ingen dødtid ila dagen, det er kirke, foto, selskap i rekkefølge. Det er løs og ledig stemning, det slutter i skapelig tid. Konfimasjon har jeg ikke vært i etter at jeg ble voksen, men som barn/ungdom syns jeg det var kjekt å vise frem bunaden, spise kake og slarve med fettre og kusiner. Et par år til neste konf i familien, men jeg tror det er noe jeg kommer til å like, i likhet med barnedåp.

Bryllup derimot innebærer masse av det jeg ikke kan fordra med store selskaper. Tvangsosialisering med folk du aldri skal møte igjen, bordkavalerer du ikke har noe til felles med, masse venting, lite mat, for lite drikke, kleine sanger og taler, harrytasser av brudefolk som plutselig skal late som de er konge og dronning med de mest absurde kleskrav (er du sauebonde på toten så er det teit å forlange gallakjoler i pastell og lange hansker hos alle de kvinnelige gjestene), faren for å bli latterliggjort med feil gave, det varer lenge og helse helgen ryker ofte til.

Konklusjon; liker bedre små familie/vennesammenkomster som dåp enn store prinsessearrangement som bryllup.

Anonymous poster hash: 03b8e...16c

Er det virkelig noen som kommer med så konkrete krav til påkledning? At kjolene skal være i bestemte farger etc? Kleskode synes jeg er greit, da får jeg en pekepinn om hvor mye jeg skal pynte meg, ikke gøy å være for lite eller for mye pyntet. Ved valg av kleskode i vårt bryllup tok vi utgangspunkt i hva vi vet i alle fall de fleste allerede har, vi vil ikke "pålegge" noen å kjøpe nye klær. (Og hvis de ikke har dress vil vi heller at de kommer i jeans enn at de ikke kommer.)

[Alice123]

Bryllup er gøy, det er dåp/konfirmasjon/jubileum som er dødskjipe.

[Gjest Whitestripes]

KG flommer over av negative mennesker jo! Enten hater de tvangssosialisering, er ekstremt introverte, har sosial angst (dette er tydeligvis veldig utbredt), akker seg over at de må pynte seg, kjøre et stykke, kjøpe gave... and the list goes on. Hvis man hater bryllup så intenst, så takk nei! Mye bedre enn å sitte på et bryllupsforum (fullt av vordende bruder som får angst og depresjoner) å klage i ettertid over hvor grusomt det var.

Er det ingen som føler en smule takknemlighet for at de blir regnet med som et menneske brudeparet ønsker at skal være tilstede på dagen deres? Bittelitt hyggelig at folk bryr seg såpass at de inviterer dere? Hvis ikke, så foreslår jeg at alle negative bare takker nei neste gang en invitasjon dumper ned i postkassa.

[Gjest Vampen]

KG flommer over av negative mennesker jo! Enten hater de tvangssosialisering, er ekstremt introverte, har sosial angst (dette er tydeligvis veldig utbredt), akker seg over at de må pynte seg, kjøre et stykke, kjøpe gave... and the list goes on. Hvis man hater bryllup så intenst, så takk nei! Mye bedre enn å sitte på et bryllupsforum (fullt av vordende bruder som får angst og depresjoner) å klage i ettertid over hvor grusomt det var.

Er det ingen som føler en smule takknemlighet for at de blir regnet med som et menneske brudeparet ønsker at skal være tilstede på dagen deres? Bittelitt hyggelig at folk bryr seg såpass at de inviterer dere? Hvis ikke, så foreslår jeg at alle negative bare takker nei neste gang en invitasjon dumper ned i postkassa.

Nei, ingen takknemlighet her i gården. Hvorfor skulle jeg være takknemlig? Og nei, det er ikke alltid bare å takke nei. Jeg gjør det så ofte jeg kan, man det er på ingen måte alltid sosialt akseptert. Da synes det er bedre å holde ut dagen i et bryllup, enn å ta dramaet som følger med å si nei.

[AnonymBruker]

Jeg har unngått alle bursdager, bryllupsdager og konfirmasjoner i familien.

Har aldri invitert noen i mine bursdager heller. Siste bursdagen jeg hadde var vell på barnskolen, på McDonalds. Konfirmerte meg ikke heller.
Droppet middagen i begravelsen til oldefar også (hadde ikke noe godt forhold til han)
Sto på kjøkkenet og hjalp til med oppvasken mot slutten, da jeg ble tvunget til å møt opp.

Har sosial angst, så jeg H A T E R alt som har med sammenkomster og gjøre.

Er jeg slem som ikke kommer i bryllup til tremenninger jeg ikke har snakket med på 10 år? Eneste familiemedlemmet jeg hadde vurdert å møte opp i bryllup til er vell søsteren min...

Eneste sammenkomsten jeg takler er julaften. Det er nå bare 4 familiemedlemmer som kommer (som jeg er ganske nær og møter ofte, så de går bra) også elsker jeg jul. Nyttårsaften er jeg med på middagen og rømmer stuen etter det.

Anonymous poster hash: ab422...99d

[Gjest Whitestripes]

Nei, ingen takknemlighet her i gården. Hvorfor skulle jeg være takknemlig? Og nei, det er ikke alltid bare å takke nei. Jeg gjør det så ofte jeg kan, man det er på ingen måte alltid sosialt akseptert. Da synes det er bedre å holde ut dagen i et bryllup, enn å ta dramaet som følger med å si nei.

Selvfølgelig kan man takke nei, en må bare tørre å stå for valget sitt og ikke være redd for hva andre måtte synes. Jeg takket nei til et bryllup i nær familie, og det ble sure miner, men det var rett valg for meg, så da gjorde jeg det.

[Purple Basil]

KG flommer over av negative mennesker jo! Enten hater de tvangssosialisering, er ekstremt introverte, har sosial angst (dette er tydeligvis veldig utbredt), akker seg over at de må pynte seg, kjøre et stykke, kjøpe gave... and the list goes on. Hvis man hater bryllup så intenst, så takk nei! Mye bedre enn å sitte på et bryllupsforum (fullt av vordende bruder som får angst og depresjoner) å klage i ettertid over hvor grusomt det var.

Er det ingen som føler en smule takknemlighet for at de blir regnet med som et menneske brudeparet ønsker at skal være tilstede på dagen deres? Bittelitt hyggelig at folk bryr seg såpass at de inviterer dere? Hvis ikke, så foreslår jeg at alle negative bare takker nei neste gang en invitasjon dumper ned i postkassa.

Godt innlegg! Er veldig glad for at jeg ikke har slike venner i min nærmeste vennekrets. Har dere det så fælt i bryllup så takker dere nei, men jeg må si jeg er ganske sikker på at enkelte av dere liker å være negative. Jeg tror også at dere liker å tro at dere bryter normer og skaper rabalder dersom dere takker nei til et bryllup. Der tar dere helt feil. Ingen liker surmulende gjester, så dere kan trygt holde dere hjemme Endret 3. august 2014 av Purple Basil

[Gjest Vampen]

Selvfølgelig kan man takke nei, en må bare tørre å stå for valget sitt og ikke være redd for hva andre måtte synes. Jeg takket nei til et bryllup i nær familie, og det ble sure miner, men det var rett valg for meg, så da gjorde jeg det.

Det har da jeg også gjort, ved flere anledninger, men det er ikke alltid det et verdt dramaet. Jeg tar meg friheten av å gjøre en subjektiv vurdering av vinning og spinning.

Jeg skjønner ærlig talt ikke problemet. Alle liker ikke bryllup. Det bør ikke være krise. Om noe bør man være glad for at folk allikevel tar seg bryet med å møte opp.

[Gjest RottusFrekkus]

Jeg tenker de som misliker bryllup, er de som også misliker alt annet som ikke gagner dem selv.

Som barn hatet jeg bryllup for det var så kjedelig, og mye venting. Nå syns jeg det er herlig å se to mennesker finner kjærligheten og feirer det med venner og familie. Veldig stas å pynte seg og.

Anonymous poster hash: 043a2...427

Jeg liker avslappede festligheter, bryllup inkludert.

Det spesielle med bryllup er at det hos endel henter frem en skikkelig prinsessenykkegreie som gjør at de fleste andre i beste fall bare aksepterer at "ååååokei, nå er bruden litt på tur" mens andre synes det er kleint og det preger faktisk hvordan man ser på personen etter.

Har flere venninner som har opplevd de særeste ting og krav, og bruden anser det visst som helt normalt(sikkert fordi hun får støtte fra andre som er på brudeforumer og støtter hverandres galskap).

Formelle bryllup er så som så for min del(spesielt når man forventes reise hit og dit, gjøre ditt og datt i slik og slik rekkefølge og blablabla).

Eller, helt ærlig; jeg har ikke spesielt lyst til å delta. Uformelle vennefester; kjempegøy.

[Gjest Vampen]

Godt innlegg! Er veldig glad for at jeg ikke har slike venner i min nærmeste vennekrets. Har dere det så fælt i bryllup så takker dere nei, men jeg må si jeg er ganske sikker på at enkelte av dere liker å være negative. Jeg tror også at dere liker å tro at dere bryter normer og skaper rabalder dersom dere takker nei til et bryllup. Der tar dere helt feil. Ingen liker surmulende gjester, så dere kan trygt holde dere hjemme

Hehe, jeg har sagt nei nok ganger til å ha opplevd drama og rabalder. Hadde det ikke vært for det, så hadde jeg glatt takket nei til alle. Og nå er det faktisk ikke sånn at man sitter i et hjørne og surmuler. Jeg klarer fint å både smile og oppføre meg. Det tror jeg de fleste gjør.

[Antoinette]

har vært i noen brylluper og stort sett hatt det veldg koselig. Er ikke så usikker på meg selv at jeg frykter å bli latterliggjort pga. gaven. Jeg holder meg til ønskelisten (hva er problemet til folk egentlig).

Det eneste er som er kjipt er hvis hele dagen så åpenbart er brudens løp og ikke brudgommen som sitter der ukomfortabel i dress, kikker ned i gulvet og mumler en tale som bruden har skrevet for han. Og her på KG virker det som om det er normen. Jeg lesr lite om hva brudgommen ønsker.

Også brudebildene da, hun spraytanna og overivrig med et kunstig glis og en kjole som er tre nummer for liten. Han- bleik og tufsete uten styling i håret og utilpass som F.