For gammel til å bli pappa?

[FantasDick]

Min far var over 40 da jeg ble født. Husker jeg synes det var litt flaut å ha en så gammel far da jeg gikk på barneskolen.. Alle trodde han var bestefaren min, liksom. Det gikk fort over, og synes ikke det er noe å tenke på.

I dag er jeg 28 og han er over 70. Jeg synes det er veldig tungt å tenke på at vi kanskje kommer til å miste han snart (har noen helseproblemer), så jeg tar jeg meg selv i å bli irritert på foreldrene mine som fikk barn så seint. Jeg er ikke engang 30 år gammel.. Mamma er dobbelt så gammel som meg og hennes foreldre lever enda.

[Harlekin]

Min far var over 40 da jeg ble født. Husker jeg synes det var litt flaut å ha en så gammel far da jeg gikk på barneskolen.. Alle trodde han var bestefaren min, liksom. Det gikk fort over, og synes ikke det er noe å tenke på.

I dag er jeg 28 og han er over 70. Jeg synes det er veldig tungt å tenke på at vi kanskje kommer til å miste han snart (har noen helseproblemer), så jeg tar jeg meg selv i å bli irritert på foreldrene mine som fikk barn så seint. Jeg er ikke engang 30 år gammel.. Mamma er dobbelt så gammel som meg og hennes foreldre lever enda.

Men det kan jo godt være en god grunn til at du ble født sent i ekteskapet, da?

[FantasDick]

Men det kan jo godt være en god grunn til at du ble født sent i ekteskapet, da?

Regner med det er fordi jeg er nummer fire i rekka.

[Harlekin]

Regner med det er fordi jeg er nummer fire i rekka.

Ja, da har du forklaringen Ikke noe å bli sinna for

Endret 3. august 2014 av Harlekin

[AnonymBruker]

Min onkel fikk sine døtre når han var 39 og 42. Begge har hatt den beste og tryggeste oppveksten de kunne fått, det å ha foreldre som er modne nok til å sette barna først er etter min mening gull verdt. Noe jeg føler ikke jeg opplevde med mine unge foreldre.

Anonymous poster hash: 1374a...623

[AnonymBruker]

Barn kan skamme seg av å måtte bruke briller også...

Synes du at livet ditt ikke er verdt å leve fordi faren din ikke var ung i din oppvekst?

Anonymous poster hash: 6f427...815

Haha, nei, men jeg ville nok gått for å få barn når jeg var noe yngre enn 43 år selv iallefall. Var mange i klassen som lo av det siden han var dobbelt så gammel som alle de andre foreldrene. Som 6-åring er det kjipt. Når man har rundet 18, driter man i det.

Anonymous poster hash: 058dc...75c

[AnonymBruker]

Men dette kommer ikke av alder. De fleste i 40-årene er langt mer resursfulle enn de fleste i 20-årene. Og da tenker jeg ikke på penger og materielle ting, men på ren faktisk levd kunnskap som gjør at en 40-åring handler, tenker og organiserer mer effektivt enn en 20-åring av lik intelligens og personlighet. Noe som mer enn kompenserer for den (marginale) nedgangen i energi.

Orker en ikke ta seg av ungen sin når en er noen-og-førr så ville en neppe prioritert det som noen-og-tjue, heller. Forskjellen går vel heller i at det kanskje da ville vært at "studiet krever så mye, og så liker jeg bedre å game" enn "jobben krever så mye og vil jeg heller fiske med kompisene".

Men, ts: 3 barn er ganske mye. Er problemet egentlig at han føler seg for gammel, tror du, eller at han har mer enn nok med de to dere har i hus? Om han ikke har overskudd til flere så har han ikke det. Uavhengig av om en er 41 eller 21 så er det helt vanlig å ikke orke flere enn et par barn.

Anonymous poster hash: df016...697

Min far var iallefall aldri tilstede for meg. Jobb, jobb, jobb, jobb, jobb. Det kan jo skje uansett hvilken alder man er (siden flere andre her sier at man ofte er mer opptatt av karriere når man er yngre). Ellers så var min far en HELT annen far for min søster som er mange år eldre, og det gjør vel hele greien i min situasjon mye kjipere enn om jeg hadde vært enebarn eller om det hadde vært likt. Jeg har 0 kontakt med far i dag (har aldri hatt noe særlig), mens min søster bodde hos han til hun var 28 år. For å poengtere forskjellen.

Det er vel derfor jeg har den meningen jeg har.

Anonymous poster hash: 058dc...75c

[AnonymBruker]

I vår krets er det helt normalt å være i midten av 30-årene og begynnelsen av 40-årene når man får barn. Bor i Oslo-området, og det er også helt normalt på arbeidsplassen min.

Tror det kommer veldig an på hvor de enkelte bor. På bygda er dette nok eldgammelt..

Anonymous poster hash: 5cd07...47f

[Gjest Pheel]

Han er jo ikke 41 når barnet evt. kommer til verden lenger, da, som regel må man jo også prøve en stund før man blir gravid? Som regel lenger jo eldre man/en av partene er også?

Men synes ikke det egentlig er for gammelt, nei, men når han synes det selv synes jeg du skal respektere det!

[AnonymBruker]

Haha, nei, men jeg ville nok gått for å få barn når jeg var noe yngre enn 43 år selv iallefall. Var mange i klassen som lo av det siden han var dobbelt så gammel som alle de andre foreldrene. Som 6-åring er det kjipt. Når man har rundet 18, driter man i det.

Anonymous poster hash: 058dc...75c

Men det er litt forskjell på mulighetene til å planlegge dette om man er 25 og ser fremover på hypotetisk fremtid, eller om man allerede er 41 og det er nå eller aldri.

Anonymous poster hash: 6f427...815

[AnonymBruker]

Absolutt ikke. Mannen min var 37 og 39 da våre ble født, og jeg synes godt vi kunne fått en til.

41 er en fullstendig normal alder å få barn i.

Anonymous poster hash: ef3a6...821

Signerer denne, starten av 40-årene er en ganske så normal alder å få sitt siste barn. Hvert fall i vår omgangskrets, vi bor i Oslo og de fleste vennene våre har enten master- eller doktorgrad med påfølgende karrierer. Og er det noen som tar med barna ut på skiturer, skogsturer, teater, løpeturer og museum i helgene så er det nettopp disse.

Anonymous poster hash: b9bcd...a9b

[Teriyaki]

Ja, da har du forklaringen Ikke noe å bli sinna for

Jeg skjønner godt hvorfor hun av og til kjenner hun blir litt sint inni seg for det. Følelser er ikke alltid rasjonelle, og det er sikkert sårt for henne å tenke på at hun kanskje mister pappaen sin innen få år.

Det er jo ikke dermed sagt at hun er oppriktig sint for at hun ble født eller for at de er "gamle" foreldre.

Svigerfaren min døde i april, bare 69 år gammel. Nå var han en over gjennomsnittlig sprek mann, men døde av en sjelden kreftform som ble oppdaget for sent, men jeg har i mange år merket at det har vært litt sårt for min samboer som er 28 år, at faren hans var såpass gammel at han kom til å miste han tidlig.

Men det er jo ikke dermed sagt at min samboer skulle ønske han aldri ble født. Hvis man ønsker det, så er det nok noe langt mer alvorlig enn at man har gamle foreldre som er årsaken, tenker jeg.

Jeg blir 24 i år, og kan ikke tenke meg hvor vondt det må være å miste mamma eller pappa når jeg er under 30 år. Det er helt utenkelig for meg, så jeg er glad jeg har oddsen på min side, med en far som enda er under 50 og ei mor som er et par år eldre.

Endret 3. august 2014 av Teriyaki

[AnonymBruker]

Å være småbarnspappa i en alder av 41-42?

Å ha tenåringer i huset i 50-60-års alderen?

Skal innrømme at det ikke høres særlig fristende ut...

Anonymous poster hash: 0500b...c3c

[Teriyaki]

Å være småbarnspappa i en alder av 41-42?

Å ha tenåringer i huset i 50-60-års alderen?

Skal innrømme at det ikke høres særlig fristende ut...

Anonymous poster hash: 0500b...c3c

Hehe, enig der. Glad jeg sannsynligvis er ferdig med å få barn når jeg er 24.

[AnonymBruker]

I vår krets er det helt normalt å være i midten av 30-årene og begynnelsen av 40-årene når man får barn. Bor i Oslo-området, og det er også helt normalt på arbeidsplassen min.

Tror det kommer veldig an på hvor de enkelte bor. På bygda er dette nok eldgammelt..

Anonymous poster hash: 5cd07...47f

Jeg bor på bygda, og i min vennekrets (stort sett av universitetsutdannede) er det absolutt ikke "eldgammelt", nei. Vil tro utdannelsenivå har mer å si enn bosted

Anonymous poster hash: ef3a6...821

[AnonymBruker]

Jeg bor på bygda, og i min vennekrets (stort sett av universitetsutdannede) er det absolutt ikke "eldgammelt", nei. Vil tro utdannelsenivå har mer å si enn bosted

Anonymous poster hash: ef3a6...821

Selvfølgelig. Men det er generelt slik at gjennomsnittsalderen for foreldre er høyere for de som bor ved storbyer, feks Oslo. Det skrives jo om flere ganger hvert år i media.

Det er gjerne flere yngre mødre på mindre steder. Det ser jeg jo selv også når vi reiser rundt, uten at min opplevelse gjelder som et generelt snitt.

Det morsomste er at folk sier at det er "ok" å bli foreldre som 35, men 40 er uhørt. Det er snakk om FEM år i mellom, ikke hundre

Folk må se an sin egen situasjon.

Jeg er uansett superglad for at vi bevisst har utsatt å få barn til jeg er midten av 30-årene, og han i slutten. Hver sine valg.

Anonymous poster hash: 5cd07...47f

[Nowayback]

Herregud, 41 år er ingen alder nå til dags. Man skal følge opp et barn tett fram til 18-20 års alder, og da er fremdeles faren bare 61-62 maks.

[AnonymBruker]

Herregud, 41 år er ingen alder nå til dags. Man skal følge opp et barn tett fram til 18-20 års alder, og da er fremdeles faren bare 61-62 maks.

Enig. Utfra noen her virker det som om man er hundrevis av år når barnet er tenåring osv.

Anonymous poster hash: 5cd07...47f

[AnonymBruker]

Jeg synes faktisk det er verre når man er bestemor i en alder av 40-50 enn når man er bestemor i en alder av 70+. Jeg hadde følt meg ELDGAMMAL hadde jeg vært bestemor rundt 45 år.

Anonymous poster hash: 5fad6...6b4

[AnonymBruker]

Jeg synes faktisk det er verre når man er bestemor i en alder av 40-50 enn når man er bestemor i en alder av 70+. Jeg hadde følt meg ELDGAMMAL hadde jeg vært bestemor rundt 45 år.

Anonymous poster hash: 5fad6...6b4

Enig

Jeg har veldig gode minner fra mine besteforeldre, og de var 65++ på begge sider.

Når jeg hører at folk blir besteforeldre som 40-45, tenker jeg "Unge mødre"-serien. Ofte går unge foreldre i arv.

Min far var 35 år når jeg ble født, og jeg var nr 1. Søster ble altså født når han var over 40, ettersom det er syv år mellom oss. Har ikke før nå tenkt over at han var så "gammel". Foreldrene mine har alltid vært helt som alle andre, ikke gamle.

Føler forsåvidt at det er enda mer normalt med "gamle" foreldre idag enn før.

Anonymous poster hash: 5cd07...47f