AugustBrud'04 Skrevet 29. juni 2004 #1 Skrevet 29. juni 2004 Lettrørt som jeg er så ser jeg for meg at det blir mange gledestårer på bryllupsdagen vår. Koselig det i og for seg, men er litt engstelig for at det liksom skal ta helt overhånd. Kan jo ikke sitte å hikste heller.... Og jeg som får tårer i øynene bare jeg hører Mendelsohn på CD - hvordan skal det gå når jeg står utenfor kirken og hører orgelet spille opp.... Noen av dere andre som også "bekymrer" dere for dette og evnt. har planer for hvordan takle dette. Eller dere som alt har giftet dere: gikk det greit å holde "snørr og tårer" i sjakk? (huff og huff, er visst ikke grenser for hva man skal tenke på.... men det er jo gøy da!! gleder meg som en liten unge jeg !!)
Holly Hobbie Skrevet 29. juni 2004 #2 Skrevet 29. juni 2004 Jeg er normalt ikke så lettrørt som flere i familien - mamma, pappa, min kjære....men på lørdag tror jeg selv jeg kan få "problemer"! Derfor har vi plenty med lommetørkler klare, sånne fine i lin med broderier på, i tillegg kjøpte jeg en pakke papir-lommetørkler med bryllupsmotiv (ja, det finnes, men jeg fant dem i Skotland). De er veldig søte, i lysgrønt med bilde av et brudepar på! (Trodde aldri jeg ville gå så langt som å diskutere fargen på lommetørkler. Har visst blitt en Bridezilla :o ).
Gjest MrsL Skrevet 29. juni 2004 #3 Skrevet 29. juni 2004 Jeg er en ekte tåreperse. Jeg var helt sikker på at jeg kom til å gå av hengslene i bryllupet. Ble overrasket da det motsatte skjedde. Tårene trillet litt da jeg gikk opp kirkegulvet og under talen til min mamma og min forlover......ellers bare smilte jeg og alt var herlig. Veldig rolig var jeg også. Ble ikke nervøs før klokkene ringte i kirken og det gav seg etter noe få skritt opp kirkegulvet.
wok Skrevet 29. juni 2004 #4 Skrevet 29. juni 2004 Jeg bare gliste hele dagen, jeg! Jeg gråter når jeg ser 17. mai tog på tv... men den dagen var jeg "litt utenfor meg selv" selv om jeg var intenst med hele tiden.
Bokalven Skrevet 29. juni 2004 #5 Skrevet 29. juni 2004 Skal ikke se bort i fra at jeg har minimalt med sminke og litt papir å tørke med i kirken på lørdag.
Augustbrud02 Skrevet 30. juni 2004 #6 Skrevet 30. juni 2004 Ta det med ro, dette går bra! Jeg gråter for alt, men det gikk overraskende bra på dagen vår!! Her finner dere litt "trøst": http://forum.kvinneguiden.no/viewtopic.php?t=67166 http://forum.kvinneguiden.no/viewtopic.php?p=50447
AugustBrud'04 Skrevet 30. juni 2004 Forfatter #7 Skrevet 30. juni 2004 Ta det med ro' date=' dette går bra! Jeg gråter for alt, men det gikk overraskende bra på dagen vår!! [/quote'] Takk for trøsten! Så gøy det var å lese dette! Kjente meg så utrolig godt igjen i det mange av dere hadde skrevet der. Spesielt Tex som skulle øve på å høre Mendelsohn - jeg driver med det selv om dagen! Det er faktisk helt sant at det hjelper!! Men hvis det så går noen uker før jeg hører den igjen så er det like ille igjen... Får nok øvelytte intenst de siste dagene
tuji Skrevet 30. juni 2004 #8 Skrevet 30. juni 2004 Jeg er den mest lettrørte i verden, men det gikk forbausende bra på bryllupsdagen. Da jeg gikk opp kirkegulvet hadde jeg tårer i øynene og litt skjelv i leppa, men det gjør da ingenting. Under talene ble jeg også veldig rørt, men ikke sånn at tårene trillet. Så lenge du har vannfast mascara og pudder i veska, går alt fint!
Gjest Lompa Skrevet 30. juni 2004 #9 Skrevet 30. juni 2004 :-) Godt at jeg ikke er alene i de foreningen for profesjonelle sippegurier! Selv kommer jeg til å grine når jeg får nattameldingen fredag kveld fra min kjære, så på lørdag morgen når jeg drar til frisøren og igjen når broren min kommer for å hente meg (første gang jeg får se ham i smoking..Lillebroren min!) og så når jeg selv er ferdig pyntet og skal ut i bilen. Enda mer tårer blir det når jeg kommer til kirken og får se brudebarna i stasen sin, og så igjen når dørene går opp til lyden av Mendehlssons og min kjære står der oppe og venter på meg....
Augustbrud02 Skrevet 30. juni 2004 #10 Skrevet 30. juni 2004 Men det snåle på bryllupsdagen er at alt går så i ett at man faktisk ikke rekker og nesten glemmer å gråte over alle de små rørende tingene man på forhånd har vært sikker på å gråte over. Tårer i kirken er normalt, det samme under taler/sanger og valsen. Men ellers går ting så i ett at tårene ikke rekker å komme.
Siam Skrevet 30. juni 2004 #12 Skrevet 30. juni 2004 Jeg var også veldig redd for at dagen skulle forsvinne i en elv av tårer. Men tro det eller ei, det kom ikke en eneste tåre hele dagen! Nesten litt skuffende det også....
Gjest Lompa Skrevet 30. juni 2004 #13 Skrevet 30. juni 2004 :-) Ja, man regner jo liksom med litt tårer. Jeg gråt ikke en dråpe da han fridde, var bare så lammet av at det skjedde...Litt ut-av-meg-selv-greie,liksom....
Augustbrud02 Skrevet 30. juni 2004 #14 Skrevet 30. juni 2004 :-) Litt ut-av-meg-selv-greie,liksom.... Jepp, og det er nok til dels litt sånn det er på bryllupsdagen også.
Bokalven Skrevet 30. juni 2004 #15 Skrevet 30. juni 2004 Godt å vite at det ikke bare er jeg som er lettrørt. Jeg får tårer i øynene av "ingenting"!
Gjest Lompa Skrevet 30. juni 2004 #16 Skrevet 30. juni 2004 Jupp. Jeg KAN ikke sitter her på jobben og høre på bryllupsmusikken, da triller tårene. passer seg dårlig her hvor jeg sitter! "Velkommen til Foreningen for profesjonelle sippegurier, og utleie av gråtekoner til alle anledninger...."
Gjest MrsL Skrevet 30. juni 2004 #17 Skrevet 30. juni 2004 Bryllupet var nok på en måte en "ut av kroppen opplevelse" for meg og jeg gråt litt da jeg gikk opp kirkegulvet og litt under talene. Men det er en litt surrealistisk dag, og alt går så fort. Er veldig overrasket over at JEG klarte nesten hele dagen uten så mye tårer.
Tari Skrevet 30. juni 2004 #18 Skrevet 30. juni 2004 Jeg bekymret meg også litt for dette i begynnelsen, men jeg gråt ikke en eneste gang den dagen..Ikke en gang når han holdt sin flotte tale...Jeg gikk bare rundt og smilte og koste meg jeg...
Månefisken Skrevet 1. juli 2004 #19 Skrevet 1. juli 2004 Jeg griner av det meste, et par sekunder med rørende tv, og sippingen er igang Og så ser jeg ut som en kjøttkake i ansiktet etter at jeg grått.. Men så akkurat et intervju med Gro Harlem Bruntland på tv isted, og hun fortalte at hun også var et veldig følelsesmenneske. Når hun skulle holde tale i situasjoner der hun ble rørt, så stakk hun neglen i hånden eller la en binders i skoen, slik at hun kunne framkalle smerte for å unngå å grine. Det hadde visst en effekt på nervene som vi ikke klarte å framkalle med viljen... Tror jeg utstyrer meg med svært vannfast maskara og papir likevel jeg..
kimmi Skrevet 1. juli 2004 #20 Skrevet 1. juli 2004 Jeg bare gliste hele dagen' date=' jeg! Jeg gråter når jeg ser 17. mai tog på tv... men den dagen var jeg "litt utenfor meg selv" selv om jeg var intenst med hele tiden.[/quote'] jeg også! helt merkelig, for ellers gråter jeg i ett sett. denne dagen gråt jeg ikke i hele tatt! ikke var jeg nærvøs heller, ikke i kirken, ikke når jeg selv talte engang. merkelig....
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå