AnonymBruker Skrevet 2. august 2014 #1 Skrevet 2. august 2014 Jeg ble kjent med ei jente for noen år siden og hun har blitt ei veldig god vennine (hun er 26). I starten av vårt vennskap fortalte hun om noen vanskelige hendelser og omfattende alkoholmisbruk (øl hver dag) og nesten daglig bruk av amfetamin. Hun sa da at hun var glad for at hun var ferdig med dette og at hun hadde et rusfritt liv. Hun fikk et sammenbrudd for 2 år siden og starta i terapi (møtte veggen, stress i jobbsammenheng). Samtidig med dette har har alkohobruken tatt seg opp (sørpe full flere ganger i uka, og hver eneste helg, fra fredag til søndag), hun dagligrøyker hasj og bruker kokain om helgene. Hennes søster er hakket værre (20 år). På meg virker det som at det er så normalt for henne at dette prater hun villig vekk om, til meg, kanskje ikke så mange andre ikke-brukere, og nå nærmer det seg et punkt jeg enten må si i fra eller kutte henne ut. Jeg er så i villrede, for det virker ikke på meg som hun ser selv hvilken negativ spiral hun er i. Hun er ofte sykemeldt, har ondt et sted hele tiden og er fryktelig negativ til alt og alle. Hennes bakgrunn er mishandlig fra stefar, ei mor som hun er mor til (om dere skjønner), utsatt for ei voldtekt, og alle de dårlige hendelser hun roter seg oppi rusa. Hun har ikke vært ærlig med sin terapaut, for hun mener alt dette ikke har noen innvirkning på hennes psyke (selvsagt har det det, hun er jo aldri nykter). Hun ble satt til veggs av en kollega for en tid tilbake på grunn av drikkinga, men hun tok det ikke til seg, hun har det jo bare gøy?!! Slik gjør alle unge, mener hun, og det er helt normalt. Så spørsmålet er: hva gjør jeg? Anonymous poster hash: 72dc8...830
Gjest Blomsterert Skrevet 2. august 2014 #2 Skrevet 2. august 2014 Du får si fra. Det er så lite hyggelig å være med rusa mennesker,en blir på to forskjellige planeter. Snakk med henne om det. Om hun fortsetter,kan du begrense kontakten. Si du er der for henne om hun vil forandre livsstil,om hun vil nyktre til. Veldig kjedelig.
AnonymBruker Skrevet 2. august 2014 #3 Skrevet 2. august 2014 Jeg ble kjent med ei jente for noen år siden og hun har blitt ei veldig god vennine (hun er 26). I starten av vårt vennskap fortalte hun om noen vanskelige hendelser og omfattende alkoholmisbruk (øl hver dag) og nesten daglig bruk av amfetamin. Hun sa da at hun var glad for at hun var ferdig med dette og at hun hadde et rusfritt liv. Hun fikk et sammenbrudd for 2 år siden og starta i terapi (møtte veggen, stress i jobbsammenheng). Samtidig med dette har har alkohobruken tatt seg opp (sørpe full flere ganger i uka, og hver eneste helg, fra fredag til søndag), hun dagligrøyker hasj og bruker kokain om helgene. Hennes søster er hakket værre (20 år). På meg virker det som at det er så normalt for henne at dette prater hun villig vekk om, til meg, kanskje ikke så mange andre ikke-brukere, og nå nærmer det seg et punkt jeg enten må si i fra eller kutte henne ut. Jeg er så i villrede, for det virker ikke på meg som hun ser selv hvilken negativ spiral hun er i. Hun er ofte sykemeldt, har ondt et sted hele tiden og er fryktelig negativ til alt og alle. Hennes bakgrunn er mishandlig fra stefar, ei mor som hun er mor til (om dere skjønner), utsatt for ei voldtekt, og alle de dårlige hendelser hun roter seg oppi rusa. Hun har ikke vært ærlig med sin terapaut, for hun mener alt dette ikke har noen innvirkning på hennes psyke (selvsagt har det det, hun er jo aldri nykter). Hun ble satt til veggs av en kollega for en tid tilbake på grunn av drikkinga, men hun tok det ikke til seg, hun har det jo bare gøy?!! Slik gjør alle unge, mener hun, og det er helt normalt. Så spørsmålet er: hva gjør jeg? Anonymous poster hash: 72dc8...830 Lag et innlegg og vis henne svarene du får. Dette er ikke innenfor normalen, hun har et rusproblem. Anonymous poster hash: df6eb...e70
Cordelia Skrevet 3. august 2014 #5 Skrevet 3. august 2014 Ta kontakt med en eller annen rusorganisasjon og hør med personer der. De vil ha erfaring med hvordan å forholde seg til mennesker i slike situasjoner. Blå Kors er vel en organisasjon som driver med slikt. Og det finnes sikkert flere lokalt(NAV eller lokale distriktspykiatriske vil ha oversikt). Jeg tror ærlig talt ikke dette er noe du kan klare å ordne opp i alene.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå