problemer i forholdet

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg er ei jente på 26 år som er i et avstandsforhold med en litt yngre gutt. Vi har vært sammen i litt over et år. Vi har lit problemer. For det første syns jeg avstanden er vanskelig. Noe det ikke virker som han syns. Vi kommer til å ha avstand i hvertfall 3 år til på grunn av jobb. Vi ses nesten hver helg. Det er veldig hyggelig når vi er sammen. Problemene kommer fram når vi er fra hverandre. Han er så fraværende og virker så avvisende på facebookchat og telefon. Korte svar og legger ikke opp til noe samtale. Jeg kjenner jeg alltid er sint på han mens vi er fra hverandre. Når vi møtes igjen så merker jeg ikke noe til det. Da klenger han masse på meg. Det er allikevel veldig irriterende at han er så avvisende. Jeg tror alltid at han er lei av meg eller noe. Mange ganger tenker jeg at han kommer til å gjøre det slutt med meg. Men det har han til nå ikke gjort da. Så vet ikke hva jeg styrer med egentlig. Jeg har opphøyd han sånn i forhold til meg selv. Jeg føler at jeg har gjort et catch, men ikke at han har gjort det. Selv om de fleste utenforstående nok vil mene at det er han som har gjort det. Jeg er alt for avhengig av han. Jeg vil bare at han skal være med meg hele tiden. Blir lei meg når han skal være med noen andre, fordi jeg ikke syns vi får vært nok sammen.

Når telefonen plinger (ikke ringer, men facebook, snap og melding) så ser han ikke på telefonen mens jeg er i rommet. Med en gang jeg går ut av rommet ser jeg at han sjekker hva det er. Jeg føler han skjuler noe. Jeg vet at han snakker litt med ei han holdt på med før meg. Det er i orden, men jeg liker ikke at han skjuler det. Da føler jeg at de snakker om ting som ikke er greit. Dama her bor i samme by som meg og ikke han. Så jeg vet jo at han ikke har noe hemmelig forhold til henne mens han er borte. Og når han er hjemme er han stort sett sammen med meg. Litt med kompiser og familie. Så jeg mistenker han ikke for utroskap. Men syns han er så hemmelig overfor telefonen sin som om han skjuler noe.

Jeg tenker ofte at jeg ikke klarer mer i dette forholdet fordi det tar så mye energi fra meg. Men jeg klarer ikke å gjøre det slutt fordi jeg er så forelsket og elsker når vi er sammen. Så jeg er så redd for at jeg skal angre. Derfor hadde det beste vært om han gjorde det slutt så jeg ikke kunne angret. Men han syns jo alt går så fint. Masse babling her nå men hvordan skal jeg klare å være i dette forholdet uten at det tar fra meg livsgleden når vi ikke er sammen? Hvordan skal jeg se oss som likeverdige kjærester hvor begge har gjort et catch? Jeg forguder han, det er slitsomt. Jeg syns aldri vi får vært nok sammen.

Anonymous poster hash: 27d48...8c4

[AnonymBruker]

Så får du være så slem, egoistisk og hva folk vil kalle dette at du smugtiiter på bobilen hans, når du ikke klarer å ta detre opp med han verbalt når dere er sammen.

Kanskje er han rett og slett bare godt oppdradd og er 100 % opptatt med deg når du er i rommet og kan vente til du blir opptatt med noe annet før han sjekker moben sin?

Anonymous poster hash: e5cd2...0d6

[AnonymBruker]

Har vært i forhold med en sånn mann og det gjorde vondt. Følte meg ikke så viktig eller ønsket av han når vi ikke var med hverandre og vi hadde også et avstandsforhold. Har du pratet med han om hvordan du føler det? Siden han er ung er det ikke sikkert at han helt har skjønnt hvordan et forhold skal være. Uansett menn er forskjellig og enkelte er dårlig på kontakt uten om når de møtes..

Anonymous poster hash: bf5fa...78d

[Gjest Iben]

Hør her, facebook, skype, telefonering og alt det der er smått spennende i begynnelsen når man holder på å bli kjent. Men etterhvert er det en ganske så dørgende kjedelig aktivitet, uansett hvem som måtte sitte i den andre enden, ihvertfall dersom man har andre interesser man kan holde på med i stedet. Så jeg tror du bare må innfinne deg med at når han er med deg så er han med deg, og når han ikke er med deg vil han sikkert gjøre andre ting enn å sitte i telefonen og chatte på facebook.

[AnonymBruker]

Ts her. Jeg skjønner at facebook er kjedelig. Men han er allikevel veldig mye pålogget facebook på mobilen. Og jeg har sikkert ikke noe å bekymre meg for angående den telefonen. Men det er allikevel et irritasjonsmoment når han egentlig ikke gidder å snakke med meg fra han drar søndag til han kommer på fredag. Jeg trenger stimuli. Men hovedproblemet her var jo at jeg har opphøyd han som om han er gud. Jeg gjør alt for han. Jeg legger aldri planer med andre før jeg vet om han skal noe annet enn å være sammen med meg. For jeg vil alltid helst være sammen med han. Dette irriterer meg. For det er alltid han som planlegger andre ting. Jeg vet at jeg også bare kan gjøre det. Men jeg gjør det ikke, fordi ønsket mitt er å være sammen med han alltid. Gleder meg til denne insane forelskelsen går over.

Anonymous poster hash: 27d48...8c4

[Gjest Whitestripes]

For at et avstandsforhold skal fungere, må man ha god og åpen kommunikasjon, være trygg på hverandre, begge må gi mye av seg selv i form av tid og prioritere den andre så mye som mulig. Her virker det som alt det er fraværende, så da er det ikke lett. Hvis du ikke kan ta opp det som plager deg til han, kommer ikke dette til å endre seg. Det virker ikke som han er moden nok til å forstå at han faktisk også må yte litt den tiden dere er fra hverandre. Snakk skikkelig med han.

[Gjest thesledge]

Er også i avstandsforhold, og kjæresten min er veldig lik på enkelte ting. Han svarer ofte veldig kort, men han mener ikke noe slemt med det. Det eneste som hjelper er å ta det opp med han. Han er dårlig på å svare på meldinger, og det var en periode jeg ikke følte meg så viktig for han og jeg følte ikke at han savnet meg engang. Jeg snakket med han om det noen ganger, og det er allerede mye bedre

Selv ser jeg ikke på mobilen om jeg er opptatt med kjæresten, men tar den opp når han går ut av rommet fordi da er det "mobiltid". Når vi er opptatt med noe velger jeg å bruke tid på han og legge bort mobilen, men når han går ut av rommet er vi ikke lenger opptatt med noe. Jeg skjuler absolutt ingenting og kan like gjerne være på mobilen mens han er i rommet også, så lenge vi ikke er opptatt med noe sammen. Kanskje kjæresten din tenker det samme.

[AnonymBruker]

Ts. Ja, får håpe det er det. Jeg er bare ikke sånn. Jeg åpner alt på telefonen min mens han ser på telefonen. Jeg logger aldri av facebooken min på pcen, det gjør han alltid. Men det er sikkert vanlig.

Jeg vil bare at disse 3 årene skal være forbi så vi kan bo sammen. Selv om vi møtes hver helg. Skal ikke nekte for at jeg angrer meg hver dag for at jeg ble kjent med han. Selv om han har bringt mange gode følelser og opplevelser inn i livet mitt. Men jeg hater avstandsforhold. Det er et herk. Fordi jeg er så kontakttrengende

Anonymous poster hash: 27d48...8c4

[Gjest thesledge]

Jeg logger også av facebooken min. Jeg har ingenting å skjule, men jeg vil fremdeles ha litt privatliv I tillegg er det private meldinger fra venner der hvor de har delt problemer som bare jeg skal vite, og ikke kjæresten. Avstandsforhold fungerer ikke uten kommunikasjon. Håper det hjelper å snakke med han!