Jeg har følelser for en av mine beste venner..

[AnonymBruker]

Jeg har en kompis, som jeg har hatt en fantastisk kjemi med lenge. Vi har egentlig aldri flørtet eller lagt opp til noe annet enn vennskap, men jeg har iløpet av den tiden utviklet følelser for han. Ikke denne hodestups forelska-følelsen, men en rolig, dyp og trygg kjærlighet som man bare får for noen man kjenner veldig godt. Og jeg vet at han på et vis har de samme følelsene for meg.

Jeg var ikke klar over det før for noen måneder siden, vi var på fest, de fleste hadde allerede begynt å dra hjem (blir vel egentlig nach da..) og satt ute på verandaen og så på stjernene og bare snakket i timesvis. Vi kom inn på temaet forhold, og begynte å sammenligne våre tidligere forhold, da begge nettop hadde kommet ut av hvert vårt langvarige. Vi snakket om hvilke preferanser vi hadde, hva vi likte, hvordan vi var i et forhold, og kom frem til at vi egentlig hadde passet perfekt fordi begge likte og mislikte de samme tingene. Vi holdt hverandre i handa under hele samtalen, og satt under et pledd og bare koste oss skikkelig. Det var der jeg skjønte at jeg faktisk har følelser for han, og selv om det aldri ble sagt med ord vet jeg at han kjente det samme.

Rosenrødt som det kanskje høres ut så tør jeg ikke ta sjansen. Jeg er så redd for å ødelegge et fantastisk vennskap, ikke bare med han men med en annen veldig god kompis innenfor samme vennegjeng, da jeg vet at også han er veldig glad i meg. Jeg er veldig glad i han også, men ikke på samme måte. De to er forsåvidt også bestevenner, så det kunne ha ødelagt deres vennskap også er jeg redd.

Men hver gang vi er sammen føler jeg meg så trygg og rolig. Han er den typen jeg kunne ha sovet naken i samme seng med uten at det hadde skjedd noe hvis jeg ikke ville. Når vi er sammen holder vi oss atmed hverandre hele tiden, og det kommer liksom så naturlig, selv om vi aldri har gjort noe utover å gi hverandre en klem og å holde hverandre i handa. Han har alle de personlighetstrekkene jeg ser etter i en kjæreste, vi har samme interesser, og alt virker så riktig. Men som sagt så tør jeg ikke i frykt for å ødelegge mange fine vennskap. Pluss at jeg vet at jeg selv er ganske ødelagt nå på grunn av et par andre forhold, så jeg vet ikke om det hadde fungert på grunn av det.. Ikke enda i allefall. Kanskje om noen år vil det bare plutselig klaffe?

Når jeg leser over her ser jeg at dette egentlig høres ut som plottet til en skikkelig klisjéaktig romantisk komedie, men det får bare være. Vil egentlig ingenting med denne tråden, jeg måtte bare fortelle noen om det. Jeg har ikke lyst til å fortelle noen om det i virkeligheten, fordi jeg vet at de ville ha reagert med å presse meg til å gå for han, og selv om det beste sikkert hadde vært å bare ta sjansen, hoppe i det og håpe på det beste vet jeg med meg selv at jeg faktisk har tid til å vente. Det føles på en måte ut som om han kan være den jeg ender opp med til slutt, og hvis det er saken så må jeg gjøre noen feil til før jeg stifter familie, jeg er tross alt bare 22 enda, og han er noen måneder yngre (i teorien et år, men i praksis noen måneder - ikke det at det har noen betydning, han er mye mer voksen enn mange på vår alder). Og i værste fall, hvis jeg ikke tar sjansen så vil jeg i det minste beholde et utrolig godt vennskap med en fyr som gjør meg trygg..

Har du opplevd det samme? Hva gjorde du, og hva skjedde?

Anonymous poster hash: 4d339...a79

[Gjest Iben]

Nei, har ikke opplevd det samme. Har kun opplevd det motsatte, at det har startet med flørting og endt opp som noe slags "vennskap". Men syns du skal gå for det. Det verste som kan skje er at han ikke er interessert i deg, du godtar det og ting går videre som normalt. Gutter er generelt ikke så drama som dere jenter når det kommer til sånne ting.

[AnonymBruker]

Det høres veldig lovende ut. Go for it !

Anonymous poster hash: 7683c...592

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd akkurat det samme, skulle nesten tro du skrev om meg, neida..

For våres del gikk det dårlig, og vi endte opp med å gli fra hverandre. Vi er fortsatt venner, men for min del ble det for slitsomt fordi hun ikke orket å gå inn i noe seriøst på det tidspunktet.

Nå aner ikke jeg om hun noensinne hadde følelser for meg, men det virket litt sånn, og hun sa jo egentlig det til meg også. Men hun var også redd for å ødelegge vennskapet og det var akkurat det hun gjorde med å vinkle frem og tilbake. Vær ihvertfall helt sikker på dine følelser før du prøver på noe

Anonymous poster hash: cf36f...94a

[Prestekragen]

Er det ikke sånn at man som oftest angrer på det man ikke gjorde, heller enn det man gjorde?

Jeg sier go for it.

[AnonymBruker]

Go for it, du kommer til å angre om du ikke gjør det.

Og det er bedre å angre på noe du har gjort, enn noe du ikke gjorde. Better to have loved and lost, than to never loved at all!

Anonymous poster hash: 65cb1...8a1

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd akkurat det samme, skulle nesten tro du skrev om meg, neida..

For våres del gikk det dårlig, og vi endte opp med å gli fra hverandre. Vi er fortsatt venner, men for min del ble det for slitsomt fordi hun ikke orket å gå inn i noe seriøst på det tidspunktet.

Nå aner ikke jeg om hun noensinne hadde følelser for meg, men det virket litt sånn, og hun sa jo egentlig det til meg også. Men hun var også redd for å ødelegge vennskapet og det var akkurat det hun gjorde med å vinkle frem og tilbake. Vær ihvertfall helt sikker på dine følelser før du prøver på noe

Anonymous poster hash: cf36f...94a

Det er nettop det, jeg har ikke vært ordentlig singel på mange, mange år, så jeg vet ikke hvordan det føles å være singel en gang. Når jeg er ferdig med den ene kommer det en ny like etter. (Skjønner egentlig ikke hvorfor, det er i grunn ikke noe spesielt med meg..) Og selv om jeg kan se for meg et liv med kompisen min så vet jeg med meg selv at hvis jeg hopper inn i det NÅ kommer det ikke til å holde. Først må jeg lære meg å være alene. Og jeg vet ikke om jeg er klar for noe seriøst enda, har nylig kommet ut av et langt forhold. Hadde det vært en jeg ikke kjenner like godt, eller en jeg ikke verdsetter vennskapet til så høyt så hadde jeg ikke nølt et øyeblikk, men jeg setter han alt for høyt til å bare tryne inn i noe med han før jeg er sikker på at jeg/vi er klare for det.. Jeg kan vente, jeg vil løpe litt i fra meg først, fordi jeg har en følelse av at hvis jeg slår meg ned med han på det rette tidspunktet så kommer det til å vare..

TS

Anonymous poster hash: 4d339...a79