Ex, ekte kjærlighet og veien videre

[AnonymBruker]

Jeg er 35 år. Han er 37 år. Vi var sammen i 5-6 år. Vi slo opp for 3,5 år siden.

Det var et helt vanlig forhold. Vi hadde opp og nedturer, kranglet en del, opplevde mye fint sammen. Jeg kan ikke se at forholdet var bedre eller dårligere enn andres. Men, jeg vil tro at følelsene vi hadde for hverandre var på topp hele veien. Vi opplevde ikke at forelskelsesrusen la seg, men vi gikk definitivt gjennom "hverdagen" sammen.

Til poenget.

Det ble slutt pga ytre omstendigheter som førte til at vi kranglet altfor mye de siste månedene av forholdet. Vet egentlig ikke hvem som slo opp. Det ble et kaotisk brudd, med forferdelig og manisk oppførsel fra begge sider, til ulike tider. Vi gikk fra vettet på en måte. Rett og slett fordi vi ikke hadde de nødvendige verktøyene for å takle bruddet på en sunn måte. Det gikk over stokk og stein. Forferdelig oppførsel fra begge. Etterfulgt av en lang periode av "jeg vil ha deg tilbake", fra begge sider, men til ulike tider. Kaos.

Det hele roet seg ned en stund. Vi ble etterhvert venner og begge gikk inn i nye forhold. Jeg vet ikke så mye om hans forhold, annet enn at det tok slutt etter noen måneder. Mitt var sunt, trygt og godt. Kjæresten min behandlet meg fantastisk, men følelsene var ikke i nærheten av det jeg ønsker å føle for en livspartner. Det ble slutt, på en rolig og samlet måte, vi er venner nå.

Jeg har datet, reist, jobbet. Kuttet kontakten med ex og ikke sett meg tilbake. Men jeg elsker han fortsatt. Jeg idealiserer ikke forholdet vi hadde, er fullt klar over både hans og mine feil. Jeg har alle stygge krangler ferskt i minne, og har ikke fokus på de gode tidene alene. Jeg har gått inn for å leve videre uten han. Sist jeg pratet med han, før vi kutta kontakten, sa han at han har mistet alle følelser for meg. Jeg tror ikke på det, men jeg aksepterer det. Men jeg elsker han fortsatt og vil bare ha han.

Noen kloke hoder som kan hjelpe meg ut av dette? Jeg føler at jeg har gjort alt riktig ganske lenge for å komme over ex, men jeg har ikke beveget meg en millimeter fremover.

Anonymous poster hash: 01650...b78

[AnonymBruker]

Det kan jo hende at dere er de rette for hverandre. Eller at du henger fast i en oppfatning som ikke er riktig men som du ikke kommer ut av.

Det kan være greit å prøve ut litt med exen og se hvordan de føles. Eller gå til en terapeut å få hjelp til å komme videre fra han. Kanskje det siste er det beste.

Anonymous poster hash: b9074...a0d

[AnonymBruker]

Det kan jo hende at dere er de rette for hverandre. Eller at du henger fast i en oppfatning som ikke er riktig men som du ikke kommer ut av.

Det kan være greit å prøve ut litt med exen og se hvordan de føles. Eller gå til en terapeut å få hjelp til å komme videre fra han. Kanskje det siste er det beste.

Anonymous poster hash: b9074...a0d

Jeg har prøvd terapi, uten at det hjalp. Faktisk sa psykologen ting som tydet på at jeg burde prøve igjen med ex. Men det nytter ikke hvor mye jeg ønsker å ha han, når han ikke er på samme sted som meg nå.

Jeg har som sagt prøvd alt, og virkelig hatt en innstilling om å komme over han. Jeg er jo selvfølgelig over det verste og har ikke kjærlighetssorg. Problemet er at, for at jeg skal kunne innlede et ordentlig og langvarig forhold med noen andre, så må jeg kunne gi mer av hjertet mitt til vedkommende. Men det klarer jeg ikke. Ikke enda.

Anonymous poster hash: 01650...b78