Er jeg så urimelig?

[AnonymBruker]

Har et vennepar jeg henger mye med. De er gift, jeg singel. Alle tre jobber med inntekter som ligger ikke så ekstremt langt fra hverandre.

Det går utmerket å tilbringe tid sammen med de uten å føle meg som femte hjulet og slikt. Bortsett fra ett punkt. Det økonomiske.

Vi skulle spleise på gave til en felles venn. I mitt hode er vi da tre personer og da betaler 1/3 hver. Men de var ikke enige og mente de skulle betale 1/2 og jeg den andre 1/2. Det er ikke første gangen heller jeg har opplevd at par anser seg som en "enhet" og ikke to personer når det kommer til slikt.

Bruker det å være sånn? Og er jeg helt urimelig som mener at de ikke kan regnes som en person når vi skal splitte utgifter slik?

Anonymous poster hash: 72de7...2bc

[Wiola]

Jeg er enig med deg! Synes det er urimelig av dem å kreve at du betaler halvparten når dem er to og du er en! Så nei, du er ikke urimelig.

[Purple Diamond]

Nei, du er ikke urimelig! Enig med deg

[AnonymBruker]

Jeg antar de finner deg urimelig, jeg bryr meg katta

Anonymous poster hash: e94e0...3ac

[Fraggzy]

Haha, stusselige folk. De er egntlig gjerrige, de vil bare ikke innrømme det :D

[AnonymBruker]

Helt enig med deg.

Jeg har også opplevd litt sånne ting når det gjelder par - for eksempel ved resturantregningen hvor de foreslår å splitte på antall par + meg. Er man 5 stykker som spiser sammen, så skal ikke jeg betale 1/3 av regningen bare fordi at de andre går som par.

Jeg tror riktignok ikke at de tenker over det - for dem blir det nok logisk fordi de uansett skal betale sammen og glemmer at jeg bare har spist for 1, men når det stadig gjentar seg så frister det litt å si i fra.

Anonymous poster hash: 71535...03e

[Wiola]

Helt enig med deg.

Jeg har også opplevd litt sånne ting når det gjelder par - for eksempel ved resturantregningen hvor de foreslår å splitte på antall par + meg. Er man 5 stykker som spiser sammen, så skal ikke jeg betale 1/3 av regningen bare fordi at de andre går som par.

Jeg tror riktignok ikke at de tenker over det - for dem blir det nok logisk fordi de uansett skal betale sammen og glemmer at jeg bare har spist for 1, men når det stadig gjentar seg så frister det litt å si i fra.

Anonymous poster hash: 71535...03e

Da ville jeg betalt for meg, også kan de resterende 4 splitte gjenværende beløp 50:50.

[Gjest Blubbs]

Jeg er faktisk fullstendig uenig med dere på punktet om gaver.

Kjærester, familier osv er en enhet på de områdene etter min mening. Det er jo ikke slik at bare fordi vi er to, så gir vi dobbelt så mye i gaver. Vi har jo plutselig flere å gi gaver til. Synes det er helt urimelig. - Men det kommer selvfølgelig ann på hvem det er. Dersom det skulle være ett vennepar, som vi begge hadde like godt forhold til, som skulle gifte seg, vil det være naturlig at vi begge spytta i en del. Men dersom det var noen som jeg i utgangspunktet ikke ville gitt gave til, om det ikke var for gubben, vil det være han som kjøper gaver, og fører mitt navn på.

Gubben betaler for gaver til sine venner, familie osv og fyrer mitt navn på, og jeg gjør det samme motsatt. Nå har vi to vennepar, som vi begge kjenner uavhengig av hverandre, og før vi møtte hverandre. Det ville være naturlig for meg å gi gave til mine to venninner om de skulle gifte seg, og for gubben når hans kompiser skulle gifte seg. Om noen av de to parene skulle gjøre så, vil vi begge gi, og bidra til en "dobbel" - gave.

Når det angår restaurantregninger, og slikt, så deles det på antall pers, fordi det er dyrere med flere personer.

Som nevnt over blir ikke alltid gaver dyrere pga. en kjæreste blir med på gaven. Det er urimelig mener jeg.

Gir dere virkelig doble gaver til alle fordi dere plutselig er to? Dere har jo allerede dobla antall personer å gi gave til når dere skal ta hensyn til mannens venner, familie etc

[AnonymBruker]

Gir dere virkelig doble gaver til alle fordi dere plutselig er to?

Går andre veien og. Gir dere nå halve gaver til felles venner fordi dere plutselig er to?

Anonymous poster hash: 1a2a7...83e

[AnonymBruker]

I slike situasjoner er man ikke et par, men to personer. Merkelig at de ikke ser dette selv.

Anonymous poster hash: 25ae6...1b3

[Gjest Blubbs]

Går andre veien og. Gir dere nå halve gaver til felles venner fordi dere plutselig er to?

Anonymous poster hash: 1a2a7...83e

Hvis du leste det jeg skrev, så gir vi til felles venner, som vi i utgangspunktet hadde gitt til hver for oss. Da dobler det seg.

Men hvis jeg bruker alene 5000 kr årlig i gaver.

Og gubben bruker 5000 årlig i gaver.

skal vi plutselig bruke 20.000 kr årlig på gaver til sammen fordi vi plutselig er to?

[AnonymBruker]

Hvis du leste det jeg skrev, så gir vi til felles venner, som vi i utgangspunktet hadde gitt til hver for oss. Da dobler det seg.

Men hvis jeg bruker alene 5000 kr årlig i gaver.

Og gubben bruker 5000 årlig i gaver.

skal vi plutselig bruke 20.000 kr årlig på gaver til sammen fordi vi plutselig er to?

Det er jo deres valg hvis det er fra kun dere to.ikke hvis dere kjøper noe sammen med andre.

Men enhver oppegående person som skal spleise med dere skal da ikke betale mer enn hva beløp delt på 3 personer er.

Anonymous poster hash: 25ae6...1b3

[Gjest Blubbs]

Det er jo deres valg hvis det er fra kun dere to.ikke hvis dere kjøper noe sammen med andre.

Men enhver oppegående person som skal spleise med dere skal da ikke betale mer enn hva beløp delt på 3 personer er.

Anonymous poster hash: 25ae6...1b3

I min omgangskrets, og familie har det alltid vært slik, helt naturlig, og tatt som en selvfølge. Ett hvert oppegåendes menneske skjønner vel at ingen har råd (eller ønsker) å doble sitt gave-budjsett fordi noen som er singel ikke kan dra sin del av lasset.

Jeg bruker ikke mer på gaver selv om vi er to. Det er helt urimelig å forvente. Da kan single kjøpe sine egne gaver alene, eller spleise med andre single om det skal være ett problem.

I min omgangskrets er det fullstendig naturlig å skulle hive på navnet på din partner på gaver, det ellers ikke ville vært naturlig for h*n å stå for. Om noen protesterte ville jeg oppfattet dem som merkelige.

Ikke tro at jeg mener dette fordi jeg i dag ikke er alene. Dette har alltid vært praksis. Når jeg har spleiset med mine søstre for jubileumsgaver til foreldre, har både ektemenn og kjæreste følgt med på lappen, selv om vi delte på oss 3 mellom søstrene. Jeg har bestandig stått for min del av en gave, selv om andre har vært ett par, og aldri tenkt tanken om at gaveprisen skulle deles noe anderledes fordi venninna mi har type eller noe i den duren.

[Eliza Doalot]

Hos oss pratiseres det på samme måte som hos Blubbs. De som er uenige i fordelingen står naturligvis fritt til å kjøpe egen gave isteden.

[Kattugla]

I min omgangskrets, og familie har det alltid vært slik, helt naturlig, og tatt som en selvfølge. Ett hvert oppegåendes menneske skjønner vel at ingen har råd (eller ønsker) å doble sitt gave-budjsett fordi noen som er singel ikke kan dra sin del av lasset.

Det er jo innlysende at det er andre "regler" rundt spleiselag som involverer flere husholdninger/personer, enn hva mann praktiserer i egen familie som tosomhet!

Jeg vil ikke si at det er den single som "ikke vil dra sin del av lasset" i denne situasjonen, men paret som forventer å kunne spare på bekostning av den single.

Endret 2. august 2014 av Kattugla

[Berit]

Jeg synes summen skal deles på alle navnene som står oppført som hilsen. Ja, så jeg er enig med deg.

Blubbs, Eliza Doalot; Dersom et ektepar/forhold er bedt i bryllup til den ene parten sin barndomsvenninne og vil spleise på gave med en annen venninne, mener dere da også at paret bare skal betale halvparten av gaven?

[AnonymBruker]

Har et vennepar jeg henger mye med. De er gift, jeg singel. Alle tre jobber med inntekter som ligger ikke så ekstremt langt fra hverandre.

Det går utmerket å tilbringe tid sammen med de uten å føle meg som femte hjulet og slikt. Bortsett fra ett punkt. Det økonomiske.

Vi skulle spleise på gave til en felles venn. I mitt hode er vi da tre personer og da betaler 1/3 hver. Men de var ikke enige og mente de skulle betale 1/2 og jeg den andre 1/2. Det er ikke første gangen heller jeg har opplevd at par anser seg som en "enhet" og ikke to personer når det kommer til slikt.

Bruker det å være sånn? Og er jeg helt urimelig som mener at de ikke kan regnes som en person når vi skal splitte utgifter slik?

Anonymous poster hash: 72de7...2bc

Kan hende de har utgifter som du ikke vet om. Men likevel høres det urettferdig ut.

Anonymous poster hash: b5ee3...31e

[AnonymBruker]

Da jeg var single kjøpte jeg egne gaver spleiset sjelden. Det forekom men da ble det 50/50 deling med par...burde jo dele på antall hoder!

Anonymous poster hash: a1d93...010

[AnonymBruker]

Tankt eksempel: min samboer og jeg er bedt i bursdag til min samboers barndomsvenninne. Jeg har aldri møtt barndomsvenninnen.

De siste årene har min samboer spleiset på gave med en felles venninne av bursdagsvenninnen. Gaven har vært et stykke laks til kr. 1000.

Siden samboer og jeg er bedt sammen ønsker min samboer at også mitt navn føyes til gaven.

Er det da fair at brøken for betaling av gaven plutselig endres til 2/3 av vårt ansvar?

Jeg mener at par er én enhet når det er snakk om venner av partner. Er det felles venner skal paret ansees som to betalere.

Anonymous poster hash: 29fd1...661

[Berit]

Tankt eksempel: min samboer og jeg er bedt i bursdag til min samboers barndomsvenninne. Jeg har aldri møtt barndomsvenninnen.

De siste årene har min samboer spleiset på gave med en felles venninne av bursdagsvenninnen. Gaven har vært et stykke laks til kr. 1000.

Siden samboer og jeg er bedt sammen ønsker min samboer at også mitt navn føyes til gaven.

Er det da fair at brøken for betaling av gaven plutselig endres til 2/3 av vårt ansvar?

Anonymous poster hash: 29fd1...661

Ja, det mener jeg absolutt dersom ditt navn også skal stå på at gaven er fra. Og når du til og med er bedt i selskapet er det vel ingen tvil at dere er to som skal betale for gaven, akkurat som dere er to som får servering av mat og drikke i selskapet.