AnonymBruker Skrevet 1. august 2014 #1 Skrevet 1. august 2014 ...av en eller annen grunn er redde for/ikke tør å gå inn i et forhold; hva er det som gjør det? Bare litt nysgjerrig Anonymous poster hash: 5ca73...bbe
Gjest PTR Skrevet 1. august 2014 #3 Skrevet 1. august 2014 Er redd for å såre eller å bli såret selv. Tror det er begge deler. 1
AnonymBruker Skrevet 1. august 2014 #4 Skrevet 1. august 2014 Hva skal til for at dere tør?Anonymous poster hash: 5ca73...bbe
Gjest PTR Skrevet 1. august 2014 #5 Skrevet 1. august 2014 Jeg er ikke sikker på det egentlig. Litt mangelfullt det jeg sa over egentlig, jeg er redd for å MISTE noen også. Det er vel egentlig den sterkeste årsaken. 1
AnonymBruker Skrevet 1. august 2014 #6 Skrevet 1. august 2014 Jeg er ikke sikker på det egentlig. Litt mangelfullt det jeg sa over egentlig, jeg er redd for å MISTE noen også. Det er vel egentlig den sterkeste årsaken. Har det litt som deg, så skjønner hva du mener. Hadde jeg blitt sammen med noen, er jeg redd jeg hadde vært redd for å miste han hele tiden.Anonymous poster hash: 5ca73...bbe
AnonymBruker Skrevet 1. august 2014 #7 Skrevet 1. august 2014 har faktisk ikke tenkt så mye på det :/ men jeg er vel mest redd for å miste friheten min… Den har jeg mistet totalt i mine tidligere forhold. og da mener jeg ikke friheten til å holde på med andre damer, men friheten til å være meg selv, til å få dyrke mine lidenskaper/hobbyer. Friheten til spontanitet….. Jeg drømmer om hun som lar meg få være meg uten at det skal være verdens største problem. For jeg ønsker ikke at hun som får meg skal føle seg fanget eller begrenset på noe vis - så lenge trofasthet er en av kjerneverdiene. Vil hun oppleve verden som hun ønsker, så må hun få lov til det - slik som jeg også må få oppleve verden slik jeg ønsker…. Anonymous poster hash: d0e88...762 3
AnonymBruker Skrevet 1. august 2014 #8 Skrevet 1. august 2014 har faktisk ikke tenkt så mye på det :/ men jeg er vel mest redd for å miste friheten min Den har jeg mistet totalt i mine tidligere forhold. og da mener jeg ikke friheten til å holde på med andre damer, men friheten til å være meg selv, til å få dyrke mine lidenskaper/hobbyer. Friheten til spontanitet.. Jeg drømmer om hun som lar meg få være meg uten at det skal være verdens største problem. For jeg ønsker ikke at hun som får meg skal føle seg fanget eller begrenset på noe vis - så lenge trofasthet er en av kjerneverdiene. Vil hun oppleve verden som hun ønsker, så må hun få lov til det - slik som jeg også må få oppleve verden slik jeg ønsker.Anonymous poster hash: d0e88...762 Ja, der sier du noe veldig viktig! Jeg er helt enig.Anonymous poster hash: 5ca73...bbe
AnonymBruker Skrevet 2. august 2014 #9 Skrevet 2. august 2014 Hva skal dere med dame om dere har lyst til å ha så stor frihet at dere slipper ta hensyn til en kjæreste? Da kan man heller være singel, selv om det er viktig å kunne gjøre sine egne ting i forhold. Man kan jo fortsatt være spontan.. Alt for mange er egosentriske i dag og flere og flere finner aldri lykken i et forhold pga de er mest opptatt av sine egne behov. Flere og flere sitter igjen bitter og skjønner ikke hvorfor forhold etter forhold til slutt ryker.Anonymous poster hash: 9a0f9...525
AnonymBruker Skrevet 2. august 2014 #10 Skrevet 2. august 2014 Hva skal dere med dame om dere har lyst til å ha så stor frihet at dere slipper ta hensyn til en kjæreste? Da kan man heller være singel, selv om det er viktig å kunne gjøre sine egne ting i forhold. Man kan jo fortsatt være spontan.. Alt for mange er egosentriske i dag og flere og flere finner aldri lykken i et forhold pga de er mest opptatt av sine egne behov. Flere og flere sitter igjen bitter og skjønner ikke hvorfor forhold etter forhold til slutt ryker.Anonymous poster hash: 9a0f9...525 Jeg mener det finnes en mellomting. Selv om man vil gjøre egne ting, må man jo tilpasse seg den andre i forholdet. Jeg mener ikke at man skal kjøre på med alt man vil hele tiden, men det må kunne gå an å ha frihet i forholdet uten at det går ut over den andre. Noen er jo slik at de skal gjøre alt sammen. Det hadde jeg aldri klart. Man må ikke føle seg fanget.Anonymous poster hash: 5ca73...bbe
AnonymBruker Skrevet 2. august 2014 #11 Skrevet 2. august 2014 Joda enig i det du skriver. Å være sammem hele tiden er det vel ingen som ønsker:)Anonymous poster hash: 9a0f9...525 1
AnonymBruker Skrevet 2. august 2014 #12 Skrevet 2. august 2014 Redd for å åpne meg for noen. Erfaringer tilsier at da blir jeg såret. Anonymous poster hash: 542f8...e47 2
Egutt Skrevet 2. august 2014 #13 Skrevet 2. august 2014 Det handler ikke om friheten til å ikke trenge å ta hensyn til en kjæreste det handler så absolutt om å kunne ta hensyn til hverandre. Respektere og akseptere at vi to gjerne er to vidt forskjellige personer som digger hverandre for nettopp den vi er. Da innebærer dette også å tillate hverandre å leve våre egne liv lik som vi lever vårt liv sammen. 2
AnonymBruker Skrevet 2. august 2014 #14 Skrevet 2. august 2014 Redd for å gå inn i et forhold med en mann som ikke er helt god i hodet, innimellom ser du ikke det før etter en periode. Anonymous poster hash: 7d4ee...f74 2
AnonymBruker Skrevet 2. august 2014 #15 Skrevet 2. august 2014 Det handler ikke om friheten til å ikke trenge å ta hensyn til en kjæreste det handler så absolutt om å kunne ta hensyn til hverandre. Respektere og akseptere at vi to gjerne er to vidt forskjellige personer som digger hverandre for nettopp den vi er. Da innebærer dette også å tillate hverandre å leve våre egne liv lik som vi lever vårt liv sammen. Så med andre ord må man vel finne noen man virkelig passer med. Sånn tenker jeg også for tiden, men er altså ikke "redd" for å gå inn i et forhold, bare avventer det til jeg møter noen som det virkelig vil fungere med. Anonymous poster hash: fe6c3...77a 1
AnonymBruker Skrevet 2. august 2014 #16 Skrevet 2. august 2014 Har barn og er veldig redd for å bli såret en gang til slik faren til barna såret meg. Overbeviser meg selv at jeg kan leve et helt godt liv alene så lenge barna bor hjemme. Når de flytter ut, da håper jeg på at jeg kan finne noen.... men da er det kanskje for sent. Anonymous poster hash: 0ecfe...533 1
AnonymBruker Skrevet 2. august 2014 #17 Skrevet 2. august 2014 Har mange dårlige eksempler på forhold rundt meg. Hvorfor starter/blir folk i forhold som er så lite tilfredsstillende? Etter alt jeg har hørt fra venner er jeg nok redd for å bli slik selv, vil vel heller være tidvis ensom enn å måtte føle meg begrenset/begrensende av/for en annen. Blir så godt som aldri forelsket og foretrekker uforpliktende "forhold" - trekker meg som regel unna når han spør om jeg har følelser for han osv... Anonymous poster hash: ec1f6...3e0 1
Lennhy Skrevet 2. august 2014 #18 Skrevet 2. august 2014 Frykten over å bli såret igjen er en verre tanke enn tanken på å være alene resten av livet. 1
AnonymBruker Skrevet 2. august 2014 #19 Skrevet 2. august 2014 Hva skal til for å vise den personen som er "redd" at man virkelig er interessert og at det ikke er noe å være redd for?Anonymous poster hash: 5ca73...bbe
AnonymBruker Skrevet 3. august 2014 #20 Skrevet 3. august 2014 Hva skal til for å vise den personen som er "redd" at man virkelig er interessert og at det ikke er noe å være redd for?Anonymous poster hash: 5ca73...bbe Det finnes vel aldri noen garantier for noe. Selv eksen min lovet meg alt, men gikk fra meg etter 9 år.. Anonymous poster hash: eb290...26c
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå