Dilemma!

[AnonymBruker]

Hei alle kattevenner!

Tar denne som anonym for sikkerhets skyld..

Jeg sitter altså her ovenfor en helt ny problemstilling, og trenger å lufte tanker og få innspill fra utenforstående.

Det har seg slik at jeg om en tid skal gjennomgå en større operasjon. I ettertid kommer en lang (snakk om et års tid, minst) rekonvalesens. Jeg drar hjem rimelig kort tid etter inngrepet, og blir altså såpass redusert at jeg vil behøve hjelp til praktiske gjøremål en tid.

For ikke å overbelaste familie og venner, har jeg bestemt meg for å leie hjelp noen timer i uken (5-6 timer) til handling, rengjøring o.s.v. Jeg vil gjøre det på denne måten fordi jeg da får bestemme selv hjem jeg vil ha i hus, og fordi jeg ønsker stabilitet i tjenesten.

Så jeg har satt inn annonse og fått svar. De fleste søkerne var helt uaktuelle p.g.a diverse årsaker, men så har jeg hatt en kvinne her som jeg kom godt overens med. Hun virker stødig og pålitelig, er hyggelig, utadvendt og jeg tror jeg kan bli godt hjulpet av henne. Med andre ord, svært positivt inntrykk! Men, så kommer et kjempestort men: Hun tåler ikke katter! Og når jeg skriver tåler, så handler det ikke om allergi, men at hun rett og slett ikke utstår dem. Det er et høyst merkelig fenomen som jeg har forsøkt å komme til bunns i, uten å lykkes. Man kan ikke si hun har direkte katte"angst" heller. I følge henne selv bunner det ikke i noen spesiell negativ opplevelse med katter. Hun bare misliker dem ekstremt sterkt. Hun er heller ikke interessert i å gjøre noe for å bli kvitt denne "fobien" eller hva man skal kalle det.

Jeg visste dette før hun kom hit på besøk, men ønsket likevel å møte henne for å få rede på hvilket plan dette lå på.

Det som skjedde, var følgende: Vi satt i sofaen og pratet hyggelig sammen. Jeg snakket en del om katten min for om mulig å gjøre henne tryggere og mer forberedt. Så kom pus inn, og vanen tro kom hun bort for å hilse på før hun spiste. Hun gikk bort til beina våre med halen til vers. Jeg hilste, klødde og klappet litt. Så nærmet hun seg beina til denne damen, og da trakk hun dem opp i sofaen! Hun spurte meg: "Hva gjør hun nå? Hva har hun tenkt til? Har hun tenkt å hoppe opp??". Pus gikk da bare bort til matfatet uten å bry seg mer med henne. Men jeg kunne faktisk se på katten min at hun ble lettere urolig..

Da pus var ferdig med å spise, satte hun seg (katten altså ) ned for å vaske seg litt. Hun var da en rundt 4 meter fra oss. Jeg fortsatte å prate med damen, men jeg kunne se at hun var svært bevisst på hvor pus var (hadde henne i øyekroken hele tiden).

Nå er det jo slik at katten er mye ute, så mye kontakt vil det nødvendigvis ikke bli uansett. Hun sier selv at det er greit at den er der på avstand, men at det hun ikke klarer er om hun kommer "bort til henne" eller i verste fall "borti henne". Hun sier hun ikke takler kattekroppen inntil seg, på samme måten som hun heller ikke klarer å kjenne annen type pels (også død pels). Hun blir på en måte uvel og får frysninger..

Hun spurte også om pus ville gå bort fra henne om hun hysjet henne bort, men da sa jeg at det gjorde hun ikke, for her kommer det ikke til å finne sted noe "borthysjing" av katter!! Jeg presiserte at katten min er et familiemedlem, og at hun ikke under noen omstendighet får begynne å jage bort katten i hennes eget hjem. Jeg var klar på at hvis hun skulle jobbe her, måtte hun akseptere katten som en del av husholdet, hun skal bevege seg fritt og uhemmet. At hun ikke liker katten, er helt ok, for det kan ikke spille noen rolle en 5-6 timer i uka. Hun kan også gå unna om katten nærmer seg henne. Jeg akter ikke å stenge katten ute/ inn på andre rom, eller på andre måter skille dem ad. Det vil bli alt for mye stress for meg, syk som jeg da vil være. Jeg ba henne tenke grundig gjennom de forutsetningene og så gi meg beskjed.

Jeg fikk så en mail i dag, hvor hun skriver at hun svært gjerne kan tenke seg å jobbe hos meg, og at hun tror det kommer til å gå fint.

Det er vanskelig å finne noen som en både har kjemi med (tenke seg til at jeg skulle ha kjemi med en som ikke liker katter!!) og som har alle de rette kvalitetene.

Men så er det altså alt det som er vanskelig å se for seg på forhånd. Èn ting er hvordan hun får det, en annen ting er hvordan jeg og pus får det.. Vil det bli et irritasjonsmoment og noe som gjør at jeg ikke helt klarer å slappe av..? Vil pus bli preget av denne merkelige opptredenen..?

Jeg kan jo ikke sjanse på at hun venner seg til pus heller. Som sagt, så mange møter mellom dem vil det nok ikke bli, men nok til at det helt klart vil merkes.

For meg så er dette så fremmed at det jo framstår som glade vanvidd. Jeg mener, jeg klarer jo ikke å leve uten katter, og noe deiligere enn en varm, myk kattepels kan jeg svært vanskelig tenke meg. Men altså, slik har denne damen det, og er det da noe som helst håp om at dette likevel kan forløpe forholdsvis knirkefritt?

Anonymous poster hash: 54cd6...23f

Anonymous poster hash: 16a14...c91

[AnonymBruker]

Finn en annen du kan ansette.

Anonymous poster hash: 60871...289

[Gjest Lille-pus]

Du sier hun skriver at hun "tror det kommer til å gå fint"....

Jeg forstår uroen din, TS. Jeg forstår den veldig godt.

I en rekonvalisensperiode er man jo ofte relativt redusert og evnen til å fysisk ha oversikt over det andre mennesket og pusen kan være svært begrenset.

Man trenger egentlig noen som liker pus og som pus også i det minste aksepterer...

Basert på utsagnet om at hun tror det kommer til å gå fint, så tror jeg det kan være en god idè å be kvinnen tilbake på et nytt besøk slik at du kan observere om ordene har et innhold.

- eller om de kun er billige ord.

Basert på det dette møtet avslører ville jeg tatt min beslutning om hvorvidt dette er det mennesket du føler dere kan gi dere fulle tillit i rekonvalisensperioden.

- hvis ikke, så kunne muligens det å kontakte et av vikarbyråene være et alternativ, dersom du ikke alt har undersøkt den muligheten?

Det er tross alt snakk om et deltidsoppdrag i rundt regnet et helt kalenderår, og slike oppdrag gror ikke på trær.

[AnonymBruker]

Dere er rett og slett ikke kompatible. Ansett en annen.

Anonymous poster hash: 3a6ae...372

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke gått videre med denne damen.

Hun har en fobisk angst for pels/katten slik du beskriver dette.

Hvorfor er hun så innstilt på å få jobben?

En annen sak er, som du kanskje har tenkt over? Hva hvis den personen du ansetter skader seg på noen måte på jobb hos deg? Da blir du som arbeidsgiver erstatningsansvarlig, noe som kan bli veldig dyrt for deg. Eller om katta blir så frustrert over angsten hennes at katta går til angrep?

I de fleste kommuner får du velge fritt mht. Hjemmehjelp, om du vil ha kommunal eller fra et privat firma. Har du undersøkt hvordan dette fungerer i din kommune?

Også ved kjøp av tilleggstjenester? Der er og et landsfirma som gir private brukerstyrte assistenter el. Noen her inne kan sikkert rette på meg for jeg husker ikke om det er dette det heter, men der er gjerne og en mulighet? Og matvarer kan du bestille på tlf eller over nettet.

Anonymous poster hash: 19ec7...dbd

[Gjest Iben]

Dårlig idé. Det må da finnes noen andre som vil vaske hos deg og som ikke er helt gærne?

[AnonymBruker]

Jeg ville nok kun ha ansatt henne dersom det var realistisk at jeg klarte å ha katten ute av vei når hun kommer. Enten ute, eller stengt unna på et eget rom. For kattens del går det antakelig helt fint, siden det er såpass få timer iløpet av en uke. Den har ikke vondt av å bli stengt ute en kort stund. Jeg ville ikke risikert at hun panikkreagerer og skremmer/skader katten hvis den uforvarende "plager" henne. Men om det blir vanskelig for deg å sørge for at katten er ute når hun kommer, så ville jeg nok heller funnet noen andre.

Anonymous poster hash: 1b181...e60

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke gått videre med denne damen.

Hun har en fobisk angst for pels/katten slik du beskriver dette.

Hvorfor er hun så innstilt på å få jobben?

En annen sak er, som du kanskje har tenkt over? Hva hvis den personen du ansetter skader seg på noen måte på jobb hos deg? Da blir du som arbeidsgiver erstatningsansvarlig, noe som kan bli veldig dyrt for deg. Eller om katta blir så frustrert over angsten hennes at katta går til angrep?

I de fleste kommuner får du velge fritt mht. Hjemmehjelp, om du vil ha kommunal eller fra et privat firma. Har du undersøkt hvordan dette fungerer i din kommune?

Også ved kjøp av tilleggstjenester? Der er og et landsfirma som gir private brukerstyrte assistenter el. Noen her inne kan sikkert rette på meg for jeg husker ikke om det er dette det heter, men der er gjerne og en mulighet? Og matvarer kan du bestille på tlf eller over nettet.

Anonymous poster hash: 19ec7...dbd

Vet alt dette og har oversikt. Det var ikke det som var problemstillingen, det var altså denne damen...

Anonymous poster hash: 16a14...c91