Avstand og savn

[AnonymBruker]

Jeg holder på med en gutt som bor i en annen by, ganske langt unna. Vi har møttes bare noen få ganger, men er blitt veldig glad i hverandre på kort tid. Vi er ikke kjærester, men er på vei til å utvikle noe seriøst (vi har snakket om dette, så vet begge føler det samme). Men så er det denne avstanden da... Møtte han senest for en uke siden, og kjenner allerede at jeg savner han helt sinnsykt. Trodde savnet skulle gå over etter som dagene gikk, men det ble bare verre, egentlig. Skal møte han igjen i midten av neste uke, og klarer ikke å tenke på noe annet. Er veldig engstelig for hvordan jeg skal takle denne avstanden og savnet når ferien er over, og vi ikke kan møtes like ofte som vi har gjort til nå

Noen som har råd og/eller erfaringer rundt dette? Blir glad for alle svar!

Hilsen 20-årig jente.

Anonymous poster hash: caa4a...482

[Gjest thesledge]

Hold deg opptatt så du ikke sitter hjemme og tenker på han hele tiden. Finn på noe med venninner eller noe mens du venter på at dere skal møtes igjen

[AnonymBruker]

Hold deg opptatt så du ikke sitter hjemme og tenker på han hele tiden. Finn på noe med venninner eller noe mens du venter på at dere skal møtes igjen

Det er jo noe jeg gjør nå også, men likevel klarer jeg ikke å slutte å tenke på at jeg savner han. Hvis jeg snakker mye med han på telefonen og sender masse meldinger kjenner jeg savner fordi jeg blir mer påmint det, men hvis det går en periode hvor vi ikke snakker mye sammen, kjenner jeg også at savnet er intenst, siden jeg i tillegg ikke har snakket med han på lenge. Synes det er så vanskelig, og er veldig redd for at det ikke vil fungere mellom oss pga. avstanden

Anonymous poster hash: caa4a...482

[94happy]

Bruk tiden dere har sammen bra, planlegg etterhvert en felles fremtid (en "deadline" på avstanden) og tenk at det er verdt det

[Gjest thesledge]

Det er jo noe jeg gjør nå også, men likevel klarer jeg ikke å slutte å tenke på at jeg savner han. Hvis jeg snakker mye med han på telefonen og sender masse meldinger kjenner jeg savner fordi jeg blir mer påmint det, men hvis det går en periode hvor vi ikke snakker mye sammen, kjenner jeg også at savnet er intenst, siden jeg i tillegg ikke har snakket med han på lenge. Synes det er så vanskelig, og er veldig redd for at det ikke vil fungere mellom oss pga. avstanden

Anonymous poster hash: caa4a...482

Du blir nok vant til det. Jeg har vært i avstandsforhold i litt over to år nå, og det fungerer kjempefint Det er selvfølgelig vanskelig, men det fungerer om man vil. Selv synes jeg det er mye lettere når jeg vet når vi møtes neste gang!

[AnonymBruker]

Jeg pendlet i et drøyt år før jeg flyttet til kjæresten min. Vi hadde 50 mil mellom oss. All tid gikk med på å spare opp fridager til ny reise. Generelt så vi hverandre maks 2-3 dager i mnd. For hver eneste gang ble det vanskeligere. Vi ble mer og mer glad i hverandre og da ble det tyngre og tyngre å være fra hverandre. Det hadde nok ikke gått så mye lenger, men vi hadde en tydelig plan om å flytte sammen den sommeren et drøyt år senere, så da gikk det. Mitt beste tips er å snakke sammen om når sånt evt skal skje. Eller et eller annet håndfast å holde seg ved.

Vet hvordan du har det og det er ikke noe trivlig. Du får se positivt på det, masse heftig sex

Anonymous poster hash: dcaf7...f28