Man klager på STEmødrene...

[Gjest Far til 2]

En farlig påstand fra en samværsforelder på sider som i utgangspunktet er tiltenkt kvinner, og uten at jeg kjenner til annet enn det som er skrevet:

DEN BOSTEDSFORELDER LA FLACA BESKRIVER HAR UTIFRA MITT STÅSTED IKKE VIST NOEN SOM HELST INTENSJONER OM Å SETTE BARNET I FOKUS OG IVARETA HENNES BEHOV.

Og det viser igjen at lovverket ikke ivaretar barnet i det hele tatt, men ivaretar i dette tilfellet bostedsforelders behov. Vi vet at en del foreldre blir overumplet av hvordan samlivsbrudd skjer. I dette tilfellet vil jeg tro at samværsforelder ble totalt overumplet og ikke gjorde noe for å sikre samvær utifra praksis som tilsier at mødre bør ha omsorgen og loven som i praksis fratar barnet rett til samvær når bostedsforelder flytter.

Et klassisk eksempel på hvor lite rettsikkerhet barn har ved samlivsbrudd.

Far til 2

[Gjest tusjen]

Jeg er på ingen måte så flink til å formulere meg som Far til 2, men jeg prøver likevel fordi dette er noe som jeg er veldig opptatt av.. Tok meg den frihet å kopiere en setning fra Far til 2:

Det er liten tvil om at 25 mil er lang vei. Om det var far som valgte å flytte burde han tatt mer hensyn til barnet. Om det var mor som valgte å flytte er det hun som ikke har vist den omsorgen for barnet som hun burde.

Jeg har flyttet med vårt barn og lengre enn 25 mil, jeg tror ikke det gjør meg til en dårligere forelder.. Jeg flyttet ikke uten farens godkjennelse og vi har ett fint opplegg for samvær som fungerer fint for oss..

Jeg personlig ønsker ikke flere regler enn det det allerede er. Faren og jeg har blitt enige om både bidrag og samvær uten innblanding fra noen.. Ikke vil vi ha det heller.. Vi var enige om at det var best for vår datter at hun hadde ett fast hjem med alle sine ting.. Så har vi gjort så godt vi har kunnet når det gjelder samvær, aldri kranglet om det. (Det var ikke en selvfølge at det var meg datteren skulle bo hos, den avgjørelsen tok vi i fellesskap)

Nei, la heller de som har problemer og jeg vet at det er mange få hjelp til å finne en løsning.. Hva med å begynne med f.eks. mekling? Fungerer ikke dette så kan de gå videre til neste instans.. Hjelp de som har problemer, men la oss som har vært så heldige å finne en løsning selv være foruten enda flere regler..

Ingen politiker eller annen person skal komme å fortelle meg hva som er best for vår datter, de avgjørelsene tar vi som foreldre selv, vi kjenner tross alt vår datter best........

tusjen

[Gjest 2ne]

Enig!

[Gjest Far til 2]

Nei, la heller de som har problemer og jeg vet at det er mange få hjelp til å finne en løsning.. Hva med å begynne med f.eks. mekling? Fungerer ikke dette så kan de gå videre til neste instans.. Hjelp de som har problemer, men la oss som har vært så heldige å finne en løsning selv være foruten enda flere regler..

Ingen politiker eller annen person skal komme å fortelle meg hva som er best for vår datter, de avgjørelsene tar vi som foreldre selv, vi kjenner tross alt vår datter best........

tusjen

Her er jeg uenig, og enig, avhengig av hva som sies.

Under mekling ba jeg om delt omsorg. Da ex'en ikke ønsket dette fikk jeg beskjed av mekler at jeg som mann ALDRI ville få omsorgen for barn ettersom jeg var mann, tiltross for det jeg vil kalle for overgrep fra moren. UNDER MEKLING, MENS MEKLER OVERHØRTE SAMTALEN, ga moren meg et ultimatum om at jeg skulle betale flere tusen kroner svart hver mnd i tillegg til barnebidraget. Hvis ikke ville hun flytte langt, LANGT bort.

Jeg har betalt. Og barna og jeg får derfor lov å treffe hverandre i dag.

Det er mulig meklere i dag ikke ville være like unyansert, men det var problemet for noen få år tilbake. Da jeg snakket med advokat for kort tid siden og kunne bevise hva hun hadde gjort før samlivsbruddet hvilke krav hun hadde fått gjennom for ettertiden under mekler påhør, ble han "forbannet" på meg ettersom jeg sansynligvis ville fått omsorgen med de bevisene jeg hadde. Men mekleren klarte å få meg til å tro at hun var "lovens forlengede arm" og jeg trodde på hennes påstander om at mødre altid får omsorgen.

Jeg er enig med deg i at politikere aldri bør involvere seg i hver enkelt sak. Derfor er det også tragisk at det er nettopp det de gjør når de nekter barn og foreldre felles omsorg ved uenighet, ved å lage en lov som ikke akseptere felles omsorg i slike tilfeller.

Det er med andre ord politikerene, sammen med et mindretall av de involverte partene, som nekter barn en slik løsning der det faktisk kan være et godt alternativ. Jeg skulle gjerne spurt de ansvarlige politikerene på tinget hvordan de, - uten kjennskap til vår sak, - uten å ha snakket med barna eller meg, kan frata oss en slik mulighet.

Far til 2

[Gjest tusjen]

Her er jeg uenig, og enig, avhengig av hva som sies.

Under mekling ba jeg om delt omsorg. Da ex'en ikke ønsket dette fikk jeg beskjed av mekler at jeg som mann ALDRI ville få omsorgen for barn ettersom jeg var mann, tiltross for det jeg vil kalle for overgrep fra moren. UNDER MEKLING, MENS MEKLER OVERHØRTE SAMTALEN, ga moren meg et ultimatum om at jeg skulle betale flere tusen kroner svart hver mnd i tillegg til barnebidraget. Hvis ikke ville hun flytte langt, LANGT bort.

Jeg har betalt. Og barna og jeg får derfor lov å treffe hverandre i dag.

Det er mulig meklere i dag ikke ville være like unyansert, men det var problemet for noen få år tilbake. Da jeg snakket med advokat for kort tid siden og kunne bevise hva hun hadde gjort før samlivsbruddet hvilke krav hun hadde fått gjennom for ettertiden under mekler påhør, ble han "forbannet" på meg ettersom jeg sansynligvis ville fått omsorgen med de bevisene jeg hadde. Men mekleren klarte å få meg til å tro at hun var "lovens forlengede arm" og jeg trodde på hennes påstander om at mødre altid får omsorgen.

Jeg er enig med deg i at politikere aldri bør involvere seg i hver enkelt sak. Derfor er det også tragisk at det er nettopp det de gjør når de nekter barn og foreldre felles omsorg ved uenighet, ved å lage en lov som ikke akseptere felles omsorg i slike tilfeller.

Det er med andre ord politikerene, sammen med et mindretall av de involverte partene, som nekter barn en slik løsning der det faktisk kan være et godt alternativ. Jeg skulle gjerne spurt de ansvarlige politikerene på tinget hvordan de, - uten kjennskap til vår sak, - uten å ha snakket med barna eller meg, kan frata oss en slik mulighet.

Far til 2

Stakkars deg.. Skjønner at du har hatt det vanskelig og har dårlig erfaring med mekling. Vi hadde en veldig ok person til mekling, men vi var enige på forhånd. Personen som meklet mellom oss sa ikke noe om at mor hadde "førsterett"..

Jeg tror "Mekleren" er pliktig til å skrive opp det som blir sagt i samtalen. Kanskje det kunne blitt brukt mot henne i en eventuell sak... ?? Jeg hadde ihvertfall gått videre med saken, helt urimelig spør du meg...

tusjen

[LilleBille]

Enig med tusjen.. du må ha vært ekstremt uheldig med mekler. Nå vet jeg ikke hvor lenge siden dette var .. men det burde jo være en sak som burde vært fulgt opp overfor hennes overordnede osv.

Vi hadde veldig god erfaring med megler - men så hadde vi også blitt enige om alle praktiske detaljer på forhånd .. og begge ønsker at samarbeidet som barna skulle være best mulig.

For oss var ikke delt omsorg et naturlig valg - og det var vel så mye farens ønske som mitt at barna skulle ha ett fast bosted.

Så fra megler fikk vi bare innspill på hvordan vi best skulle formulere oss i forhold til den skriftlige avtalen.

[Gjest Anonymous]

Min erfaring er at mekling på familievernkontoret ikke funker når det har vært trussler eller overgrep. De har ikke den kompetansen. Deler far til 2`s negative erfaringer ift mekling der. Det ble også fremsatt trussler mot meg mens terapeuten var tilstede uten at dette ble slått ned på. Terapeuten visste også at barnefaren hadde påført meg skader. Noe barnefaren tidligere hadde tilstått og på dette tidspunktet avsluttet behandling for. Dette ble heller ikke tatt hensyn til. Barnefaren sa også under meklingen at han ikke ville skrive under en avtale før han så hvordan han kom ut økonomisk etter de nye reglene som ble innført okt -03.

Jeg trodde de skulle hjelpe oss med å lage en avtale som var god for barna. Følte at mekleren kun ønsket å bli ferdig slik at vi fikk en avtale uansett om denne var bra for barna eller ikke. Saken endte i retten. Under normale forhold tror jeg familievernkontoret gjør en bra jobb. Tror ikke mekleren har dokumentasjonsplikt som kan brukes av partene senere.

Viktig at foreldrene ved flytting langt vekk fortsatt samarbeider og finner gode samværsløsninger (som passer for barnet). Jeg tror det blir et mye større problem for barnet hvis barnet kommer i en lojalitetskonflikt. Viktig at barnet ikke får dårlig samvittighet og føler at h*n svikter en av foreldrene. Det ideelle er selvsagt at barnet og begge foreldrene fortsatt blir boende i samme nærmiljø. Når ikke dette lar seg gjøre må man heller finne samværsordninger tilpasset barnets ønsker og behov. Det sier seg jo selv at det er urealistisk å gjennomføre samvær like ofte når man bor 25 mil unna som om man bodde 200 m unna.

[Gjest 2ne]

Og det er i slike tilfeller jeg mener det av og til må være hensiktsmessig å la barnet ha ETT stabilt, godt hjem enn å dras i filler av millimeter justis og samværsforelders sårede ego... Jeg tror ikke noe på at det er det eneste rette å tvinge igjennom to likeverdige foreldre i alle tilfeller... Det er det nok av eksempler på.

[Gjest Far til 2]

Vi er vel egentlig litt utenfor det opprinelige "problemet" som la Flaca beskrev.

Likevel vil jeg si ang omsorg- og ansvarsfordeling at det feil feil av politikere å nekte felles omsorg slik de gjør i dag.

Det er helt OK at debatantene mener at barn bare bør ha en bostedsforelder. Det er også helt nødvendig at domstolene kan pålegge barn å ha bare en bostedsforelder. Men det er galt å tvinge absolutt alle barn til en slik forhåndsdefinert løsning der f.eks. kun 1 av 4 parter går inn for det mens de 3 andre ønsker en annen løsning.

Om felles omsorg hadde kommet opp som et alternativ i den situasjonen la Flaca beskriver er vel lite sansynlig ettersom moren allerede hadde tatt barn og flyttet 25 mil. Men om den løsningen som ble valgt fra barnemorens side var riktig basert på den informasjonen som fremkommer setter jeg store spørsmålstegn ved. Når vi i tillegg ser at faren (i dette tilfellet) muligens har betalt reiseutgiftene i lengre tid samtidig som at moren (i dette tilfellet) trenerer samværet slik hun gjør synes det som om omsorgsløsningen burde vært tatt opp på nytt.

Men i Norge har det vært slik at den som først tar seg til rette, selv om det går utover barna, vinner prinsessen/prinsen og halve kongeriket. At det går utover uskyldige personer som er involvert i denne voksenkonflikten ser det ikke ut til at politikerene ønsker å gjøre noe med (ref 66.000 barn er uten månedlig samvær med samværsforeldre uten at politikerene løfter en finger).

Hvordan politikerene kan fortsette dette råkjøret med å nekte felles omsorg, der dette er et alternativ kun en person ikke ønsker, er for meg en gåte. Mye tyder derfor på at det er personer eller grupper av personer som har innflytelse "bakveien". Disse personene har ingen intensjoner om å ivareta barna såfremt det kan gi personlige fordeler som mulighet for makrmisbruk eller økonomisk gevinst.

Far til 2