Vanlig tre åring?

[AnonymBruker]

Et barn på snart tre år. Jeg syns det for tiden kan være noe utfordrende å være mamma til en snart treåring. Ber jeg om noe så er det ofte nei, nei og nei.. Og hvis jeg ber om å ikke gjøre noe så er det jo, jo og jo. Spør hun om f.eks en is og jeg sier nei, da blir det masing og spørring i lang tid etterpå. Jeg gir ikke etter, men sier nei. Til slutt sier jeg at jeg har sagt nei og at jeg kommer til å slutte å svare på det heretter. Om hun er veldig "umulig", så kan jeg f.eks si at hvis hun ikke gjør som jeg sier så blir det ikke besøk til bestemor (dersom vi skal det den dagen), da hører hun alltid på meg. Jeg har tidligere sagt og gjennomført det jeg har sagt, så kanskje derfor hun hører akkurat på det.

Selv om hun hører på det, så er det ikke alltid hun hører på ting hvis det ikke er noen konsekvens. F.eks hvis jeg ber henne rydde opp etter seg og hun sier nei, så vet jeg ikke hvordan jeg skal gå frem. Det samme hvis jeg ber henne om hjelp til å dekke på, ta bort etter mat, hente noen klær o.l Hun er jo fortsatt lita så det er vanskelig å vite hva jeg skal gjøre. Når hun blir eldre så kommer jeg til å innføre ukepenger, med forbehold om at hun gjennomfører noen huslige oppgaver. For hver oppgave som ikke blir gjort, så blir det trukket eks antall kroner fra ukepengene.

Men altså, når dagen er endt så føler jeg at det har blitt en del negativ oppmerksomhet på henne, men jeg vet ikke hvordan det ellers skal bli. Hun får ikke kjeft, jeg er bare bestemt i stemmen. Er dette vanlig? Hun vil ikke tilbake i barnehagen så litt fint må hun jo ha det.

Anonymous poster hash: 38147...8bd

[minister-mio]

jepp. Det er en vanlig 3-åring ja

[Vera Vinge]

Høres veldig vanlig ut, det. De tester jo grenser som en del av en normal utvikling/selvstendighetsprosess. Så det er jo ingenting å bekymre seg for, men skjønner at det er slitsomt.

Det beste trikset jeg har i ermet for sånt hos min på 2,5, er å ta det som tøys. Altså tøyse tilbake, f.eks. ved å herme, kile eller noe annet. Men nå protesterer min gutt ofte med et smil på lur, da. Men kan funke om han er i ferd med å dra fram furteleppa også. Lokker også med at jeg skal fortelle ham noe gøy, dersom vi f.eks. må skifte bleie og han ikke vil bli med. Finner da på et minieventyr med ingredienser jeg vet han liker eller forteller en regle. Generelt prøve å vekke entusiasme eller nysgjerrighet, så han glemmer hva det var han protesterte mot.

Jeg klarer ikke alltid å være positiv og tålmodig, selvsagt. Men jeg vet at positiv oppmerksomhet funker bedre enn negativ her i gården, så prøver det så langt det går.

Og som mange andre, lar jeg barnet velge noen ting innenfor visse rammer. Han kan f.eks. få velge mellom noen få pålegg. Men syns mange gir barna sine vel mange alternativer og i for mange situasjoner. Det tror jeg virker mot sin hensikt, da jeg mener de også trenger å lære seg at verden ikke kun dreier seg rundt deres ønsker heller.

Endret 31. juli 2014 av Vera Vinge

[AnonymBruker]

Slitsomt er det ja Og jeg er litt usikker på meg selv om jeg er konsekvent nok hele tiden. Jeg syns hele dagen går i testing av grenser og på enden av dagen lurer jeg på om jeg takler dette riktig.

For om jeg ikke tar det riktig nå, får jeg da en "ufordragelig" unge seinere? Det er liksom så slitsomt når det trasses på alt!

Anonymous poster hash: 38147...8bd

[AnonymBruker]

En helt vanlig 3 åring ja. Slitsomt i perioder, helt klart. Jeg er veldig tilhenger av å si "nei" på annen måte enn å bruke ordet "nei". Vet ikke helt hvorfor, men jeg opplever ofte at ordet "nei" trigger noe i barnet. Dersom barnet vil ha is, sier jeg i stedet noe ala "vi skal spise is senere, men først skal vi..", eller "du skal få is etter at vi har.." og liknende ting. Deretter gjør jeg det jeg kan for å avlede barnet og få barnet til å tenke på noe annet en stund. Det kan være alt fra at jeg ser en katt eller bil utenfor vinduet til at jeg viser barnet noe jeg har i skapet. Hva som helst slik at isen glemmes der og da. Da får barnet på en måte viljen sin, men får ikke viljen sin likevel. Barn er selvsagt forskjellige og reagerer ulikt. Min erfaring er i hvert fall utrolig bra med å fortelle hva vi skal gjøre, hva barnet får lov til osv i stedet for å "hele tiden" si nei, du får ikke lov ol.

Jeg liker rett og slett ikke å bruke ordet nei, det finnes så mange alternative måter å svare barnet på. Vet jo selv som voksen at jeg reagerer dersom sjefen min svarer meg kort og kontant "nei" dersom jeg spør om noe. Ler litt av å skrive dette siden det høres dumt ut, men sånn er det faktisk. Jeg liker mye bedre dersom sjefen min sier noe ala "Vi kan ikke gjøre dette i år, men det var et godt forslag og jeg skal ha det i bakhodet ved en senere anledning". Dette prøver jeg derfor i stor grad å bruke ovenfor barn også, små og større barn. Dersom barnet maser om å reise på lekeland kan jeg feks si at "det hørtes veldig kjekt ut, så det må vi gjøre en annen dag. Akkurat i dag skal vi i stedet...".

Synes ellers Vera Vinge gir deg gode råd. Avleding, avleding, avleding.

Eksempelet med rydding kan være vanskelig. Min erfaring er også der at vi gjør det sammen. Jeg spør ikke barnet om det kan rydde, jeg forteller at nå skal vi rydde bort lekene og etterpå skal vi (sett inn hva du vil). Jeg rydder deretter sammen med barnet og forteller hvor de ulike lekene skal legges. Dette fordi en 3 åring fremdeles er liten, men samtidig er i stand til å gjøre mye av ryddingen alene. Lager gjerne en konkurranse om "hvem kan rydde fortest" eller liknende. Dersom du vil at barnet skal hente noe fungerer det ofte å ta tiden på barnet. Så teller du sekunder til barnet er tilbake igjen.

Er ellers veldig konsekvent på enkelte ting. Tennene skal pusses uansett, det er bare noe man må gjøre. Her er det ingen diskusjon og tennene pusses med tvang om nødvendig. Det samme gelder å vaske seg, kle på seg og andre ting man faktisk må gjøre.

Anonymous poster hash: e2724...0f6

[Stinelin]

Interessnt lesing! Holder på med det samme med vår på 2år. Hittil er han ganske mild og lett å ha med å gjøre, men jeg forventer at han stadig skal få sterkere vilje og meninger.

Om jeg føler at det blir mye negativt kommer jeg han i forkjøpet og legger inn noe positivt, bare for å veie opp. Kan være å gå ut og se på dyrene, plukke blomster, spørre om vi skal lese en bok osv.

Vanskelig å vite hvor mye man kan kreve av de små, hva som ligger bak protestene og ønskene osv. Vår sliter med å forklare seg, tror det er årsak til endel frustrasjon.

[lilljan]

Hvis dt hjelper noe, så kan jeg love deg at det er bare en fase, en slitsom en dog. Jeg bruker mye avsporing, finner på noe annet når jeg merker at mine begynner å bli sur og vanskelig. Minstemann har vært veldig trassig, men det har faktisk hjulpet å gi han to valg. Feks vi, du ha den blå eller grønne jakka, skal vi ta joggesko eller sandaler? Skive eller gryn? Da blir han alltid så fornøyd når han bestemmer

[Vera Vinge]

En helt vanlig 3 åring ja. Slitsomt i perioder, helt klart. Jeg er veldig tilhenger av å si "nei" på annen måte enn å bruke ordet "nei". Vet ikke helt hvorfor, men jeg opplever ofte at ordet "nei" trigger noe i barnet. Dersom barnet vil ha is, sier jeg i stedet noe ala "vi skal spise is senere, men først skal vi..", eller "du skal få is etter at vi har.." og liknende ting. Deretter gjør jeg det jeg kan for å avlede barnet og få barnet til å tenke på noe annet en stund. Det kan være alt fra at jeg ser en katt eller bil utenfor vinduet til at jeg viser barnet noe jeg har i skapet. Hva som helst slik at isen glemmes der og da. Da får barnet på en måte viljen sin, men får ikke viljen sin likevel. Barn er selvsagt forskjellige og reagerer ulikt. Min erfaring er i hvert fall utrolig bra med å fortelle hva vi skal gjøre, hva barnet får lov til osv i stedet for å "hele tiden" si nei, du får ikke lov ol. Jeg liker rett og slett ikke å bruke ordet nei, det finnes så mange alternative måter å svare barnet på. Vet jo selv som voksen at jeg reagerer dersom sjefen min svarer meg kort og kontant "nei" dersom jeg spør om noe.

Anonymous poster hash: e2724...0f6

Dette gjør jeg også. Det er ikke det at barnet ikke skal få høre ordet "nei", men det blir nok brukt uansett. Jeg vet at en barnepsykolog (Elisabeth Gerhardsen?) som ofte gir råd om barneoppdragelse, har snakket om den magiske virkningen av å anerkjenne barnets ønske, at barnet føler seg forstått selv om man må avvise forespørselen. Jeg merker at det fungerer godt hos min gutt. Han kan bruke mye energi på å prøve å få meg til å forstå hvis jeg er for avfeiende eller ikke hører etter. Så her kan det å f.eks. si noe om at jeg skjønner at det hadde vært kjempegøy å gjøre sånn eller sånn, men vi kan ikke det nå. Eller "vi skal ikke kjøpe is nå, men i morgen skal vi det". Sistnevnte kan gjerne etterfølges av hva som skal skje når vi skal spise is i morgen, hvem vi skal treffe og hvor vi skal osv. Avledning.

[AnonymBruker]

Dette gjør jeg også. Det er ikke det at barnet ikke skal få høre ordet "nei", men det blir nok brukt uansett. Jeg vet at en barnepsykolog (Elisabeth Gerhardsen?) som ofte gir råd om barneoppdragelse, har snakket om den magiske virkningen av å anerkjenne barnets ønske, at barnet føler seg forstått selv om man må avvise forespørselen. Jeg merker at det fungerer godt hos min gutt. Han kan bruke mye energi på å prøve å få meg til å forstå hvis jeg er for avfeiende eller ikke hører etter. Så her kan det å f.eks. si noe om at jeg skjønner at det hadde vært kjempegøy å gjøre sånn eller sånn, men vi kan ikke det nå. Eller "vi skal ikke kjøpe is nå, men i morgen skal vi det". Sistnevnte kan gjerne etterfølges av hva som skal skje når vi skal spise is i morgen, hvem vi skal treffe og hvor vi skal osv. Avledning.

Du beskriver det på en mye bedre måte enn meg og jeg er så veldig veldig enig med deg. Selvsagt vil barnet innimellom høre ordet "nei", det er ikke til å unngå og er heller ikke meningen at man skal unngå. Men barn mangler jo erfaring og vil ofte ikke forstå hvorfor vi feks ikke kan spise is og godteri hele tiden. For hvorfor kan vi egentlig ikke det? Barnet vil mase igjen og igjen så lenge de bare får "nei" til svar. Barn trenger derfor en forklaring og følelse av å bli hørt. Skal ellers lese litt fra Elisabeth Gerhardsen, har ingen kjennskap til henne fra før. Jeg er forøvrig veldig inspirert av Jesper Juul (vet at han har noen kritikere, men jeg er megafan av han) og hans bok "ditt kompetente barn". Har lest den mange ganger samt vært på flere foredrag med Jesper. Fantastisk mann med et fantastisk syn på barn. Jeg mener nesten at denne boka bør være obligatorisk for alle som har eller omgås barn. Ikke helt bokstavelig altså, men jeg elsker eksemplene hans og tenker ofte på disse i hverdagen med barn. Barn er utrolig kompetente, men trenger hjelp fra voksne til å videreutvikle kompetansen sin.

Anonymous poster hash: e2724...0f6