Gift, men savner eksen..selv etter 8 år!

[AnonymBruker]

Ble slutt mellom meg og min eks-forlovede for 8 år siden, mye pga umodenhet og krangling.

Var mye frem og tilbake, før vi endelig klarte å la hverandre være i fred.

Vi sendte sms/ringte hverandre noen ganger dersom vi var på byen, hvor vi endte opp i samme seng.

Dette ble sjeldnere og sjeldnere, pga mye krangling da også, klarte ikke kommunisere godt nokk, ble veldig vondt etterhvert, vondere enn å holde oss unna hverandre.. Kjærligheten var/er så intens!

Etter hvert møtte vi hver vår nye partner, hvor han nå er forlovet og samboer, jeg har vært gift i snart 3 år og har ei datter på 1,5 år.

Til tross for dette, og en forferdelig vond tid sammen med eksen, så tenker jeg fremdeles på han hver eneste dag!

Det hender han sender en mld eller ringer dersom han har drukket, følelsene for hverandre er der fremdeles, like sterkt som før.

Vi er like triste for at forholdet ikke fungerte, og skulle begge ønske vi kunne spole tiden tilbake og gjøre ting riktig.

Det er så forferdelig å leve som dette. Jeg har ekstremt dårlig samvittighet ovenfor min mann, som ikke aner at jeg går rundt å tenker og føler på dette hver eneste dag.

Savnet etter eksen bare vokser, og det er så feil!!

Hva kan jeg gjøre for å gi slipp på fortiden og komme meg videre??

Jeg elsker mannen min, og sammen har vi det "perfekte" livet som jeg allid har drømt om. Men skulle jeg valgt, så er det en liten stemme inno meg som heller ville vært gift med eksen og hadde barn med han...

Mulig jeg føler det slik, pga alt "dramaet" vi hadde? At det rolige stabilet ekteskapet jeg er i kjeder meg..?

Jeg kunne aldri gått ifra mannen for å prøvd igjen med eksen, det ville da vært fullstendig feil og idiotisk ?

Huff..

Anonymous poster hash: 88adc...44a

[AnonymBruker]

Problemet er vel at dere aldri fikk en ordentlig avslutning. Finnes det er mulighet for å få snakket med eksen din? Syns ikke det er nødvendig å fortelle mannen din at du vil møte eksen din heller. Men du kan jo spørre om dere kan få snakket sammen? Få en ordentlig avslutning. Finn ut hva som gikk galt. Hvorfor fungerte dere ikke osv.

Bare et forslag

Anonymous poster hash: e6f1d...9b2

[AnonymBruker]

Problemet er vel at dere aldri fikk en ordentlig avslutning. Finnes det er mulighet for å få snakket med eksen din? Syns ikke det er nødvendig å fortelle mannen din at du vil møte eksen din heller. Men du kan jo spørre om dere kan få snakket sammen? Få en ordentlig avslutning. Finn ut hva som gikk galt. Hvorfor fungerte dere ikke osv.

Bare et forslag

Anonymous poster hash: e6f1d...9b2

Det trenger ikke nødvendigvis være like lurt. Jeg gjorde det, møtte eksen for å få en ordentlig avslutning fordi jeg ikke greide å få han ut av hodet på tross av at jeg hadde funnet en ny, fantastisk fyr. Vi diskuterte hva som hadde slått feil og hva vi kunne ha gjort annerledes, og det endte med at jeg slo opp med den nye kjæresten for å prøve med eksen - helt til de rosa skyene forsvant og alt bare gikk til helvete igjen..

Anonymous poster hash: 2b1fa...26a

[Kvinne1977]

Ble slutt mellom meg og min eks-forlovede for 8 år siden, mye pga umodenhet og krangling.

Var mye frem og tilbake, før vi endelig klarte å la hverandre være i fred.

Vi sendte sms/ringte hverandre noen ganger dersom vi var på byen, hvor vi endte opp i samme seng.

Dette ble sjeldnere og sjeldnere, pga mye krangling da også, klarte ikke kommunisere godt nokk, ble veldig vondt etterhvert, vondere enn å holde oss unna hverandre.. Kjærligheten var/er så intens!

Etter hvert møtte vi hver vår nye partner, hvor han nå er forlovet og samboer, jeg har vært gift i snart 3 år og har ei datter på 1,5 år.

Til tross for dette, og en forferdelig vond tid sammen med eksen, så tenker jeg fremdeles på han hver eneste dag!

Det hender han sender en mld eller ringer dersom han har drukket, følelsene for hverandre er der fremdeles, like sterkt som før.

Vi er like triste for at forholdet ikke fungerte, og skulle begge ønske vi kunne spole tiden tilbake og gjøre ting riktig.

Det er så forferdelig å leve som dette. Jeg har ekstremt dårlig samvittighet ovenfor min mann, som ikke aner at jeg går rundt å tenker og føler på dette hver eneste dag.

Savnet etter eksen bare vokser, og det er så feil!!

Hva kan jeg gjøre for å gi slipp på fortiden og komme meg videre??

Jeg elsker mannen min, og sammen har vi det "perfekte" livet som jeg allid har drømt om. Men skulle jeg valgt, så er det en liten stemme inno meg som heller ville vært gift med eksen og hadde barn med han...

Mulig jeg føler det slik, pga alt "dramaet" vi hadde? At det rolige stabilet ekteskapet jeg er i kjeder meg..?

Jeg kunne aldri gått ifra mannen for å prøvd igjen med eksen, det ville da vært fullstendig feil og idiotisk ?

Huff..

Anonymous poster hash: 88adc...44a

Ja, det ville være både feil og idiotisk... i alle fall hvis du elsker mannen din. Dere har et barn sammen og det "perfekte" liv, favn om det - de du elsker. Så la eksen være eks!

[AnonymBruker]

Når jeg leser dette kjenner jeg att jeg blir livredd for å ende opp som deg. Elsker eksen min like intenst ett år etter bruddet og savnet er så ekstremt att jeg holder på å bli gal. Vi hadde også samme problemer som dere men jeg er så irritert på meg selv for jeg ville så gjerne få det til å funke. Vet jo att han føler samme. Har en liten jente med han og så ser han jo ved levering/henting. Det er tungt og han tok mye kontakt med meg ei stund. Sa til slutt ifra om att jeg ikke klarte ha så mye kontakt. Hadde håpet det skulle gå over, att jeg skulle innse att han ikke er så spesiell men lurer av og til på om det alltid blir sånn her. Føler med deg ts, har ikke noen råd men følger tråden din for å se om jeg kan hente opp noen tips

Anonymous poster hash: 9f351...081

[AnonymBruker]

Husk at det er lett å romantisere fortiden.

Man glemmer det vanskelige etter hvert som tiden går, men husker det postive.

Hvis du hadde slått opp med mannen, og blitt sammen med eksen, så tror jeg du temmelig kjapt ville oppdaget at gresset ikke er grønnere på den andre siden.

Anonymous poster hash: d4bef...c5e

[Fjellhare]

Slå opp med mannen din, slik at han kan få seg en ordentlig kjæreste som fortjener ham.

[AnonymBruker]

Kankje det er en skikkelig avslutning du mangler.

I tenårene så hadde jeg en som jeg var forelsket og og han i meg. Vi ble aldri skikkelig sammen, men vi hadde en kjemi. Vi var bare 17 år. Da jeg var 19 møtte jeg en som jeg var sammen med i flere år og fikk barn med. Det forholdet var jo litt turbulent i perioder. Ble jo slutt også. Men jeg tenkte mye på min ungdomskjærlighet. Og greide ikke helt å glemme han.

8 år senere da det var slutt mellom meg og min samboer, møtte jeg han igjenn ( vi bodde ikke på samme plass, men gikk på samme skole på vgs)

Han hadde da dame og han sa, han hadde spurt etter nr mitt av ei venninne som han også var venn med. Men ho hadde bare sag hun har type nå. Jeg fikk inntrykk av at han også hadde tenkt på meg alle de årene. Det gjorde litt godt faktisk, at det var gjensidig.

Men det som var enda bedre er at jeg sluttet å tenke så mye på han som jeg gjorde før. Så jeg fikk på en måte en avslutning på det hele..

Nå var det ikke noe uvenskap eller noe som gjorde at vi ikke hadde kontakt, men han flyttet et stykke unna, og jeg fant meg en kjæreste.

Nå er han bare et koslig minne fra ungdomstiden, og ikke noe mere enn det

Så kanskje det du også trenger, bare møtes, snakkes og ta en avslutning. (ikke noe utroskap jeg tenkte på)

Anonymous poster hash: c8872...d1e

[Frøken Freidig]

Helt uenig i de som sier at TS trenger en avslutning.

Avslutning på hva da? Forholdet var jo over for 8 år siden (!). Vi kan ikke forvente avslutninger for å gå videre i livet, ofte må vi gi oss selv den nødvendige avslutningen ved å sette strek over det som var.

Jeg ble dumpet helt uforventet etter to års forhold. Den ene dagen sa han at han elsket meg, den neste dagen flyttet han ut. Fikk en tekstmelding som lød noe sånt som "beklager, men jeg er ikke klar for et så seriøst forhold allikevel". Og det var det..

Fikk jeg noen "avslutning"? Nei, og jeg var helt knust i nærmere ett år etterpå. Men så må man jo bare bestemme seg for at OK, dette forholdet er faktisk over, og jeg kan ikke sitte og dyrke håpet lenger. Avslutningen måtte komme fra et sted inne i meg selv, jeg måtte sette en mental strek over fortiden og gå inn for å vie mine tanker til fremtiden i stedet.

Det TS har gjort feil her, er jo at hun har hatt kontakt med eksen hele veien! Det går selvsagt ikke, når man burde glemme vedkommende. Da er personen tilstede i livet, man minnes på det gamle hele tiden, og man holder i live fantasien. Og man bruker det som en "escape" fra hverdagen, en rosenrød drøm.

Hvis man savner eksen sterkt etter 8 år, så er det fordi man har dyrket savnet aktivt og beholdt kontakten. Hvis man kutter kontakten 100%, fyller livet sitt med nye gode ting, og tar et år eller to til hjelp, så kommer de aller fleste mennesker over et brudd og blir lykkelige med noen andre på sikt. Det sier seg jo selv, ellers hadde jo alt fremtidshåp vært ute for de som mister kjæresten i en ulykke eller lignende!

[peanut_juice]

Ta et valg. Enten blir du med mannen din og lever det trygge, kjedelige, stabile livet, eller så satser du alt og går etter han du virkelig føler du hører sammen med.

[slemgutt81]

Slå opp med mannen din, slik at han kan få seg en ordentlig kjæreste som fortjener ham.

Jævla drittsekk.

[GammelKaktus]

En eks er en eks og det e jo en god grunn for det.

Når du nå har etablert deg på ny, giftet deg og fått barn så er det best for alle at du bare legger bort tanken på denne eksen. Det er ikke verre enn at du konsentrerer deg om det livet du har med en mann som du elsker og har ett barn med Og ikke dyrke tanken på noe som etter all sannsynlighet ikke hadde fungert uansett.

[Hulderen]

Du må kutte all kontakt med eksen din. Blokker mobilnr hans, så han hverken kan ringe deg eller sende SMS. Det du driver med nå, er bare ødeleggende for deg selv og din lille familie. Du må leve i nåtiden, ikke i fortiden.

[AnonymBruker]

Det som kunne ha vært er alltid bedre enn det som er. Fordi man kun ser det positive med det som kunne ha vært - men det som er, der ser man alt.

Kutt all kontakt. Sett pris på det du har. Gresset er grønnest der du vanner det.

Anonymous poster hash: ef4a1...b03

[Frøken Freidig]

Enig i at det å konsentrere seg om familien TS har skapt er det beste hun kan gjøre. Hun har tross alt en liten datter. Hvis man kjenner litt etter, så forstår man jo at det ikke er klokt å gjøre datteren til skilsmissebarn og involvere henne i en stormfull romanse som erfaring fra fortiden viser ikke fungerer så godt i praksis.

Det betyr ikke at det alltid er galt å forlate partneren når man har barn, eller at man skal ta til takke med et uinspirerende ekteskap. Men det er viktig å skille mellom misnøye forårsaket av at ekteskapet faktisk ikke har mulighet til å fungere, og misnøye fordi man opprettholder en rosenrød illusjon om en annen person utenfor ekteskapet.

[snøhaugen]

Det er i denne situasjonen er jeg er redd for å komme i. Jeg har hatt følelser for esken i mange år alt, sikkert 8 år, og jeg ender alltid tilbake på tanken om å være sammen med han når jeg har vært med andre, og har endt opp litt med han igjen nå, vært en del sammen og slikt. Han sier han ikke er klar for noe forhold nå, men at han ikke vil ha andre enn meg. Han har også hatt følelser for meg i alle disse årene, og sier han hater når jeg har vært sammen med andre. Han selv sliter litt med hans følelser og blir usikker og backer ut når det blir litt "seriøst". Er dette noe jeg bør vente på? Han vil jeg egentlig virkelig ha! Har det så bra med han! Hvis jeg da finner en ny en, kommer jeg til å tenke på han osv da? Kommer de følelsene til å bli borte? Han er ikke bare en eks, men også min beste venn.

[Frøken Freidig]

Det er i denne situasjonen er jeg er redd for å komme i. Jeg har hatt følelser for esken i mange år alt, sikkert 8 år, og jeg ender alltid tilbake på tanken om å være sammen med han når jeg har vært med andre, og har endt opp litt med han igjen nå, vært en del sammen og slikt. Han sier han ikke er klar for noe forhold nå, men at han ikke vil ha andre enn meg. Han har også hatt følelser for meg i alle disse årene, og sier han hater når jeg har vært sammen med andre. Han selv sliter litt med hans følelser og blir usikker og backer ut når det blir litt "seriøst". Er dette noe jeg bør vente på? Han vil jeg egentlig virkelig ha! Har det så bra med han! Hvis jeg da finner en ny en, kommer jeg til å tenke på han osv da? Kommer de følelsene til å bli borte? Han er ikke bare en eks, men også min beste venn.

Det både du og TS burde prøve, er jo å bryte kontakten med eksen fullstendig.

Da mener jeg altså null kontakt og null oppdateringer om livet hans. Slett telefonnummeret hans, slett ham fra Facebook, ikke svar på henvendelser fra ham, selv om det gjør vondt. Ikke oppsøk steder hvor han kan tenkes å være. Allier deg med venner, som du kan finne på ting med når savnet etter eksen blir for stort. Hvis du ikke har barn som binder deg, så flytt! Ihvertfall for en periode. Jobb et år eller to i en annen by, i et annet land. Få andre impulser, kjenn at livet er spennende uten ham også.

Noen ganger kan man ha sterke følelser for noen man ikke klarer å leve sammen med i praksis. Forelskelse tar ikke alltid hensyn til om man er kompatible nok, har like ønsker og mål for livet, trives under samme tak. Når man har prøvd flere ganger, og det bare ender i tårer, så må man gi slipp. Og man gir ikke slipp når man holder kontakten og gir forelskelsen næring. Til slutt har man gjort denne mannen til noe så stort inni hodet at ingen andre kan måle seg. Man må faktisk gå hver sin vei totalt for at denne fantasien skal gå over.

Husk at når man ikke gir slipp på eksen, så mister man samtidig muligheten til å møte noen som er bedre. Noen som man både kjenner sterke følelser for og som det funker med i praksis.