Banner du?

[aline]

tja, både og.

Bannet aldri når vi var små, det var fy-fy selvsagt. Men man lærte seg jo litt, og la noe inn i dagligtalen.

Jeg bodde halvannet år i Tromsø og tok kun til dem den delen av dialekta som var banninga.... så det var østlending med tromsø-banning..... :oops: mamma blei gæærn, og sa fra at nå måtte jeg ta meg sammen.

Nå, i oslo igjen, banner jeg ikke mye, men bruker nok ordene "jævlig" endel, faan bruker jeg hovedsaklig når jeg slår meg eller er fly forbanna!! Da kommer det flere stygg ord.

men prøver å la være, og prøver ekstra å legge det av meg nå som jeg har blitt tante, vil jo ikke lære småtta noe heller.

[Arkana]

Jeg banner omtrent aldri (og jeg er ekte nordlending ), og må innrømme at folk som banner mye (et lite banneord her og der når noe har gått galt er greit) mister jeg litt respekten for.

[Gjest tusjen]

Jeg banner veldig sjeldent, da er jeg hissig for å si det sånn ...

De fleste av dere har sikkert hørt om vaskemaskina og har dere ikke hørt om den så er den verdt å høre på ... Handler om en nordlending som skal reparere vaskemaskina og ikke vet at sønnen tar opp det han sier på kassett.

http://www.radios.no/humor/lyd.asp -

Jeg synes den er utrolig morsom selv om det er vel mye banning..

tusjen

[LilleBille]

Jeg banner lite (prøver å være bevisst på det).. men i enkete sammenhenger er det liksom ikke alltid like virkningsfult å si "vondt vondt vondt".. da må det noen skikkelige kraftuttrykk til.

Reagerer også negativt på folk som har et så begrenset ordforråd at de må bruke bannord for annethvert ord.

History of the F-word

[Gjest LoisLane]

Liker ikke banning, og gjør det sjelden. Hadde ikke noe tabu i forhold til det hjemme, foreldrene mine har aldri forbudt meg det, og det hender at de gjør det selv. Men jeg har aldri likt det - og når man får lov er vitsen liten...

men ungene MINE får ikke lov til å banne, jeg misliker særlig at unger bruker jævlig som jevnbyrdig med veldig. Mange oppfatter det ikke som banning i det hele tatt.

Det har hendt at jeg har sagt et ord eller to foran ungene, har forklart det med at jeg var veldig sint/ opprørt. Når man punkterer, slår seg med hammer, etc. synes jeg at det er litt lov.

[Rapitap]

Nja, banner og steiker i hjemmet, men banner ikke ute i arbeidslivet, ei heller så mye i sosialt sammenheng. Vel, som oftest når jeg er blandt mine venner så dukker det sjelden opp en grunn som får meg til å bikke over.

I hjemmet er vi så dannet at her går det i sangtekster:

FUCK YOU - WELL FUCK YOU RIGHT BACK.

Så går man på jobben...

[Tusenfryd]

Da jeg var liten og skulle herdes for livet, lærte jeg faktisk når jeg slo meg eller datt eller noe at "det heter ikke au! det heter faen!"

Og ikke ble jeg noe pingle i hvert fall!

[Gjest ¤Humlen¤]

jeg banner så synger. Når jeg er sinna tyter det ut av kjeften på meg.

Enig at det ikke er särlig oppfriskende for de närvärende å höre på. Derfor skjer det ikke i alle sammenhenger. Men det hjelper meg og de som er rundt kjenner meg såpass at det ikke er noen särlig krise at jeg tyr til banninga iblandt. Pappa er nordlending og jeg har hört nok fraser fra den kanten av stua. Ikke nödvebdigvis tradisjonell banning, men heller ikke pene ord. Stygge som flate.

Hvilke mennesker er det som egentlig går og banner hele dagen forresten? Det er vel ikke standar

[Sheba]

Jeg banner nok en del, men ikke på jobben ihvertfall - så sant jeg ikke er alene på kontoret mitt etter å ha avsluttet en vrien telefonsamtale med en trøbbelmaker. Da kan det komme noen pauli ord ja.

Ellers tenker jeg ikke så mye over det, det skal vel også være temmelig ekstremt før jeg legger merke til det hos andre.

Forøvrig går det ikke an å være Vålerenga-supporter og tape 2-0 for helvetes Stabæk uten å banne...

Enkelte ting bare er som de er!

[Gjest Madley]

Ja jeg banner. Men ikke i annen hver setning. Bare når jeg er sinna. Prøver å ikke overdrive! Det er så ufattelig tåpelig å høre på !

[liv]

Jeg banner veldig lite. Det kan hende det kommer et ord om jeg slår meg eller lignende. Men det blir ikke akkuratt mye banning her i huset. Mannen begynner faktisk å le de gangene jeg banner, så sjelden er det.

[Gjest StoreSky]

Ja jeg banner. Aldri kjønnsorganer og slike vulgære ord/setninger.

Mer i "shit, det glemte jeg!" "faen det gjorde vondt" "Den var dritstygg" "Helsike!nå gjorde jeg noe feil" osv.

Er vant til at folk banner, bryr meg ikke noe om at andre gjør det. Men reagerer hvis det er på jobb eller i selskap o.l.

Synes at banning (så lenge ikke vulgært) er helt! Kryddrer språket opp! (teit hvis noen sier "au, der slo jeg meg" når de ramler og tryner skikkelig)

[Gjest 1111]

Jeg banner så sjeldent at det ikke er verd å nevne engang.

Reagerer ikke hvis noen banner i sinne o.l, men får et dårlig inntrykk av folk som absolutt må ha med et banneord i hver setning som kommer ut av munnen deres

[Gjest Poirot]

Ja, alt for mye.

[Gjest Tristessa]

Jepp, jeg banner. Vet ikke i hvor stor grad, men noe sier meg at det er en del. En fryktelig uvane, men jeg klarer heldigvis å holde meg på matten med barn tilstede, når jeg snakker med foreldrene mine eller andre voksne og på penere resturanter. Takk og pris for det.

[skadetsjel]

Kommer nok ut et og annet mindre pene ordet ja. :oops:

[Væren]

Jeg synes egentlig at banning er useriøst og vitner om et dårlig ordforråd. Men når jeg blir sinna kommer det nok ut en og annen glose som ikke er så pen. Det gjør faktisk utrolig godt!

Men jeg banner ALDRI hvis det er barn tilstede. Det får jeg ikke til! Helt sant!

[Tilde]

Banner bare når jeg blir sint...

Enig med Væren.

[koldbruna]

Jeg KAN banne.

Jeg kan banne SKIKKELIG.

Men det er sjelden at disse stygge ordene blir hentet frem når jeg er ute blant folk.

Men hjemme banner jeg nok til stadighet.

Akkurat sånn er det med meg også.Jeg prøver å oppføre meg og vise folkeskikk når jeg er ute blant andre folk.

Koldbruna

[LarsLarsere]

Jeg banner mye foran alt og alle.

Ingen planer om å forandre på det, folk som banner gjør meg ingenting.