Han har ikke tid...

[Gjest Frustrert]

Føler meg ganske så deprimert nå for øyeblikket.

Lurer på om det er normalt det jeg opplever for tiden. For et halvt år siden kom jeg i kontakt med en gutt, og siden har vi hatt mye kontakt. Mye vil si at vi sender hverandre smser daglig, møter engang annenhver uke(noen ganger ukentlig), og chatter noe på nettet. Utenom det har vi ikke noe kontakt(aldri snakket sammen på telefon).

Det som plager meg er at han plutselig er borte og da hører jeg ingenting mer fra. Men så er han tilbake etter en stund. Han sier han har mye å gjøre, om helgene er han ute med sine kompiser, om hverdagene er han på jobb. Om kvelden er han sammen med sin familie(foreldre) og om nettene skal han sove. Da lurer jeg på hvor han egentlig har meg? Det er så vansklig å forholde seg til dette. Jeg blir bare helt stille, når jeg ikke hører noe fra han. Han merker nok det på humøret mitt, men jeg sier ingenting.

Nå er jeg litt egoistisk av meg, jeg tar aldri initiatviet selv. Men det er jo han som alltid tar kontakt, fordi hver gang jg sender sms så tar det evigheter før jeg får et svar. Derfor synes jeg det er bedre å la han ta initiativet.

Idag skjedde det igjen. Jeg vet at det ikke er noe stort. Jeg blåser sikkert opp en liten bagatell. Men dette er så frustrerende, jeg blir kjempe deprimert. Og er nesten på gråten nå.

Hvorfor er han så "opptatt" hele tiden? Har han virkelig et så opptatt liv? Jeg er så lei meg. Er så redd for atr jg vil ødelegge det lille jeg har. Men jeg klarer ikke å bli fornøyd. Jeg synes jeg fortjener å få mer oppmerksomhet. Men, jeg vil ikke tygge etter hans oppmerksomhet heller. Han spør meg hva jeg vil, men jeg vil ikke si noe. Jeg klarer ikke å si noe, annet enn at jeg blir kjempe inneslukket.

Hva bør jeg gjøre? Noen som har vært i lignende situasjon. Håper på mange og raske svar. Jeg er kjempe deprimert.

[Elle Melle]

Jeg synes du skal si det som det er til ham.

Menn er ikke tankelesere, og du kan ikke kreve at han skal forstå dine behov når du ikke er villig til å fortelle om dem.

Si klart og tydelig fra hva du ønsker, uten å klage men bare som informasjon.

Da er det mulig for ham å enten leve opp til dine ønsker, eller å ikke gjøre det.

Da VET han i tilfellet at han skuffer deg hvis han ikke setter av tid til deg, noe det slett ikke er sikkert han er klar over nå.

Første bud i et forhold: Ting kan aldri sies klart nok!

Tren på å ta ansvaret for at dine egne behov blir imøtekommet, ikke gå rundt og forvent at andre skal skjønne ting du ikke sier. Da blir du bare (unødvendig) ulykkelig.

[Gjest gjest n]

Har han dame?

[Gjest Frustrert]

Har han dame?

Nei! Han er singel, og det er meg han liker!

[Gjest ¤Humlen¤]

Hva går mötene deres i? og hvor mötes dere? Det er viktig at du ber om det du vil ha.

[Bitte]

Jeg kan aldri tenke meg at han er interessert.

Dessverre.

Hvis man er interessert i et menneske,treffes man jo oftere og snakkes oftere enn det.

Jeg har det på samme måte som deg - vi treffes i blant,men jeg merker jo på han at vi bare er venner ( og noen ganger elskere). Dette er jeg inneforstått med,og mine følelser har også begynt å forsvinne.

Klart han kan være en opptatt fyr - men likevel - vil han ha masse kontakt med deg,får han det nok til.

Kanskje litt direkte,men ville være ærlig.

[nyibyen]

Hadde en gang en kjæreste som var litt sånn. Kameratene hans og alle gjøremålene var det viktigste i livet hans. Han var glad i meg (SA han iallefall) og vi hadde det fint på alle måter da vi var sammen.

Men hver gang jeg ringte og foreslo noe (som ikke var SÅ ofte, for jeg følte at jeg maste og ville ikke ta initiativet hele tiden) så dro han litt på det og svarte av og til nei.

Så jeg trodde at han ikke likte meg og gjorde det slutt. Da sa han at han ble veldig lei seg, for han ville gjerne være sammen med meg. Men han ble kvalt hvis han måtte være sammen med dama si mer enn en gang annahver uke.

Mannfolk!!

Synes stort sett det er slik at vi jenter har mer behov for å være sammen kjærestene våre enn det gutter har med oss. Det er en vanskelig balansegang...

[Gjest Frustrert]

Jeg blir bare mer og mer frustrert over situasjonen.

Han sier at når jeg oppfører meg sånn så vil han bli enda mer stille.

Dette er helt for jævlig.

Men jeg er veldig sikker på at han liker meg, han gir ihvertfall inntrfykk for det når vi er sammen.

Kanskje jeg har fritidsproblemer. Jeg tror han begynner å tro det om meg.

Dette er så trist altsammen.

[Sarabi]

Vil bare si at det er typisk mannfolk å være akkurat sånn. De har så forbanna mye å gjøre. De har ikke tid til noe annet. Også har de en lei tendens til å prioritere alt annen først! Er det rart man blir frustrert?

Sitat fra trådstarter: Han sier at når jeg oppfører meg sånn så vil han bli enda mer stille.

Hva er det for et svar? Det virker jo som om han straffer deg fordi du er litt engasjert.

Mitt råd: Drit i han. En som oppfører seg slik er ikke verdt å bry seg noe mere om!

Sarabi

[Anemone]

Hva er det for et svar? Det virker jo som om han straffer deg fordi du er litt engasjert.

Mitt råd: Drit i han. En som oppfører seg slik er ikke verdt å bry seg noe mere om!

Sarabi

enig...

[Gjest diddelidei]

Hei.

Vil bare gi deg en trøsteklem.

Fortell fyren at han har kjempeliten tiss og be han pelle seg vekk!!!! :-)

[Gjest Dodgy Lady]

Jepp. Drit i han!! Du fortener noe bedre. Jada, vet det er lettere sagt enn gjort. Men om 6mnd kommer du til å se tilbake på dette og ikke skjønne hva du deppa for. Jeg kan nesten garantere det!

(Been there, done that...)

[Gjest Zappa]

Det at kjæresten min foreslår å gjøre mye sammen er bare kjempepositivt. Når du er veldig glad i noen vil du aldri se på det som noe mas. Når jeg har andre ting å gjøre så er hun forståelsesfull for det, og dermed forsøker jeg å sette av mest mulig av min fritid til henne ellers. Jeg vil påstå at dersom man ikke ser hverandre mer enn en gang i uken, og det ikke er geografiske begrensninger, da er det ikke mye ild i peisen. Da kan det ofte være at det er for å ha kjæreste enn å være kjærester.

[Gjest Frustrert]

Hei allesammen. Takk for mange snille svar. Det hjalp masse. Og tusen takk til den som gav meg en klem. Tusen takk til deg.

Bestemoren min døde idag. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Skulle jo møte han denne uken, men jeg tror ikke han har tid. Dessuten kommer jeg til å rase sammen. Jeg er så deprimert.

Jeg liker jo han bare. Og det var han som tok aller første steppen. Og nå har han blitt så fjern fra meg.

[Gjest Frustrert]

Hei allesammen. Takk for mange snille svar. Det hjalp masse. Og tusen takk til den som gav meg en klem. Tusen takk til deg.

Bestemoren min døde idag. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Skulle jo møte han denne uken, men jeg tror ikke han har tid. Dessuten kommer jeg til å rase sammen. Jeg er så deprimert.

Jeg liker jo han bare. Og det var han som tok aller første steppen. Og nå har han blitt så fjern fra meg.

[Gjest Frustrert]

Hei allesammen. Takk for mange snille svar. Det hjalp masse. Og tusen takk til den som gav meg en klem. Tusen takk til deg.

Bestemoren min døde idag. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Skulle jo møte han denne uken, men jeg tror ikke han har tid. Dessuten kommer jeg til å rase sammen. Jeg er så deprimert.

Jeg liker jo han bare. Og det var han som tok aller første steppen. Og nå har han blitt så fjern fra meg.

[nyibyen]

Huff, stakkars deg... Det er ekstra vondt når man opplever flere tunge ting på en gang.

Stor klem fra meg!

Har selv opplevd (som sagt) det at menn tar første steget og det er ikke måte på hvor mye di sier og hvor mange romantiske klisjeer de kan komme med - for så å ta fem skritt tilbake etter en ukes tid.

Har en venninne som sliter med det samme nå. Når man endelig tør å gi seg litt hen til dem så har de liksom "vunnet" spillet og da går de lei. Mannfolk!!!

Kondolerer ang. bestemoren din.