normalt å be eksen på barnebursdagen?

[AnonymBruker]

De har barn. Jeg har aldri sett eksen og hun hater meg som pesten. Helgen barnet har bursdag er jeg på kurs hele helgen. Fikk litt sjokk da eksen var invitert. Vi har vært sammen i flere år, men han har aldri laget noe fest, men tatt henne med til onkel, tante og bestemor på middag. Nå kommer det mange. Han er flink som gjør dette. Jeg vet at dette er for barnet, men hbordan skal dette bli de neste 10 årene? Skal vi ha eksen her hvert år? Jeg tviler i grunn på at hun i det hele tatt ønsker å komme. Jeg lurer egentlig bare på om det er normalt og lager ingen konflikt av det. Jeg ser få gjør dette som har gått fra hverandre. De fleste lever helt egne liv og møtes ved avslutninger på skolen osv. men holder hjemmene separat. Mulig vi kan bli " venner", men sånn det er nå, er vi ikke det og vil unngå alt mulig av konflikter som kan oppstå.

Anonymous poster hash: 97a87...a3e

[mara2012]

Hvilken omsorgsfordeling har de? Høres utbsom dere er hovedforsørgere? Vi har en 50/50-løsning, så i utgangspunktet skal vi bytte på annenhvert år eller at den som har barnet den uken, står for feiringen, evt. at vi deler opp dagen. Eller, det er sånn detblir når en av oss får oss ny kjæreste, for hittil har vi klart å feire bursdager, jul og nyttår sammen.

Men det må jo være flott for barnet å feire med begge sine foreldre, det er jo få som faktisk klarer det. Du bør jo bite tennene sammen den ene dagen, hvis det er en slik ordning de ønsker å prøve.

[Jade]

Er ikke det fint for barnet da?

[skruf]

Helt normalt i min verden.

Faren, stemoren og lillesøsteren til jenta mi blir alltid invitert i bursdagselskapet hennes. Herlighet, de er jo nærmeste familien hennes på lik linje med meg, stefaren og lillesøsteren her i huset!

Synes du skal være raus Ts og akseptere at moren til barnet kommer i bursdagen. Det er jo snakk om noen få timer bare..

[Biloba]

De har barn. Jeg har aldri sett eksen og hun hater meg som pesten. Helgen barnet har bursdag er jeg på kurs hele helgen. Fikk litt sjokk da eksen var invitert. Vi har vært sammen i flere år, men han har aldri laget noe fest, men tatt henne med til onkel, tante og bestemor på middag. Nå kommer det mange. Han er flink som gjør dette. Jeg vet at dette er for barnet, men hbordan skal dette bli de neste 10 årene? Skal vi ha eksen her hvert år? Jeg tviler i grunn på at hun i det hele tatt ønsker å komme. Jeg lurer egentlig bare på om det er normalt og lager ingen konflikt av det. Jeg ser få gjør dette som har gått fra hverandre. De fleste lever helt egne liv og møtes ved avslutninger på skolen osv. men holder hjemmene separat. Mulig vi kan bli " venner", men sånn det er nå, er vi ikke det og vil unngå alt mulig av konflikter som kan oppstå.

Anonymous poster hash: 97a87...a3e

Om det så blir hver barnebursdag, er det snakk om 10 ettermiddager på 10 år, 5 hos dere og evt 5 hos moren hvis hun gjør det samme.

Hos oss har bursdag oftest blitt markert i begge hjem, noen ganger med expartner.

[AnonymBruker]

For oppegående foreldre som evner å samarbeide og tenke det beste for barnet vil jeg tro det er normalt ja. Jeg vet ikke med deg, men om jeg og min samboer skulle skille lag så håper jeg da virkelig vi er venner nok til å kunne delta på barnas bursdager sammen.

Anonymous poster hash: 1be8d...ebb

[AnonymBruker]

Helt normalt, bra for barnet Gjerne dumt for deg.

Anonymous poster hash: 4f8f0...115

[LaVitaEbella]

Her blir alle invitert uansett, er jo for barnet vi gjør dette..

[Rebfowla]

hun er tross alt moren. ville vel vært litt trist for barnet om moren ikke fikk komme i bursdag? det er barnet det omhandler i denne settingen, og det bør du finne deg i

[Sillicious]

Kjæresten min og eksen har barn sammen, men null kontakt utenom når han henter og leverer henne annenhver helg. Inviterer aldri hverandre på noe

Ungen er jo vant til det, så er ikke noe problem. Heldigvis :D

Endret 31. juli 2014 av Sillicious

[AnonymBruker]

Takk for svar så langt:) Jeg ser ikke problemet med at hun kommer på bursdager ( gitt at også hun prøver å oppføre seg). Det vil være svært ubekvemt for meg da hun drev rene hatkampanjen. Dette har gått seg til og mye av skylden sitter faktisk mannen min med, for han var rett og slett utrolig feig. Nå, flere år senere, burde det gå ann å være under samme tak. Det eneste jeg er redd for, er å gi en hånd også tas hele hånden. Det åpner for en nærmere relasjon, noe som fort senker terskelen for å kreve mer for det er jo " tross alt til barnets beste". Jeg synes også at det blir ubehagelig siden jeg blir totalt femte hjulet på vognen når jeg ved senere anlefninger er med på disse selskapene men skal fint klare dette en gang i året. Jeg synes det er et stort og voksent skritt og håper de gjengjelder det med respekt og ikke overkjører meg senere. Da får jeg heller sette ned foten om det sklir ut. Vil ikke ha felles jul, påske, ferier og ikke vil jeg ha henne på døren titt og ofte. Jeg må ha dn viss avstand for jeg stoler så absolutt ikke på henne.

Anonymous poster hash: 97a87...a3e

[mara2012]

Hvis det har vært gnisninger mellom dere før, forstår jeg at det ikke er så interessant å feire med henne. Men hvordan har de gjort det før, i de tidligere årene? Hvorfor MÅ de absolutt feire sammen?

[AnonymBruker]

Kjæresten min og eksen har barn sammen, men null kontakt utenom når han henter og leverer henne annenhver helg. Inviterer aldri hverandre på noe

Ungen er jo vant til det, så er ikke noe problem. Heldigvis :D

Nei, noe problem er det jo natuligvis ikke siden barnet ikke er vant med noe annet. Men du tror ikke det hadde satt enda større pris på å ha både mor og far der på bursdagen sin?

Anonymous poster hash: 1be8d...ebb

[Gjest Gjest_Piiiip]

Vis henne at det er faktisk ikke deg det står på. Viser du uvilje så har hun fått enda mer vann på mølla. La henne komme og se hvordan det går i år. Blir det helt fælt så kan du nekte til neste gang og gi klar beskjed til mannen din at han får finne en annen løsning. Lykke til. Skjønner jo at du blir skeptisk.

[AnonymBruker]

Det må du nok bare godta, barnet de to har sammen er faktisk viktigere enn dine behov.

Anonymous poster hash: 39813...3ff

[Gjest Coolaid]

Det er alltid en dårlig kombo å ha eks og nåværende partner sammen når utgangspunktet er slik som du beskriver. Altså at hun hater deg.

For voksne mennesker som klare å omgås i nøden til barnets beste er det bare positivt de timene det foregår.

[AnonymBruker]

Hvorfor ikke ha barnebursdag ute på restaurant et eller annet sted? Foreldrene kan spleise på utgiftene. Eller en piknik i parken kunne vel vært koselig. Det er noe med å få ha hjemmet sitt i fred. Jule og påskefeiring må barnet finne seg i å feire annethvert år hos sine foreldre mener jeg. Eller barnet kan være halve dagen/kvelden hos hver. To som er skilt og har barn, skal selvsagt tenke på barnets beste, men også på sin nye halvdel. Alle skal respekteres. Krev respekt TS!

Anonymous poster hash: f28be...48c

[AnonymBruker]

Takk for svar. Hadde vært bedre å møtes ute. Uansett, det er ingen lett situasjon. Han holdt på med henne i starten på forholdet med meg. Dette gikk over en lengre stund og jeg skjønte ikke hva som foregikk. Hun ble jo også forbannet og trodde vel at jeg stjal han. Tok lang tid fir meg å tilgi dette fordi han ikke var mann nok til å være ærlig. De skulle liksom prøve å holde kontakten" for barnets beste". Det var jo mer enn normalt felles samvær, men de opoførte seg som et par, kysset, lå sammen, men han sa til meg at det var over mellom dem. Det var over da vi møttes, også hadde de en langvarig rebound. Det var det verste jeg har opplevd. Nå er alt bra, men hvorfor skal han ture gjennom å ha oss under samme tak. Han gjør dette for å være en best mulig far, men hva med å være en best mulig kjæreste? Må da gå ann å forene to behov. Da betyr det mer at datteren setter pris på han, enn at jeg er lykkelig. Igjen hans snev av egoisme. Hadde ikke tenkt å bringe hele historien på bane, for dynes det er flaut. Forholdet har vært bra de siste 3 årene, og det mye fordi tiden leger sår og fordi jeg ikke har verken sett eller snakjet med eksen. Kanskje på tide å ikke fortrenge mer, men se personen i øynene og komme over skrekken.

Anonymous poster hash: 97a87...a3e

[AnonymBruker]

Jeg synes vel egentlig at han slipper billig unna. Han kan fortelle barnet sitt sannheten. Moren din og kona mi går ikke over ens, fordi jeg var utro. Fordi jeg såret mamma og kona mi. Jeg holde de for narr, og derfor er dette vanskelig for dem. Jeg har forståelse for at dette går ut over deg, namma og kona mi den dag i dag. Vi prøver å gjøre det som er best for alle parter. Hadde han stått til ansvar, da tror jeg nok at vi kunne klart å møtes uten noe problem.TS

Anonymous poster hash: 97a87...a3e

[AnonymBruker]

Nei. Best mulig far kan ikke en gangs sammenliknest med å være en god kjæreste for deg, far er viktigst any day, og spesielt bursdager. Bursdager er ikke en dag man spiser kake og leker familie. For foreldre er det en sinnsykt viktig dag der man virkelig kjenner på følelsen av "wooow! Dette er barnet mitt! Jeg elsker deg såååå høgt og husker dagen du var født som om det var i går". For en mor betyr det enda mer. Barn kommer ikke med storken vet du.

Får inntrykk av at du er et problem her og at far kanskje ønsker å være en familie igjen med eksen. Håper det ordner seg til det beste, for barnet.

Anonymous poster hash: b68fa...d9a