Hvordan bli sikker på at man ønsker barn?

[Katara]

Jeg håper noen har lyst til å dele sine erfaringer med meg. I motsetning til de fleste kvinner har jeg aldri vært sikker på at jeg vil ha barn. Men jeg har heller aldri vært sikker på at jeg ikke vil ha. Nå er jeg 30 år, og har en samboer på 36 (som ønsker barn hvis jeg ønsker det) og føler jeg må bestemme meg snart. Jeg trives godt med friheten jeg har nå, men samtidig lurer jeg på om dette er alt jeg vil ha ut av livet.

Jeg ønsker å høre fra dere som har vært i lignenede situasjon som meg, og hvordan dere bestemte dere for hva dere ønsker.

[mara2012]

Jeg er 25 år, og ble uplanlagt mor som 21-åring. Jeg ønsket heller aldri barn, men så plutselig var jeg gravid, og mye greier rundt det, så jeg hadde ikke noe "valg". Jeg er glad jeg beholdt og jeg synes jeg har klart meg bra, til å ikke være så "barnekjær". Sin egen unge elsker man uansett og alt faller seg naturlig.. Men jegbtenker ofte på hvor jeg hadde vært idag om jeg ikke fikk barn. Trolig hadde jeg ikke oppnådd en dritt enda.. Nå derimot, med barn overstått, er det ikke for sent å fortsette utdanning og oppnå alt jeg ikke rakk før barnet.. Tror veldig få angrer på å ha fått barn, det er heller omvendt..

[AnonymBruker]

Jeg håper noen har lyst til å dele sine erfaringer med meg. I motsetning til de fleste kvinner har jeg aldri vært sikker på at jeg vil ha barn. Men jeg har heller aldri vært sikker på at jeg ikke vil ha. Nå er jeg 30 år, og har en samboer på 36 (som ønsker barn hvis jeg ønsker det) og føler jeg må bestemme meg snart. Jeg trives godt med friheten jeg har nå, men samtidig lurer jeg på om dette er alt jeg vil ha ut av livet.

Jeg ønsker å høre fra dere som har vært i lignenede situasjon som meg, og hvordan dere bestemte dere for hva dere ønsker.

Jeg var ennå et par år eldre enn deg da jeg virkelig begynte å føle at jeg måtte bestemme meg for om det skulle bli barn eller ikke. Ikke fordi jeg hadde lyst på barn, men fordi tiden rett og slett løper ut på et tidspunkt.

Ærlig talt har jeg - et par år senere - ennå ikke bestemt meg. Blir jeg gravid ved et uhell beholder vi sikkert barnet, men det er noe ganske annet å ta valget om bevisst å prøve å få barn.

Anonymous poster hash: 12aa0...6c8

[AnonymBruker]

Jeg var ennå et par år eldre enn deg da jeg virkelig begynte å føle at jeg måtte bestemme meg for om det skulle bli barn eller ikke. Ikke fordi jeg hadde lyst på barn, men fordi tiden rett og slett løper ut på et tidspunkt.

Ærlig talt har jeg - et par år senere - ennå ikke bestemt meg. Blir jeg gravid ved et uhell beholder vi sikkert barnet, men det er noe ganske annet å ta valget om bevisst å prøve å få barn.

Anonymous poster hash: 12aa0...6c8

Det er nok mange fler som "ops, hun er gravid" da blir det barn.. Enn "la oss lage et barn"

Anonymous poster hash: 2d9b1...0ff

[AnonymBruker]

Jeg har alltid elsket barn, men har aldri tatt stilling til om jeg ville ha barn eller ikke. Og hadde jeg ikke blitt uplanlagte gravid i et prevensjonsbytte så hadde jeg nok enda ikke blitt gravid (30 år).

Men nå er jeg en av de som synes jeg fikk barn som veldig ung (25 år).

Anonymous poster hash: 1203d...d38

[AnonymBruker]

Jeg hadde bestemt meg for at jeg ville ha barn før jeg ble veldig uplanlagt gravid (heldigvis).

Frem til ca 25 år var jeg sikker på at jeg ikke ville ha (ble ikke gravid før jeg var 29). For meg var det, så lenge det var helt teoretisk, en veldig ego greie som gjorde at jeg endret mening. Det er noe med at det er en fantastisk ting det å kunne "lage" barn, det er en av de største tingene man gjør i livet; ikke fordi man er så fantastisk glad i barn nødvendigvis, men fordi det er en rimelig spesiell opplevelse i seg selv det å gå gravid og føde. Da jeg så faktisk testet positivt ble det brått veldig virkelig og jeg fikk et voldsomt beskyttelsesinstinkt for den lille spiren inni meg, abort var aldri i tankene mine, selv om situasjonen gjorde at det kanskje ville vært naturlig å i det minste vurdere det. I starten var far ikke inne i bildet, men nå, mange år senere er han en av mine beste venner og en god, om enn litt lite nærværende, pappa.

For andre er det kanskje det at de møter en mann de virkelig ønsker barn med som gjøre at det bestemmer seg.

Jeg tenket at det kan være greit å ha tatt et standpunkt i stede for at tiden bare rusler og går, og så plutselig er det for sent uten at man egentlig tok et reelt valg. Det er helt legitimt å ikke ville ha barn, men det er jo en såpass stor avgjørelse at man kanskje vil angre om man ikke i det minste tenkte nøye igjennom saken.

Anonymous poster hash: 9706c...80d

[AnonymBruker]

Jeg fikk barn som 31-åring. Trodde jeg visste hva jeg gikk til, men jeg hadde virkelig ikke peiling. Føler at jeg valgte feil sti, vei, pille og ramlet ned i galskap. Tre år senere er jeg hvertfall sikker på at en er nok. Livet blir ALDRI det samme, ikke gjør det om du har det minste tvil...

Anonymous poster hash: b771d...d6f

[Nixnick]

Go for it! Planla ikke å bli gravid da jeg ble det,men i etterkant har jeg ikke angret et sekund. (og jeg er egentlig ikke barnekjær i utgangspunktet). Livet vårt hadde vært MYE fattigere uten barn!

[Katara]

Takk for svar alle sammen! Det er mye uplanlagte graviditeter her Har faktisk håpt litt på det selv, for å slippe å bestemme meg. Men kondomer er tydeligvis veldig effektivt. Hehe.

Jeg fikk barn som 31-åring. Trodde jeg visste hva jeg gikk til, men jeg hadde virkelig ikke peiling. Føler at jeg valgte feil sti, vei, pille og ramlet ned i galskap. Tre år senere er jeg hvertfall sikker på at en er nok. Livet blir ALDRI det samme, ikke gjør det om du har det minste tvil...

Anonymous poster hash: b771d...d6f

Jeg vil gjerne høre litt mer om hvorfor du føler som du gjør. Kan du sende meg PM?

[AnonymBruker]

Jeg skulle ALDRI ha barn, holdt meg unna alle med barn og!

Men plutselig var 'ulykken' ute. Pga samvittighetskvaler så ble det ikke abort.

Nå er spørsmålet mitt: Skal jeg ha flere og evt hvor lenge skal jeg vente?

Det er gøy, men også veldig slitsomt!

100% jobb, 100% barn og 100% hus tar på gitt

Anonymous poster hash: 9a992...82c

[AnonymBruker]

Jeg håper noen har lyst til å dele sine erfaringer med meg. I motsetning til de fleste kvinner har jeg aldri vært sikker på at jeg vil ha barn. Men jeg har heller aldri vært sikker på at jeg ikke vil ha. Nå er jeg 30 år, og har en samboer på 36 (som ønsker barn hvis jeg ønsker det) og føler jeg må bestemme meg snart. Jeg trives godt med friheten jeg har nå, men samtidig lurer jeg på om dette er alt jeg vil ha ut av livet.

Jeg ønsker å høre fra dere som har vært i lignenede situasjon som meg, og hvordan dere bestemte dere for hva dere ønsker.

Jeg var litt i samme situasjon som deg. Venner rundt begynte å få barn. Jeg levde ett veldig ok liv, men samtidig var jeg usikker på om jeg skulle velge bort barn, og leve dette ok livet med full frihet resten av livet.

Det løste vi ved å begynne å bli litt mindre konsekvente med bruk av prevensjon...Dvs, droppet å ta hensyn til sikre/usikre perioder. Resultat? Ble gravid i en rasende fart.

Så...sitter her nå fødeklar. Håper jeg har gjort det riktige:-) Men tror det! Ville ikke valgt babyen som nå snart kommer, bort. Forhåpentligvis blir det bra. Og skulle det ikke bli så stas, så trenger man jo ikke å få flere barn. Det viktigste er at barnet som kommer, får det bra og skal få den omsorg og dekket de behov den måtte ha.

Anonymous poster hash: 5cb96...420

[AnonymBruker]

Jeg var usikker, helt til alle de 4 andre i venninnegjengen jeg var med ble gravide og fikk barn nærmest samtidig (20 måneder mellom den eldste og den yngste) i en alder av 26-27. Det virker bare helt for jævlig slitsomt å ha barn. Vi fores bare med de duse og lykkelige, rosenrøde fortellingene helt fra vi er små om hvor fantastisk det er, men når jeg fikk et innblikk i sannheten trengte jeg ikke mye tid på fastslå at barn ikke var noe som helst for meg.

Anonymous poster hash: f4b17...08d

[AnonymBruker]

Jeg er 36 og har aldri hatt lyst på barn. Jeg adopterer uønskede dyr. En mye mer takknemlig jobb og er veldig lykkelig med mitt valg :-)

Anonymous poster hash: fb63d...b76