Sveket av venninne - hvordan kommer over det?

[AnonymBruker]

Takk for at du leser, og takk for alle råd. Jeg skal prøve å skrive så kort som mulig.

Jeg møtte venninnen min da vi gikk på VGS. Jeg hadde det vanskelig hjemme på den tiden og bodde tidvis hos venninnen min. Vi var nesten som søstre å regne, og jeg følte meg som en del av familien. Vi hadde vært bestevenninner i åtte år da hun for to år siden ble syk. Jeg brukte store deler av fritiden min til å kjøre henne til og fra lege, lage mat, handle osv. Jeg ønsket å hjelpe henne så mye som mulig. I fjor sommer dro jeg hjem fra hytta et par dager tidligere enn planlagt, jeg stakk innom venninnen min for å høre hvordan det var med henne. Hun hadde da fest og hun danset, eller hoppet opp og ned. Først ble jeg veldig overrasket over at hun, med den sykdommen hun hadde, orket å ha fest, men så ble jeg veldig glad for jeg tenkte at hun kanskje var blitt mye bedre. Jeg spurte noen av festdeltagerne hva de feiret, om det var at hun var blitt bedre, men de skjønte ikke hva jeg mente. Jeg gikk bort til venninnen min og sa at jeg var glad hun orket å danse, men hun ble så sjokkert over å se meg at jeg skjønte da at noe var galt. Etterhvert kom det frem at hun ikke egentlig hadde vært syk. Hun hadde hatt utredninger, men det viste seg at hun var frisk alikevel. Hun hadde likt all omsorgen og oppmerksomheten fra meg. Familien hennes, som jeg trodde at jeg var en del av, hadde visst om situasjonen men ikke sagt noe til meg. Jeg var den eneste som ble lurt. Jeg synes det var et sjokk, men jeg tenkte at jeg til en viss grad kunne forstå at det var hyggelig med all omsorgen og oppmerksomheten. Jeg ønsket å fortsette vennskapet.

To uker etter dette havnet jeg i en ulykke som jeg fremdeles sliter med ettervirkninger av. Legene mener jeg bør være fornøyd om jeg etterhvert klarer å jobbe 50%. Venninnen min vet godt hvordan situasjonen min er, men hun har ikke kommet på besøk én eneste gang. Ikke engang en liten SMS har hun giddet å sende meg.

Jeg er bitter og sint. Jeg hadde aldri trodd at hun skulle svike meg sånn. Jeg hadde virkelig trengt henne dette året. Alle våre felles venner sluttet å ta kontakt kort tid etter ulykken min. Jeg trodde vi hadde et stabilt vennskap, og at jeg alltid kunne regne med henne. Jeg ønsker å slippe sinnet og bitterheten, men jeg klarer ikke. Jeg er lei meg over at også de andre vennene forsvant, men ikke i nærheten så mye som jeg er over venninnen min. Dette er verre enn da samboeren min flyttet ut. Jeg er så sint på henne at jeg nesten er redd jeg kunne funnet på å klaske til henne om jeg så henne..... Jeg vet det ikke hjelper å føle sånn, men jeg klarer ikke komme meg ut av tankemønsteret. Jeg vet at det bare er jeg som lider, jeg sårer jo ikke henne med tankene mine. Jeg spurte fastlegen om jeg kunne få henvisning til psykolog for å få hjelp til å slippe disse følelsene, men han mente jeg har normale følelser.

Det jeg altså lurer på er hvordan jeg kan klare å komme over venninnen min. Jeg vil ikke være bitter og sint.

Anonymous poster hash: ea347...4ce

[AnonymBruker]

Huff, dette var trist lesning. Har dessverre ingen gode råd til deg, men gir deg en klem og håper du kommer deg videre i livet, uten denne venninnen!

Anonymous poster hash: 4c3be...e29

[Wiola]

Så utrolig stygt gjort av venninnen din! Har du fortalt henne hvor skuffet du er? Du kan selsagt ikke tvinge henne til å vise omsorg, det burde hun forstått selv. Men du kan utrykke din skuffelse til henne. I mine øyne virker det kun som at hun leker med deg. Du var god å ha som en omsorgsperson når hun følte for det, men stiller ikke opp for deg når du faktisk trenger det! Det fortjener hun å høre.

Lykke til, får utrolig vondt av å lese dette.

[AnonymBruker]

Anonymous poster hash: 7faf2...c7e

[AnonymBruker]

Kanskje sjalusi? Beklager men det har skjedd med meg. Får du mer oppmerksomhet når du er på byen. I noen vennskap går den ene og murrer fordi de er sjalu og så pang gis det plutsellig utslag i en reaksjon. Hvor de hevder seg veldig mye.

Hun har møtt noen som har bestemt, kontrollert, vært frekk/slem med henne. Etterhvert har de blitt venner - hun forandrer seg og blir mer lik den andre. Så bruker hun deg som prøvekanin for sin nye taktikk sånn at hun kan kontrollere, være frekk, slem med andre igjen.

Anonymous poster hash: c2ef9...ed1

[Lady]

Så råttent gjort av venninnen din. Synes det er veldig grovt at hun først utnytter deg, ved å late som at hun er syk, for så å ikke stille opp for deg, når du har vært utsatt for en ulykke.. Et vennskap handler om å gi og få. Dette fortjener du ikke etter alt du har gjort for henne. Ønsker deg god bedring.

Endret 30. juli 2014 av Lady

[Apehjerne]

Så råttent gjort av venninnen din. Synes det er veldig grovt at hun først utnytter deg, ved å late som at hun er syk, for så å ikke stille opp for deg, når du har vært utsatt for en ulykke.. Et vennskap handler om å gi og ta. Dette fortjener du ikke etter alt du har gjort for henne. Ønsker deg god bedring.

Man gir og FÅR. Ikke gir og tar

[Gjest Blomsterert]

Du er veldig såret,og dette gjør at du blir sint. Det er helt forståelig etter hvordan hun har oppført seg. Utrolig dårlig gjort!

Vet ikke annen råd enn at du må ta tiden til hjelp,det verste går over. Du kan kanskje sende henne et kort og si at du er såret og lei deg for at du mistet henne på denne måten. Du vet jo selv at følelser og tanker rundt dette kun går utover deg selv. Så kanskje det hjelper litt å vite at hun vet. Du trenger ikke skrive så mye.

Fikk litt vondt når jeg leste dette,så håper du klarer å legge det bak deg nå etterhvert.

Trist med ulykken. God bedring.

[AnonymBruker]

For en forferdelig situasjon!!! Forstår godt at dette er vondt ts!!! En ting som alltid har hjulpet meg i vanskelig situasjoner når jeg sliter med å "gi slipp/gå videre" er å skrive brev. Sjelden jeg har sendt det, men jeg syns det hjelper å få skrevet det ned. På den måten slipper hjernen min å huske alle tankene og følelsene, for da er det jo nedskrevet. Kanskje dette også er et såpass stort svik at du kan sende henne en kopi??

Anonymous poster hash: fdc87...243

[Lady]

Man gir og FÅR. Ikke gir og tar

Sant. Rettet opp.

[AnonymBruker]

Så trist å lese:/ For min del har det hjulpet å skrive ned alt jeg tenker. Så har jeg funnet logiske forklaringer på spørsmål jeg har hatt, f.eks "hvorfor skulle han alltid kontrollere meg?" fikk svaret "fordi han er usikker på seg selv og ikke ville miste meg". Etterpå har jeg tenkt på hvor fælt dette mennesket er, hvor lite jeg trenger vedkommende og hvor mye bedre jeg har det uten. Når jeg tviler og er lei meg leser jeg det jeg har skrevet ned om hvor verdifull jeg er og hvor mye bedre jeg har det uten vedkommende. Det hjelper også å få seg nye venner, eller bli bedre venner med gamle bekjente jeg ikke tidligere har gitt sjansen. Håper du kommer over denne egoistiske "venninnen" fort! God bedring

Anonymous poster hash: e5a4d...365