Sliten av ferie

[AnonymBruker]

Jeg blir det jeg....jeg er introvert, muligens høysensitiv også. I ferien får jeg ikke ladet batteriene slik som "alle" andre. Vi skal være en uke hos min familie, 2 uker hos hans familie, besøk hjemme, bort i besøk osv. Jeg blir helt tappet for energi. Føler meg så kjip som har det sånn. Skulle så ønske at jeg slappet av blant folk men det gjør jeg ikke. Nå gleder jeg meg til hverdagen er her, hjem til leiligheten og rutiner. Jeg blir utmattet, sliten og får hodepine av å være sosial, selv om det er koselig sosiale settinger.

Jeg kan også få litt fnatt om jeg har flere avtaler etter jobb en uke, jeg må alltid ha noen dager å slappe av på, hente meg inn igjen på ein måte.

I helgene vil jeg helst bare vær sosial en av dagene.

Folk rundt tror jeg ikke forstår....og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få de til å forstå heller.

Jeg skulle ønske jeg kunne forandre meg til å bli ekstrovert. Går det an?

Anonymous poster hash: c5a85...022

[Duckie]

Samme her, men jeg har lært meg at jeg rett og slett må sette av deler av ferien til å være bare meg. Pusle rundt i fred og ro i leiligheten og få unnagjort litt ting jeg har tenkt på lenge, krølle meg sammen i en stol med en bok i flere timer uten avbrudd, og slike ting. I korte ferier må jeg ha minst en slik dag, er ferien to uker eller mer, setter jeg av minst 1-2 slike dager i begynnelsen og i slutten. Jeg blir som deg mer sliten av ferie hvor man skal løpe rundt og besøke gud og hvermann med stress og mas, enn av den vanlige hverdagen. Føler at i hverdagen er det mer "akseptert" å ikke ha full timeplan, for da er også andre folk slitne etter jobb og trenger litt fred og ro og tid til å få unnagjort ting.

Å få andre til å forstå har jeg gitt opp - de må rett og slett bare akseptere at jeg henter energi på en annen måte enn de. Og nå har jeg sagt i fra så mange ganger at jeg må ha fred og ro for meg selv i ny og ne, at de fleste har blitt vant til det og innfinner seg med det. Har dessverre ikke noen andre råd enn å bare si rett ut at det er slik du fungerer, og du er nødt til å få ladet batteriene i løpet av ferien du og.

[AnonymBruker]

Men kan man trene seg til å bli ekstrovert?

Anonymous poster hash: c5a85...022

[AnonymBruker]

Men kan man trene seg til å bli ekstrovert?

Anonymous poster hash: c5a85...022

Nei, jeg tror ikke det. Jeg har forsøkt i mange år i "spille" den utadvendte og sosiale. Har latt som om jeg synes det er koselig med mange rundt meg og at folk stikker innom uventet på en kaffe. Slet meg helt ut. Natten etter sosiale settinger ligger jeg og vrir meg i sengen med tanker om alt det gale jeg sa og gjorde. Skikkelig angst! Jeg måtte si at nok er nok. Dessverre altså, tror ikke man kan bli en annen en den man er :-/

Anonymous poster hash: 1e9c7...6a1

[AnonymBruker]

Forstår ikke hvorfor alle må være utadvente og elske sosiale aktiviteter 24/7. Synd om samfunnet er komet dit. Jeg er også introvert men jeg ønsker ikke om enn jeg kunne å være ekstrovert, if it ain't broken don't fix it. Og det er ikke noe som feiler meg eller andre introverte så jeg ser ikke noe grunn til å være noen andre enn den jeg er. Livet mitt ble dog bedre når jeg lot meg selv bli et flinkere nei menneske fremfor å tvinge meg selv ut i klamme, ubehagelige situasjoner og være et ja menneske til alt og alle. Man må få lov til å ta vare på seg selv på best mulig måte, den måten er forskjellig fra person til person men om de nærmeste også vil deg det beste så aksepterer de at det er slik du er om enn det er umulig for de å forstå utifra sin egen situasjon og hvor de henter krefter fra.

Anonymous poster hash: 0519a...74c

[AnonymBruker]

Jeg blir det jeg....jeg er introvert, muligens høysensitiv også. I ferien får jeg ikke ladet batteriene slik som "alle" andre. Vi skal være en uke hos min familie, 2 uker hos hans familie, besøk hjemme, bort i besøk osv. Jeg blir helt tappet for energi. Føler meg så kjip som har det sånn. Skulle så ønske at jeg slappet av blant folk men det gjør jeg ikke. Nå gleder jeg meg til hverdagen er her, hjem til leiligheten og rutiner. Jeg blir utmattet, sliten og får hodepine av å være sosial, selv om det er koselig sosiale settinger.

Jeg kan også få litt fnatt om jeg har flere avtaler etter jobb en uke, jeg må alltid ha noen dager å slappe av på, hente meg inn igjen på ein måte.

I helgene vil jeg helst bare vær sosial en av dagene.

Folk rundt tror jeg ikke forstår....og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få de til å forstå heller.

Jeg skulle ønske jeg kunne forandre meg til å bli ekstrovert. Går det an?

Anonymous poster hash: c5a85...022

Jeg har det helt likt som deg, TS. Har også problemer med å få folk til å forstå.

Har du barn? Har nemlig lenge lurt på hvordan det er å være introvert + høysensitiv når man har barn. Man blir jo fort sliten av det sosiale og alle inntrykk, og vil da trekke seg tilbake og være for seg selv... Blir man fortere sliten av barnet/barna? Er det større sannsynlighet for fødselsdepresjon?

Anonymous poster hash: a341f...8dd

[AnonymBruker]

Jeg har det helt likt som deg, TS. Har også problemer med å få folk til å forstå.

Har du barn? Har nemlig lenge lurt på hvordan det er å være introvert + høysensitiv når man har barn. Man blir jo fort sliten av det sosiale og alle inntrykk, og vil da trekke seg tilbake og være for seg selv... Blir man fortere sliten av barnet/barna? Er det større sannsynlighet for fødselsdepresjon?

Anonymous poster hash: a341f...8dd

Jeg har ikke barn, og har tenkt på dette selv. Og lurer på om det vil gjøre meg til en dårligere mor. Skulle gjerne hørt fra noen som er introvert+høysensitiv som er mor.

Jeg har lyst på barn, samtidig ikke....

Anonymous poster hash: c5a85...022

[mara2012]

Jeg er nok også introvert og har stort behov for egentid, hvor jeg kan få slappe av litt uten avbrytelser. Jeg har ikke så stor omgangskrets heller, så har aldri måtte forklare det. Men det har hendt at venninner ikkd forstår helt hva jeg gjør hjemme en hel dag/flere dager helt alene, men sannheten er at jeg bare tar ting i eget tempo, slapper av og pusler med ting jeg liker og bare bruker tid på å være meg.

Jeg har også ett barn i barnehagealder, og for å være ærlig, vet jeg ikke helt hvordan jeg hadde klart meg om jeg hadde hatt hovedomsorgen og aldri tid til meg selv, så jeg er glad for ordningen jeg og barnefar har. Skulle sikkert ha klart å hatt barnet på heltid, men tror nok desverre det hadde gått utover mdg og mitt humør etterhvert, og aldri få egentid, ro og fred.

[Norbertine]

Tråden er ryddet for avsporinger og kvinnehets.

Alice i Eventyrland, mod

[AnonymBruker]

Jeg forstår hvordan du har det. Da vi var hos min familie tidligere i sommer måtte jeg på forhånd si at jeg ikke orker å være supersosial 24/7. Det er viktig å prøve å snakke med dine foreldre om det tror jeg. Mine så litt ekstra etter poden en time eller to midt på dagen slik at jeg fikk trekke meg litt tilbake da. Trenger stillhet innimellom, og å få holde på meg mine egne ting. Jeg er også slik som person at jeg nødig setter opp to ting på kalenderen samme dag om jeg kan unngå det.

Anonymous poster hash: f709f...af0

[AnonymBruker]

Jeg har ikke barn, og har tenkt på dette selv. Og lurer på om det vil gjøre meg til en dårligere mor. Skulle gjerne hørt fra noen som er introvert+høysensitiv som er mor.

Jeg har lyst på barn, samtidig ikke....

Anonymous poster hash: c5a85...022

Jeg er mamma og introvert Det kunne være slitsomt i begynnelsen ettersom "alle" skulle komme på besøk, jeg hadde ikke det ryddig i mitt hjem og all tid ble brukt på hobbyer og koseting fremfor full husvask når babyen sov. Babyen var ikke noe problem, hver amming gikk jeg for meg selv sammen med babyen, og fikk mange gode pauser om vi var på besøk eller hadde besøk.

Neste baby skal jeg sette ned foten litt mer, forstår at besteforeldre og tanter/onkler vil på besøk og det er greit, men å bo her 24/7 går ikke uansett og det forsto de. Skal likevel fortelle de at tiden må begrenses noe neste gang, vi har en grei og fin familie så det håper jeg går fint. Der jeg setter ned foten vil være for andre nære mennesker de første ukene.

Anonymous poster hash: 964bf...e72

[ambolt]

Tråden er ryddet for avsporinger og kvinnehets.

Alice i Eventyrland, mod

Her må jeg innrømme jeg ble nysgjerrig. Så denne tråden først nå, så har ikke hatt fornøyelsen av å lese denne hetsen.

Finnes det noe som helst å hetse i denne tråden??

[AnonymBruker]

Jeg er mamma og introvert Det kunne være slitsomt i begynnelsen ettersom "alle" skulle komme på besøk, jeg hadde ikke det ryddig i mitt hjem og all tid ble brukt på hobbyer og koseting fremfor full husvask når babyen sov. Babyen var ikke noe problem, hver amming gikk jeg for meg selv sammen med babyen, og fikk mange gode pauser om vi var på besøk eller hadde besøk.Neste baby skal jeg sette ned foten litt mer, forstår at besteforeldre og tanter/onkler vil på besøk og det er greit, men å bo her 24/7 går ikke uansett og det forsto de. Skal likevel fortelle de at tiden må begrenses noe neste gang, vi har en grei og fin familie så det håper jeg går fint. Der jeg setter ned foten vil være for andre nære mennesker de første ukene. Anonymous poster hash: 964bf...e72

Har du baby enda? Lurer på hvordan det er når de blir større, snakker, og krever mer, kanskje? Sikkert lurt å vær litt "streng" med besøk ja, det kan nok bli mye visst ikke :-)

Anonymous poster hash: c5a85...022

[AnonymBruker]

Jeg syntes selv den ferien din hørtes travel ut. I min ferie vil jeg helst bare dra på på tur med samboeren og ingen andte. Vi kan gjerne ta langhelger med familien, men flere uker i strekk hadde jeg blitt sprø. Spesielt med hans familie. Slapper jo ikke like godt av sammen med dem som med egen familie.

Jeg synes du skal ta hensyn til din egen høysensitivitet og bli litt mer egoistisk. Det er jo ikke meningen at man skal slite seg ut i ferien.

Anonymous poster hash: f3e71...a21