AnonymBruker Skrevet 29. juli 2014 #1 Skrevet 29. juli 2014 Er så lei meg og langt nede! Føler meg helt ubetydelig for venner og familie, i dag gikk det så langt at jeg opprettet en en status på facebook om at jeg kunne trengt noen å prate med da jeg har det ganske så jævlig om dagen i håp om at noen kunne rekke ut en hånd... Den store forelskelsen min som dumpet meg for ca 1 mnd siden har funnet seg type,jeg virkelig hater jobben min pga mobbing og sosial utfrysning av ledelsen, fikk vite at eksen min tok abort siden hun ikke ville bære fram mitt barn rett før det ble slutt! Jeg var sikker på at hun var den rette som jeg skulle starte en familie med... Angående statusen min så er det 1 av over 200 stk som har tatt seg bryet til å skrive en liten kommentar, ingen brødre,tanter,onkler,foreldre,fettere og kusiner har brydd seg... Alltid vært den som stiller opp for andre og egentlig holdt mine problemer for meg selv da jeg ikke liker å være til bry. Men nå har det blitt så mye at jeg trenger litt hjelp for å komme meg gjennom dette å da stiller ingen opp for meg! Om jeg hadde flyttet bort uten å si noe så tror jeg ingen hadde merket det før det hadde gått lang lang tid. Sitter alene etter jobb, i helger, ferier, jul/nyttårsaften osv Inviterer folk hjem på grilling, fest, sosiale kvelder, sier dem skal komme men det skjer aldri! Føles ut som jeg er usynlig for dem, å blir kun synlig når dem trenger meg en sjelden gang!Anonymous poster hash: 0c7fc...990 Anonymous poster hash: 0c7fc...990
AnonymBruker Skrevet 29. juli 2014 #2 Skrevet 29. juli 2014 Akkurat hva har skjedd som gjør at det har blitt mye? Har du ingen å tilbringe tid med? Venner? Prøv å få ny kjæreste? Anonymous poster hash: 9370a...0c9
AnonymBruker Skrevet 29. juli 2014 #3 Skrevet 29. juli 2014 Jeg forstår deg, men gi en faen i det, du må rett og slett finne andre mennesker som gir deg glede, de finnes.. Anonymous poster hash: 65249...0dd 1
Gjest Lino Skrevet 29. juli 2014 #4 Skrevet 29. juli 2014 Om du ønsker, kan du sende meg en melding - jeg vil gjerne lytte og prate. Jeg har selv funnet god trøst i å prate ut med et helt ukjent menneske her på Kvinneguiden når jeg trengte det, og jeg kommer aldri til å glemme at hun rakk ut hånda si. 3
AnonymBruker Skrevet 29. juli 2014 #5 Skrevet 29. juli 2014 Du er kanskje inne i en periode hvor du er deprimert og ensom, men du er IKKE ubetydelig! Ikke i det hele tatt!!! Gå å snakk med legen din, om du ikke har gjort det. Det høres ut som du trenger noen å snakke med. Hold ut TS, bedre dager kommer, kanskje ikke i morgen, kanskje ikke neste uke, men de kommer!Anonymous poster hash: 481d3...5c1 2
dillyduzit Skrevet 29. juli 2014 #6 Skrevet 29. juli 2014 Du er ikke ubetydelig! Det virker som det er mye som har ballet seg opp hos deg og situasjonen du er i er sinnsyk kjip. Det første du kan gjøre er å se på saken fra den andre siden, nå kan det hende du finner en ny jente som faktisk elsker deg og vil dele livet med deg. Ang jobb så foreslår jeg at du prøver å finne deg en ny jobb. Kanskje det ikke hadde vært en dum ide å flytte til et nytt sted? Dra på konserter og du vil garantert finne nye bekjentskap. Trenger du å prate er det bare å sende en pm 1
AnonymBruker Skrevet 30. juli 2014 #8 Skrevet 30. juli 2014 Takk, dere er flotte personer! Syntes fremdeles det er litt leit at jeg må ty til ett forum for å få noen støttende ord, men jeg trengte det så virkelig mye! -TS-Anonymous poster hash: 0c7fc...990 1
Gjest Lønnesirup Skrevet 30. juli 2014 #9 Skrevet 30. juli 2014 (endret) . Endret 1. september 2014 av Lønnesirup
myky Skrevet 30. juli 2014 #10 Skrevet 30. juli 2014 Hei. Du må bli venn med deg selv, behandle deg selv bra slik at andre kan gjøre det samme. Tenk på det. Lykke til
Gjest Blomsterert Skrevet 30. juli 2014 #11 Skrevet 30. juli 2014 Takk, dere er flotte personer! Syntes fremdeles det er litt leit at jeg må ty til ett forum for å få noen støttende ord, men jeg trengte det så virkelig mye! -TS-Anonymous poster hash: 0c7fc...990 Det er nok mange som tyr til forum. En ting er sikkert,og det er at du ikke er alene om å føle som du gjør. Tro meg,og det gjør det litt mindre ensomt og tungt å vite at andre er i samme situasjon. Du trenger kanskje nye bekjentskaper? Å bli sett med de samme øynene hele tiden er ikke alltid bra. Og du er som andre skriver her,langt fra ubetydelig. Det er tungt når det går i svart,men det vil komme bedre dager. Håper det ordner seg for deg om ikke altfor lang tid.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå