Direkte avvisning vs. fade ut

[AnonymBruker]

Litt nysgjerrig på meninger her.

Det å "fade ut", dvs. gradvis ta mindre initiativ eller svare kort på meldinger/chat, mer og mer sporadisk kontakt til det til slutt blir stille, er omtrent blitt normen i datingmarkedet. Nesten alle har opplevd det og mange har også gjort det en eller annen gang.

Bare så det er sagt - jeg synes faktisk å "fade ut" ikke er det verste som finnes, og i tilfeller der det er en slags felles forståelse fungerer det greit.

Det er utvilsomt lettere for den det gjelder - det er vanskelig å finne riktig balanse der du er tydelig nok til at budskapet kommer igjennom, men ikke så harsh at det blir et slag mot egoet. Det er også slik at det er lett å si "bare fortell meg sannheten" men at få vil bli fortalt direkte at de ikke er gode nok for noen (hvilket er tilfellet når man dumpes). Det er også noen ganger vanskelig å avvise direkte fordi datingen var kortvarig og man ikke kan anta at vedkommende faktisk ville ha et forhold, så avvisningen er muligens litt forhastet, dvs. man har noen antakelser.

Uansett - jeg synes det å "fade ut" er uakseptabelt dersom datingen har foregått en stund og/eller det er tydelig at den andre parten er noe usikker og forvirret. Dersom man i tillegg ber om et direkte svar, synes jeg man kan få det.

Jeg har "fadet ut" overfor noen gutter da jeg var 18-19. Vi dro ut noen ganger og jeg så ikke noe potensiale, og svarte kort på meldinger noen uker etter. Jeg opplevde også det samme fra gutters hold og det var greit nok - kjipt der og da men budskapet kom frem.

Som voksen, der forholdene betyr litt mer og man investerer mer forventer jeg også mer av andre. Jeg er nå i tyveårene og har datet menn som enda holder på slik, den eldste rundt 45. Mine venninner har det samme. Jeg er selv blitt mer direkte og har flere ganger sendt en epost eller sms med beskjeden om at "jeg tror ikke dette fungerer".

Med dagens kommunikasjonsmetoder synes jeg faktisk ikke det er noen unnskyldning. Du kan gjemme deg bak en mobil eller dataskjerm og du trenger ikke takle skuffelsen/sorgen/sinnet ansikt til ansikt overhodet.

En venninne av meg var sammen med en fyr som visstnok var hodestups forelsket. Han begynte å trekke seg ut og hun konfronterte ham. Hun syntes hun hadde rett til det når det gjaldt en mann som hadde sagt at han ville tilbringe livet med henne. Selv da hun la det enkelt og konkret frem for ham - "Dersom du ikke vil se meg igjen, fortell meg det, jeg kan takle det. Ikke hold meg på gress og la meg gå videre om det er det jeg burde". Han fortsatte med det samme generiske babbelet og at han "likte henne godt" men "hadde mye som skjedde på jobb".

Hvis dere svarer med hånden på hjertet - "fader" dere fortsatt ut?

Hvordan reagerer dere dersom det skjer med dere? Når er "beskjeden mottatt" om at han ikke er interessert? Når dere et punkt der dere konfronterer uansett - og hvis ja, får dere svar?

Anonymous poster hash: e8629...a3c

[AnonymBruker]

Dette med å fade ut var et ytt begrep for meg. Og du fikk meg til å innse hva det er som skjer med min date. Hvis fyren ikke er interessert, vil jeg ha klar tale,ja . Og de gangene jeg er oppegående nok til å se hva som foregår, så ville jeg ha spurt. Tror kanskje ikke oddsene for å få svar slik direkte er gode.

Anonymous poster hash: 05e0d...47d

[Aurora_Versailles]

HATER det å fade ut.. nei... gi meg sannheten. Kald og direkte. Så er det forhåpentligvis rom for å gå videre, kjapt.

[AnonymBruker]

Klar tale! Bare feiginger fader ut.

Anonymous poster hash: 744db...e22

[Vulpes]

Det er mye bedre å gi klar beskjed, absolutt. Samtidig hender det at man er usikker på hva man egentlig vil, og da hender det rett som det er at man tar mindre kontakt og forsvinner litt i en periode inntil man er sikker på at man ikke ønsker å fortsette datingen/forholdet. Det må være greit, følelser kan jo være vanskelige å tolke noen ganger.

Men sånn generelt er jeg blitt ganske flink på å gi klar beskjed. Best for begge parter.

[AnonymBruker]

HATER det å fade ut.. nei... gi meg sannheten. Kald og direkte. Så er det forhåpentligvis rom for å gå videre, kjapt.

Jeg lurte mer på erfaringer ang. dette - hva dere opplever fra menn og hvordan dere takler det.

At de fleste vil ha klar tale var jeg egentlig forberedt på. Men realieteten er veldig annerledes - både for kvinner og for menn.

Anonymous poster hash: e8629...a3c

[Gjest brutal_mann]

Erfaringer? Har opplevd hele spekteret. Fra "Jeg vil aldri se deg igjen din "#"¤#"¤¤#%%" til "Her ble det heeeelt stille gitt". For ikke å snakke om den berømte testingen der det sies "Jeg tror nok ikke at vi passer sammen og bør slutte å ha sex..." der det ligger i tjukke lag mellom linjene at en ønsker desperasjon i retur. Da har jeg fadet ut fordi respekten min forsvant.

Det beste er nesten alltid direkte men respektfull tale. Mens i noen få tilfeller kan det oppleves ydmykende for begge parter å si ting med rene ord, så da samtykker en stiltiende om å late som om alt er i den skjønneste orden for å så la være å ta kontakt.

Med andre ord, det avhenger.

[AnonymBruker]

Nei, så fremt jeg har tatt en avgjørelse så sier jeg fra på en ordentlig måte og svarer ærlig på spørsmål han eventuelt skulle ha i ettertid.

Var en gang på en enkelt date som bar preg av så dårlig kjemi at det hadde vært en dårlig ide med en date nummer to. Møtte ham igjen noen år etter på et utested og han begynte da med en lang tirade hvor han beklaget at han aldri hadde tatt kontakt (vi verken kysset eller hadde sex på daten).

Da begynte jeg å le, og sa "Det har ikke slått deg at jeg faktisk aldri tok kontakt med deg heller etterpå? Hadde jeg likt deg, så hadde jeg gjort det."

Anonymous poster hash: 86a7e...4b8

[Loner@heart]

Foretrekker å bare få vite sannheten, er verre når du ikke vet hva den andre personen ikke tenker. Om jeg er usikker og jeg ser noen tegn til at noen kanskje ikke er interesserte i meg, så spør jeg.

Har aldri vært i en situasjon hvor jeg på noen måte har måtte avslå noen andre, men jeg hadde nok sagt det til dem.

[Gjest Kaffelattn]

Jeg pleier å være direkte, generell og ikke sårende men likevel klar. Opplever at ulike menn er nettopp ulike på den fronten.

[AnonymBruker]

Når det er tydelig at det ikke er blitt så "seriøst" så synes jeg det er greit med å fade... Jeg ønsker ikke alltid å vite grunnen, det at man slutter å ta kontakt sier jo mer enn 1000 ord; han er bare ikke interessert lenger. Move on. Hvis vi derimot snakker om noe som utviklet seg til mer enn bare et par dater,så fortjener man en forklaring.

Det jeg synes er hakket verre er de som ikke vet hva de vil,og bare vimser frem og tilbake.

Sist det skjedde med meg var med en fyr som jeg tekstet med hver dag i omtrent 3 måneder før vi møttes (pga avstand)... her var det masse interesse fra hans side, og lange meldinger hver dag. Vi datet et par ganger og dessverre fikk han vel det han var ute etter,og han ble litt distansert. Han prøvde å holde kontakten for å vise meg at han egentlig ikke er en sånn fyr som er ute etter bare en ting,og ville liksom fortsette å være venner, men samtidig viste "interesse; kalte meg fin og at vi måtte sees snart,og mye sånn piss,når begge visste at det aldri ville skje. Han sa rett ut at han plutselig ikke visste hva han ville (takk for at du sa det ETTER at vi lå sammen),og ville tydeligvis ha meg på "gress". Det var noen halvhjerta og tafatte forsøk fra hans side,og en dag så bare sluttet han å svare og jeg har heller ikke tatt noen kontakt med han. Good riddance.

Anonymous poster hash: 53c90...7b3

[AnonymBruker]

Enig med AB over her - de som ikke vet hva de vil og bare vimser mens de holder deg på gress er desidert verst.

Anonymous poster hash: 0b0f1...169

[AnonymBruker]

Direkte avvisning any day!

Anonymous poster hash: cffa1...f49

[Wolfmoon]

Nja, hvis vi møtes en gang eller to, og det ikke er noe spesiell kjemi eller interesse, så synes jeg det er greit å bare la det renne ut i sanden. Om fyren fortsetter å ta kontakt og ønsker å møtes igjen, så gir jeg beskjed. Og det samme ønsker jeg tilbake.

[AnonymBruker]

Etter en date eller 2 synst jeg det er greit å sende en meld, men når man har hatt et seriøst forhold en stund tar man det face to face. Jeg er akkurat blitt dumpet på melding etter å ha vært sammen i over 1 år der vi begge har barn fra før. Dette pga han fikk panikk og pga misforståelse/feiltolking.. Han har forsvunnet før, så denne gangen er det lite jeg kan gjøre. Alle kan reagere, men man burde vært voksen nok til å gjøre det på en voksen måte.

Anonymous poster hash: ee3f0...d4f

[Leonora8]

Ah, ble nettop dumpet på det måten der. Utrolig lite voksent og feigt.

Vært mye sammen de siste tre månedene, reiser en uke på ferie sammen hvor alt egentlig er ganske perfekt. Sier adjø på flytoget - etter dette silent treatment. Haha må nesten le for det er så feigt..

[Wiola]

I løpet av mitt dating-liv har mennen som regel valgt fade-out teknikken, noe som er utrolig kjipt dersom man selv fortsatt er interessert. Jeg synes dette er så utrolig frustrerende, og haaaater å bli behandla på denne måten, men antar at det er fordi de ønsker å holde deg på gress sånn "i tilfelle".

Jeg har også brukt fade-out tidligere uten å tenke så mye over det, men gjør ikke det lenger nå. Nå sender jeg direkte melding og sier fra. Etter tredje date med han jeg datet tidligere fant jeg ut at jeg ikke var interessert. Så sendte melding påfølgende dag og sa i fra på en høflig måte, noe a la. " Hei, det var hyggelig å møte deg i går, men vil bare gi beskjed om at jeg ikke er videre interessert. Tenker det er bedre å være ærlig. Håper du får en fin kveld."

Fikk deretter en veldig hyggelig melding tilbake hvor han takket for at jeg ga beskjed og ønsket meg en fin kveld tilbake. Hadde vi holdt på over en lengre periode ville jeg heller tatt det face-to-face.

Så alt i alt; Det er ikke vanskeligere enn det man gjør det til selv! Og man bør behandle andre slik man selv ønsker å bli behandlet tenker nå jeg