Har eksen skrevet noe? Bryr han seg? osv.. Irriterende å våkne sånn.

[AnonymBruker]

Det har gått flere år siden eksen brøt opp med meg. Det som var ubehagelig var a fra å ha han rundt meg hele tiden, så bare ignorerte han meg. Men vi har kontakt anngående barna. Han har sagt at han ikke vil snakke om noe annet enn barna. Og at han vil minimalt høre fra meg.

Jeg sitter fremdeles å føler meg rar etter å ha levd sammen med han så lenge, fått barn , og delt mye sammen, også vil han ikke høre ifra meg. Noen andre som har opplevd det samme?

Noen ganger så våkner jeg, og er lykkelig over at jeg er kvitt situasjonen. Men noen ganger så våkner jeg urolig, og tenker: hvorfor ville han aldri snakke med meg? Hvorfor bryr han seg ikke? Også blir jeg sint på meg selv fordi jeg tenker på dette ennå, men når jeg blir sint på meg selv bir jeg bare enda mer deppa for alt. Så nå har jeg valgt å akseptere tankene, og prøve å si til meg selv: Du kjenner han ikke! Det er ikke verdt å tenke på dette! Ja han er far til dine barn, men det betyr ikke at han bryr seg om meg. osv. Når jeg sier dette til meg selv så har jeg det bedre igjen

Anonymous poster hash: 12336...33e

[Gjest Snuppi]

Hei!

Har han aldri fortalt deg hvorfor det ble slutt?

[AnonymBruker]

Hei!

Har han aldri fortalt deg hvorfor det ble slutt?

Trådstarter:

Han sa at det ble slutt fordi han stolte ikke på meg. Han følte jeg var for opptatt av andre menn. Noe som ikke stemmer i det hele tatt. Og så brøt han helt kontakten med meg. Han fortalte at han vil ikke snakke om det, og han vil ikke ha noe som helst med meg å gjøre annet enn samarbeidet om barna. Han hadde med en gang en ny dame da. Og han vil gjerne vise seg selv og henne at han er helt ferdig med meg. Men det var veldig vanskelig måte det ble gjort på. Rart når jeg ikke kunne prate som en "venn" til han engang, etter å ha vært i lag med han i alle år, samt fått barn.

Har av og til mareritt om det, og våkner. Er redd for å inngå relasjoner med menn pga at jeg ikke ønsker den følelsen igjen. Men samtidig så prøver jeg. Og jeg prøver å koble det så mye ut som jeg kan.

Men er nok sikkert mange som opplever noe lignende tenker jeg.

Av og til venter jeg fortsatt på en melding der det står noe annet enn om barna Der det står litt mer om oss, men regner med at den aldri kommer. Han er veldig kontoraktig i skrivemåten. Kun barna han vil prate om.

Anonymous poster hash: 12336...33e

[Gjest Snuppi]

Trådstarter: Han sa at det ble slutt fordi han stolte ikke på meg. Han følte jeg var for opptatt av andre menn. Noe som ikke stemmer i det hele tatt. Og så brøt han helt kontakten med meg. Han fortalte at han vil ikke snakke om det, og han vil ikke ha noe som helst med meg å gjøre annet enn samarbeidet om barna. Han hadde med en gang en ny dame da. Og han vil gjerne vise seg selv og henne at han er helt ferdig med meg. Men det var veldig vanskelig måte det ble gjort på. Rart når jeg ikke kunne prate som en "venn" til han engang, etter å ha vært i lag med han i alle år, samt fått barn. Har av og til mareritt om det, og våkner. Er redd for å inngå relasjoner med menn pga at jeg ikke ønsker den følelsen igjen. Men samtidig så prøver jeg. Og jeg prøver å koble det så mye ut som jeg kan. Men er nok sikkert mange som opplever noe lignende tenker jeg. Av og til venter jeg fortsatt på en melding der det står noe annet enn om barna Der det står litt mer om oss, men regner med at den aldri kommer. Han er veldig kontoraktig i skrivemåten. Kun barna han vil prate om. Anonymous poster hash: 12336...33e

Det høres ut som om han anklaget deg for det som han selv var skyldig i.

Han var ikke til å stole på da han var opptatt av andre kvinner!

For en feiging! Han skylder deg så absolutt en bedre forklaring enn som så.

Han kan jo begynne å forklare når han kom sammen med denne dama og hva han tenker om det, samt de falske anklagene han kom med!

Han er feig og konfliktsky.

Jeg tror ikke at du kan forvente så mye mer av denne gutten.

Han har sikkert ikke forutsetninger til å kunne gjøre så mye mer. Han er vel det som vi kaller for å være litt enkel.

Du får nesten bare ta tiden til hjelp. Det vil bli bedre etterhvert

Endret 29. juli 2014 av Snuppi

[solfrid]

Get over it!!! Tenk ikke mer på det som var men fokuser på det som blir. Jeg vet hva jeg snakker om livet er for dyrebart til å dvele på saker og ting. Løft haken opp og sett deg selv fri!!

[AnonymBruker]

Hvorfor skal han snakke om andre ting enn barna egentlig?? Jeg er skillt og jeg og min eks har kun kontakt når vi må med tanke på barna. Fra den dagen det ble slutt sluttet han å bry seg om meg.

Anonymous poster hash: 8a4ca...ee5

[AnonymBruker]

Hvorfor skal han snakke om andre ting enn barna egentlig?? Jeg er skillt og jeg og min eks har kun kontakt når vi må med tanke på barna. Fra den dagen det ble slutt sluttet han å bry seg om meg.

Anonymous poster hash: 8a4ca...ee5

Jeg synes det er rart at et forhold som har vært i mange år og innebærer barn, skal ta slutt plutselig og ikke ønske å gi en forklaring.

Jeg forstår veldig godt TS at du kan henge litt igjen i dette.

Og det med at han ikke ønsker kontakt utover barna hat vel kanskje noe med den nye dama og gjøre? For at hun ikke skal bli sjalu.

Eller så er det noe annet som gjær det, og jeg synes det er rart at du faktisk ikke vet hvorfor..

Anonymous poster hash: 8de2d...543

[AnonymBruker]

Det har gått flere år siden eksen brøt opp med meg. Det som var ubehagelig var a fra å ha han rundt meg hele tiden, så bare ignorerte han meg. Men vi har kontakt anngående barna. Han har sagt at han ikke vil snakke om noe annet enn barna. Og at han vil minimalt høre fra meg.

Jeg sitter fremdeles å føler meg rar etter å ha levd sammen med han så lenge, fått barn , og delt mye sammen, også vil han ikke høre ifra meg. Noen andre som har opplevd det samme?

Noen ganger så våkner jeg, og er lykkelig over at jeg er kvitt situasjonen. Men noen ganger så våkner jeg urolig, og tenker: hvorfor ville han aldri snakke med meg? Hvorfor bryr han seg ikke? Også blir jeg sint på meg selv fordi jeg tenker på dette ennå, men når jeg blir sint på meg selv bir jeg bare enda mer deppa for alt. Så nå har jeg valgt å akseptere tankene, og prøve å si til meg selv: Du kjenner han ikke! Det er ikke verdt å tenke på dette! Ja han er far til dine barn, men det betyr ikke at han bryr seg om meg. osv. Når jeg sier dette til meg selv så har jeg det bedre igjen

Anonymous poster hash: 12336...33e

For meg høres det ut som om han har gått videre og ikke du. For meg er det naturlig å ha minst mulig med ex`er å gjøre, men at man selvfølgelig må ha et samarbeid hvis det er barn med i bildet.

Jeg lurer på om du mangler en avslutning, kjenner meg igjen i dette i en annen relasjon som brått og uventet var over.

Anonymous poster hash: 8b7d6...d71