trist hos dyrlegen

[Gjest gjest1]

Idag har jeg vært hos dyrlegen for å få vaksinert pusen min. Det gikk helt fint, men mens jeg ventet overhørte jeg en samtale mellom en mann som kom rett etter meg og damen i skranken.

Han hadde bestilt time for avliving av katt (den så forøvrig ung og sprek ut). HUn spør om han vil være med katten inn. Nei, det vil han ikke. Så spør hun om han vil ha levningene. Nei, ikke det heller. Så da blir den sendt til felleskremering. Så sier han om det er slik at han må hente kattburet senere eller om han kan få det med en gang! Han virket utrolig uinteressert i katten sin og jeg ble rett og slett litt lei meg på katten sine vegne. Antar at han skulle på ferie og ville kvitte seg med katten først. Burde vel nesten berømme han for å betalt for avlivning istedet for å slenge den på sjøen.....

[Arkana]

Så trist. Men samtidig kan vi jo ikke anta at katten var frisk og rask, selv om den så slik ut. Og det er vel ikke så rart at en mann ikke ønsker å gråte for katten sin i all offentlighet. Uansett årsak er det jo som du sier en human utvei i det minste.

[Gjest gjest1]

Inntrykket mitt gjennom samtalen var at katten var frisk og han var glad for å være kvitt den.... dessverre. Det ble ikke sagt dirkete, bare antydet. Stakkars pusen som lekte så fornøyd med et tau inne i buret sitt... :cry:

[Arkana]

Trist. Den katten vi har nå fikk vi at en kollega av samboeren min. De skulle skilles og ingen ville ha katten, som var bare 2 år. De spurte litt venner og sånn om de ville ha den, men alle sa nei. Så de skulle avlive den. Jeg syntes det var så trist, en livlig og sjarmerende pus, bare 2 år gammel, som ikke skulle få leve. Så vi tok den vi. Kan jo selvsagt ikke redde alle katter her i verden, men noen ganger får jeg lyst å si at alle som vil bli kvitt pusene sine kan gi dem til meg. Når jeg blir gammel og grå skal jeg bli sånn eksentrisk kattedame med ørten katter i alle farger og aldre. :-)

[Gjest gjest1]

Hadde faktisk utrolig lyst til å si at jeg tar den på ren impuls, men det hadde nok ikke vært så lurt. Har nemlig utsatt å skaffe en katt til pga økonomi, så bør vel prioritere den vi har først.

Jeg har også tenkt å bli eksentrisk kattedame som bor i en gammel sveitservilla og har titalls rare katter...og skremmer alle ungene i nabolaget som tror jeg er en heks... God plan synes jeg...alt for få eksentriske kattedamer i verden

[tuji]

Jeg skal også bli kattedame! Må bare flytte først...

Vi måtte gi bort pusen vår forrige mandag, og jeg savner den så fælt! Jeg vet den har det bra, og det er det viktigste, selv om jeg synes veldig synd på meg selv.

[lilje]

får så vond klump i magen når jeg leser sånn, stakkar pus :cry:

[Quinden]

Uff ja... det hørtes ikke bra ut, men ære være ham for ihvertfall ta bryet med avliving. Jeg har selv en som jeg fant i ødemarka, toppen 6 uker gammel, utsultet og mager og redd, i feriesesongen ifjor, hun og søskene, har idag gode hjem og et godt liv, men utfallet kunne bli mye verre.

Kanskje han syns det var veldig tøft å ta katten, min mann får en tøff "overflate" når han blir utsatt for sånne ting, så det er ikke alltid ting er som man får inntrykk av. Men hvem vet...

[Gjest Catwoman]

Når jeg blir gammel og grå skal jeg bli sånn eksentrisk kattedame med ørten katter i alle farger og aldre.

Jepp. Det skal jeg og.

[Gjest Anonymous]

Det kan jo hende det ikke var hans katt. Jeg vet om flere som ikke har klart å ta med sin egen katt, men bedt noen som ikke er så nært knyttet til katten om å ta den med i stedet. Da blir det vel ikke fullt så trist for han som gir den fra seg.

[Gjest Madam Felle]

Kjempe trist når dyr må avlives, men syns det blir på grensen til tåpelighet å spekulere i hvorfor han måtte avlive katten.

Et dyr kan se frisk ut, men være veldig syk for det. Derfor blir det for dumt å si at det er på grunn av ferien.