Hvorfor ikke bo alene?

[AnonymBruker]

Snakker ikke om romantiske partnere og ektefeller selvsagt. Men unge mennesker.

Jeg har bodd alene en periode, men i en dyr storby tenkte jeg at jeg skulle spare noen penger og få mer plass for pengene, så jeg flyttet inn hos en jente som averterte et ledig rom (hun eier leiligheten).

Jeg eier min egen leilighet, men er av jobbmessige grunner i en annen by og må leie her.

Selv om jeg kanskje er blitt vant til å bo alene, ser jeg ikke på meg selv som en spesielt vanskelig person eller veldig egenrådig. Jeg var ikke enebarn og delte det meste, samt at jeg har gode venner jeg har bodd med periodevis og tar generelt mye hensyn til andre.

Men det er en rekke ting som har irritert meg, bl.a. at det er litt som om jeg er gjest i eget hjem. Hun jeg bor med har andre standarder for meg og henne samt at jeg tror hun vil at leiligheten skal beholde en nyoppuset standard mens jeg bor her. Jeg har snakket med venninner og de ble overrasket over hennes standarder til vedlikehold og rensligjet (vaske dusjen hver gang mens du dusjer, bli utskjelt pga. smuler på benken).

Lurte på om jeg var den eneste som hadde det slik, men jeg har lest i kollektivtråden og langt derifra...

Nå tennker jeg at jeg får te meg eksemplarisk mens jeg ser etter et nytt sted. Slik det er nå er det ikke et problem for meg å ha en studioleilighet for meg selv. Det å styre egen tid, standard og ha stedet for meg selv kompenserer så til de grader for ulempene ved en (fremmed) roommate.

Så jeg lurer...er det slik at mangel på steder innen riktig prisleie er det som hindrer flere i å ha sitt eget sted? For det er tydeligvis mange som har problemer med roomies.

Anonymous poster hash: d1603...518

[AnonymBruker]

Gikk raskt for seg der, har ikke dårlig grammatikk generelt.

*tenker

*renslighet

Anonymous poster hash: d1603...518