Han nevner ofte "feil" med meg

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten er allerede inne i en ond sirkel. Jeg blir mer og mer usikker på forholdet. Jeg vet at jeg vil ha han, men vil han ha meg? Han sier han vil ha noe trygt, en han vet er der. Følelsene er vist ikke det viktigste for han. Det gjør meg veldig usikker.

Han er veldig høy på seg selv og snakker som om han tror han er perfekt i forholdet vårt. Det er alltid jeg som er problemet. Ja jeg klikker og blir crazy psyko bitch, men han ser aldri hvordan han kan ha fått meg til det. Han ser ikke at vi er to som fører til det. Det er bare min skyld fordi jeg ikke forstår eller fordi jeg forlanger. Istad hadde vi en prat, og den endte med å snakke om at jeg er sjalu. Jeg sa gang på gang at jeg ikke forstår når jeg har vært det. Jeg kan faktisk ikke huske å noen gang ha vært det, og har ingen grunn til å være det. Men ifølge han så leser han meg slik at han gir seg med å prate om ting før jeg blir det?

Jeg føler han ser veldig ned på meg og alltid må nevne feil med meg eller snakke nedlatende til meg. Jeg vet jeg også er litt sånn, men når jeg prøver å snakke om det, og si at vi er sånn begge, så er det alltid pga meg at det blir sånn. Føler jeg gjør alt feil (noe han sier han og føler), men kan ikke si det til han fordi da blir han sur fordi jeg overanalyserer. Hva skal jeg gjøre for å få oss ut av denne onde sirkelen?

Har bare vært sammen i et halvt år. Men han er helt fantastisk og vil ikke miste en så bra kjæreste. Og vi er i et avstandsforhold

Anonymous poster hash: 8b880...951

[AnonymBruker]

Ja det var litt av en bra kjæreste. Kondolerer

Anonymous poster hash: cb59f...0fe

[Glynis]

Ja jeg klikker og blir crazy psyko bitch

Slutt med det.

[AnonymBruker]

Ja det var litt av en bra kjæreste. KondolererAnonymous poster hash: cb59f...0fe

Jeg vil ikke skryte på meg å være den beste selv. Jeg har et veldig ukontrollerbart humør. Men jeg føler jeg prøver mer en han. Han ser ikke problemet liksom. Han forstår ikke hvorfor jeg er bekymra for forholdet....

Anonymous poster hash: 26473...35a

[AnonymBruker]

Slutt med det.

Hvordan skal jeg klare det? Jeg vil slutte med det for alt det er verdt, virkelig! Men forstår ikke hvordan jeg skal kunne kontrollere det. Det bare skjer.

TS

Anonymous poster hash: 26473...35a

[AnonymBruker]

Hvordan skal jeg klare det? Jeg vil slutte med det for alt det er verdt, virkelig! Men forstår ikke hvordan jeg skal kunne kontrollere det. Det bare skjer.

TS

Anonymous poster hash: 26473...35a

Prøv å stoppe opp litt neste gang. Se om du klarer å legge merke til hva som skjer/er i ferd med å skje. Eventuelt tenk gjennom det i etterkant neste gang. Hvilke følelser er i sving mens det bygger seg opp? Hva blir følelsene utløst av? Er det noen tidspunkt på døgnet/i enkelte tilstander du blir fortere sur enn ellers? Morgengretten, kveldsgretten, lavt blodsukker/veldig sulten, stress, pms ...?

Jeg kan f.eks. være pottesur om morgenen når jeg er trøtt og sulten. Det kan være småting som jeg syns der og da at jeg har all rett til å bli sur for. Etter en god frokost og når hjernen har "våknet skikkelig", derimot, skjønner jeg ikke selv hva jeg ble så sur for. Min kjære får kortere lunte enn vanlig når han er utslitt og mett av dagen, da syns han det er helt i orden å fortelle meg i syrlige ordelag at jeg enda en gang har lagt bilnøkkelen i veska og ikke på knaggen sin. Han vet jo at jeg legger nøkkelen enten der eller på knaggen, så som regel er den jo enten på knaggen eller i veska mi, som henger på en annen knagg, så hvorfor han ikke bare kan sjekke i veska, begriper ikke jeg. (At han selv legger bilnøkkelen i trappa og ikke i nøkkelskapet rett over, eller at det står ti tomme ølbokser i en krok ved skoene og ikke i sekken med flaskepant, derimot, er noe heeelt annet! )

Om ikke du kommer på noe "snilt" å svare der og da, så prøv å unngå å si noe. Eventuelt si at du tar deg ti minutter ute, eller på soverommet. Bare flytt deg fra situasjonen, og legg merke til hva som foregår inni deg. Etter hvert kan du kanskje gjenkjenne tidligere hva som er i ferd med å skje, og få stoppet det før du sier eller gjør noe du angrer på senere.

Kanskje du ser samme mønster med han også? Jeg ser litt gjennom fingrene med min kjære når han er gretten etter en lang og slitsom dag, fordi jeg vet at han sier det bare fordi han er sliten/sulten/lei.

Det høres jo selvfølgelig ut som at han også bør skjerpe seg, for all del! Men du skriver at du syns han utløser de reaksjonene du har. Jeg får også inntrykk av at han mener det samme om deg. Så selv om jeg tror dere begge kunne hatt bruk for time-out og generelt tenke seg om litt før man sier noe, formidler jeg dette til deg, delvis også fordi du selv også spør om hvordan du kan klare å kontrollere deg.

Anonymous poster hash: 428db...18c

[AnonymBruker]

Tusen takk for et kjempegodt svar! Skal prøve å følge rådene dine. Klarer jeg det tror jeg absolut de hjelper

TS

Prøv å stoppe opp litt neste gang. Se om du klarer å legge merke til hva som skjer/er i ferd med å skje. Eventuelt tenk gjennom det i etterkant neste gang. Hvilke følelser er i sving mens det bygger seg opp? Hva blir følelsene utløst av? Er det noen tidspunkt på døgnet/i enkelte tilstander du blir fortere sur enn ellers? Morgengretten, kveldsgretten, lavt blodsukker/veldig sulten, stress, pms ...?

Jeg kan f.eks. være pottesur om morgenen når jeg er trøtt og sulten. Det kan være småting som jeg syns der og da at jeg har all rett til å bli sur for. Etter en god frokost og når hjernen har "våknet skikkelig", derimot, skjønner jeg ikke selv hva jeg ble så sur for. Min kjære får kortere lunte enn vanlig når han er utslitt og mett av dagen, da syns han det er helt i orden å fortelle meg i syrlige ordelag at jeg enda en gang har lagt bilnøkkelen i veska og ikke på knaggen sin. Han vet jo at jeg legger nøkkelen enten der eller på knaggen, så som regel er den jo enten på knaggen eller i veska mi, som henger på en annen knagg, så hvorfor han ikke bare kan sjekke i veska, begriper ikke jeg. (At han selv legger bilnøkkelen i trappa og ikke i nøkkelskapet rett over, eller at det står ti tomme ølbokser i en krok ved skoene og ikke i sekken med flaskepant, derimot, er noe heeelt annet! )

Om ikke du kommer på noe "snilt" å svare der og da, så prøv å unngå å si noe. Eventuelt si at du tar deg ti minutter ute, eller på soverommet. Bare flytt deg fra situasjonen, og legg merke til hva som foregår inni deg. Etter hvert kan du kanskje gjenkjenne tidligere hva som er i ferd med å skje, og få stoppet det før du sier eller gjør noe du angrer på senere.

Kanskje du ser samme mønster med han også? Jeg ser litt gjennom fingrene med min kjære når han er gretten etter en lang og slitsom dag, fordi jeg vet at han sier det bare fordi han er sliten/sulten/lei.

Det høres jo selvfølgelig ut som at han også bør skjerpe seg, for all del! Men du skriver at du syns han utløser de reaksjonene du har. Jeg får også inntrykk av at han mener det samme om deg. Så selv om jeg tror dere begge kunne hatt bruk for time-out og generelt tenke seg om litt før man sier noe, formidler jeg dette til deg, delvis også fordi du selv også spør om hvordan du kan klare å kontrollere deg.

Anonymous poster hash: 428db...18c

Anonymous poster hash: 26473...35a

[AnonymBruker]

Høres ut som dere to passer finfint sammen.

Anonymous poster hash: 1ae13...143

[AnonymBruker]

Etter ett halvt år har dere så mye problemer? Så tidlig var jeg og kjæresten enda latterlig nyforelsket og hadde aldri kranglet ordentlig. Ser ikke vitsen med å fortsette om det er sånn allerede

Anonymous poster hash: ec287...fb0

[AnonymBruker]

Sannheten kan være fæl å høre av og til. Han er ærlig og du er humørsyk.

Anonymous poster hash: 62919...21b