AnonymBruker Skrevet 28. juli 2014 #1 Skrevet 28. juli 2014 Hei, jeg er ny her på forumet. Håper denne posten blir anonym for jeg vil helst ikke bli gjenkjent. Jeg har en egen mening og oppfatning av saken, men hadde satt stor pris på noen gode råd. Akkurat nå er jeg ganske alene og føler meg helt mislykket og ræva. Kjæresten min og jeg har vært sammen i ca. 10 måneder. Han har blitt en sv de viktigste personene for meg og jeg er så utrolig glad i han, at det å gå fra han for godt er så og si umulig. Saken er at moren til kjæresten min, har lenge latet som om hun liker meg og bryr seg og jeg har falt veldig for det. Jeg tror jeg ønsket så sterkt at hun skulle være grei og snill at jeg ikke ville se noe annet. Hvis kjæresten min ikke hører på hun, straffer hun han ved å ta vekk bil og mobil og PC , dette gjelder hvis han er for mye med meg. Når jeg er på besøk der, snakker ikke foreldrene hans til meg, bare til kjæresten. De gangene jeg prøver å ta ordet, virket de oppgitt og irritert fordi jeg er i veien. Jeg går rundt på tå i huset deres. Kjæresten min er 20 år og har ikke lyst og får på en måte ikke lov av moren og flytte ut. Han gjør mye for foreldrene sine og ofte ringer de når de vet han er mef meg og da må han dra hjem for å kjøre ærende eller noe annet for de istedet. Det som gjør at jeg føler meg uvelkommen og at de ikke vil ha meg er at kjæresten min var på utveksling i et år og vertsforelderne hans skulle komme på besøk nå i sommer og jeg og de og foreldre og søsknene til kjæresten skulle reise til familien til kjæresten sitt hus ute på landet. Jeg har alltid vært invitert med på den turen og de har spurt flere ganger om ikke jeg gleder meg. Det har jeg såklart gjort. Tidligere i sommer var meg og kjæresten i syden sammen med min familie, hele den turen og alt inkludert betalte besteforeldrene mine for oss. De inkluderte kjæresten som en av familien og både kjæresten og jeg koste oss mye. Denne andre turen var ferien jeg skulle ha med kjæresten og familien for å møte noen som kjæresten min bodde med og var med i et år og som han er glad i. Nå dagen før denne turen fant moren til kjæresten min ut at det ikke var plass til meg. De skulle på flere utflukter der ned Strand og båt som jeg elsker, men nå var det ikke plass til meg lenger. Kjæresten min og jeg vet at det er plass i huset og at båten kan kjøre 2 ganger, men det kom ikke på tale. Moren til kjæresten vil rett og slett ikke ha meg der og hun nekter å beklage til meg. Hun har ikke sagt et ord til meg når jeg var hjemme hos de og hun lar meg ikke få møte vertsforelderne til kjæresten. Kjæresten min ble skuffet over at det ble sånn og prøvde, men han reiste fra meg med dem idag. Denne turen er alt familien har snakket om i nesten et år og dagen før sier de at heh som har vært invitert hele tiden ikke får være med likevel. Jeg har grått de siste nettene nå pga dette og jeg er alene hjemme langt ute på landet. Utrolig nok har jeg en stalker som sender meldinger og kommer på besøk. Moren til kjæresten vet dette og at jeg ikke syntes det er noe kjekt å være alene nå, men hun bryr seg ikke, det sa kjæresten til meg. Jeg skjønner ikke hva jeg har gjort galt, kjæresten min sier det er de som er egoistiske og at de ikke bryr seg om andre. Familie og penger er det eneste som betyr noe for de. Jeg skjønner ikke hvordan de kan gjøre sånn mot meg, fordi familien min og sånn som jeg er vant til er å bry seg om andre. Jeg vet at vi ikke ville gjort nor sånt mot kjæresten min. Jeg hjelper moren til kjæresten min med ting rundt i huset, faren med ved, lager mat til de, er barnevakt og alt uten at jeg forventer nor fra de, jeg hadde bare håper de kunne oppført seg mot meg. Dette er bare litt, jeg orker ikke skrive mer.. Tar gjerne imot litt råd eller oppmuntring :-) Anonymous poster hash: ff782...e87
Gjest Snuppi Skrevet 28. juli 2014 #2 Skrevet 28. juli 2014 (endret) Hei! Dette var ikke kjekt å lese. Du har all grunn til å være lei deg. For en grusom oppførsel av hans mor. Det er ikke akseptabelt! Men det er din kjæreste som må sette moren sin på plass og kutte navlestrengen! Han må rett og slett stå opp for seg selv! På tide å bli voksen og flytte ut. Å bo hjemme under slike psykelige forhold er ikke bra for noen! Du må finne ut av om du orker å være sammen med en mammadalt. Jeg tror nemlig at dette er en mann som kommer til å velge mammaen sin uansett, da han er redd for å trosse henne. Håper du får en fin sommer videre på tross av denne situasjonen Endret 28. juli 2014 av Snuppi
slemgutt81 Skrevet 28. juli 2014 #3 Skrevet 28. juli 2014 Bare drit i dem og begynn å stille litt krav til ham. Si at du ikke kommer på besøk til dem, at du ikke syns det er noe ålreit å bli ignorert. Du trenger hverken kjefte, skrike, lage drama osv, det er bare å gi en grei beskjed: jeg vil ikke. Folka dine behandler meg ikke noe ok. Så får du akseptere at han har litt ferie med dem og litt med deg. 3
AnonymBruker Skrevet 28. juli 2014 #4 Skrevet 28. juli 2014 Helt ærlig så trpr jeg at det er kjæresten din som er problemet der. Moren hans får du ikke gjort noe med, men en 20-åring som får mobil og PC inndratt, og blir oppringt med beskjed om å komme hjem når han er med deg? Svigers høres spesielle ut, men de får du ikke gjort noe med uansett. Snakk med kjæresten din og fortell han at forholdet med foreldrene er en smule unaturlig og spesielt. En 20-åring skal ikke bli diktert hit og dit av moren sin. Anbefaller at han snarest begynner å spare opp penger til å flytte. Anonymous poster hash: 88700...28c 9
slemgutt81 Skrevet 28. juli 2014 #5 Skrevet 28. juli 2014 Du må finne ut av om du orker å være sammen med en mammadalt. Jeg tror nemlig at dette er en mann som kommer til å velge mammaen sin uansett, da han er redd for å trosse henne. Noen vokser det av seg etter at mammaen har ødelagt et par-tre parforhold. 2
Gjest Snuppi Skrevet 28. juli 2014 #6 Skrevet 28. juli 2014 Noen vokser det av seg etter at mammaen har ødelagt et par-tre parforhold. Disse mennene må lære seg å si nei til mammaen sin! Voksne menn vet hva de vil og handler deretter.
AnonymBruker Skrevet 28. juli 2014 #7 Skrevet 28. juli 2014 Uff! Føler veldig med deg. Du virker som en flott jente, virkelig. Har dessverre dårlige erfaringer med slikt, ble aldri på god talefot med mine svigerforeldre, jeg skjønte aldri hvorfor. Jeg prøvde og prøvde og prøvde og prøvde, og en dag prøvde jeg ikke lenger. Jeg mistet håpet og det ble en lettelse. Ble aldri bra mellom oss men jeg hadde det fint med mannen min, som støttet meg - og det var helt livsnødvendig ellers hadde jeg aldri holdt ut.Anonymous poster hash: d6999...daa
Gjest Hestejenten Skrevet 28. juli 2014 #8 Skrevet 28. juli 2014 Hei! Dette var ikke kjekt å lese. Du har all grunn til å være lei deg. For en grusom oppførsel av hans mor. Det er ikke akseptabelt! Men det er din kjæreste som må sette moren sin på plass og kutte navlestrengen! Han må rett og slett stå opp for seg selv! På tide å bli voksen og flytte ut. Å bo hjemme under slike psykelige forhold er ikke bra for noen! Du må finne ut av om du orker å være sammen med en mammadalt. Jeg tror nemlig at dette er en mann som kommer til å velge mammaen sin uansett, da han er redd for å trosse henne. Håper du får en fin sommer videre på tross av denne situasjonen Hei! Dette var ikke kjekt å lese. Du har all grunn til å være lei deg. For en grusom oppførsel av hans mor. Det er ikke akseptabelt! Men det er din kjæreste som må sette moren sin på plass og kutte navlestrengen! Han må rett og slett stå opp for seg selv! På tide å bli voksen og flytte ut. Å bo hjemme under slike psykelige forhold er ikke bra for noen! Du må finne ut av om du orker å være sammen med en mammadalt. Jeg tror nemlig at dette er en mann som kommer til å velge mammaen sin uansett, da han er redd for å trosse henne. Håper du får en fin sommer videre på tross av denne situasjonen . Jeg er trådstarter. Takker veldig for svar fra deg. Jeg har vel egentlig skjønt det lenge, men vil så gjerne ha kjæresten min. Men jeg liker ikke sånt drama og jeg blir så fryktelig lei meg. Ønsker deg å en kjempegod sommer :-)
Gjest Hestejenten Skrevet 28. juli 2014 #9 Skrevet 28. juli 2014 Helt ærlig så trpr jeg at det er kjæresten din som er problemet der. Moren hans får du ikke gjort noe med, men en 20-åring som får mobil og PC inndratt, og blir oppringt med beskjed om å komme hjem når han er med deg? Svigers høres spesielle ut, men de får du ikke gjort noe med uansett. Snakk med kjæresten din og fortell han at forholdet med foreldrene er en smule unaturlig og spesielt. En 20-åring skal ikke bli diktert hit og dit av moren sin. Anbefaller at han snarest begynner å spare opp penger til å flytte. Anonymous poster hash: 88700...28c . Takker for svar :-) jeg er fullstendig enig med deg. Men jeg føler meg litt hjelpesløs. Han tjener bra med penger selv, men hører på moren og bor hjemme. Jeg vet ikke hva jeg kan si og gjøre. Ønsker deg en fin sommer :-) takk for svar.
Planken Skrevet 28. juli 2014 #10 Skrevet 28. juli 2014 Denne er kjip. Tror de over meg her har rett i at det i stor grad er kjæresten din sin oppgave å få ting i "balanse". Ikke nødvendigvis med å forandre mor, da dette sikkert er en godt voksen dame som i sitt sinn mener at oppførselen hennes er helt OK med en eller annen latterlig forklaring. Det jeg mener er at kjæresten din bør klare å skjerme deg fra slikt vås, for det er ikke OK. Si i fra på en grei måte som tidligere foreslått at du ikke finner deg i dette, og gjerne også forklar han at du ble såret. Ang. dette med at han virker til å være en mammadalt, så er jeg delvis enig. Men det kan godt hende at morens grep rundt sønnen føles "naturlig" for han, da han høyst sannsynlig ikke har opplevd en annen mor en sin egen i en så tett relasjon. Slike mønster kan jo da være vanskelig å bryte, selv om gutten er 20 år. Men dette er jo selvfølgelig bare tanker fra min side, og kanskje et lite forsøk på å forsvare den kun 20 år gamle guttemannen.
Gjest Hestejenten Skrevet 28. juli 2014 #11 Skrevet 28. juli 2014 Uff! Føler veldig med deg. Du virker som en flott jente, virkelig. Har dessverre dårlige erfaringer med slikt, ble aldri på god talefot med mine svigerforeldre, jeg skjønte aldri hvorfor. Jeg prøvde og prøvde og prøvde og prøvde, og en dag prøvde jeg ikke lenger. Jeg mistet håpet og det ble en lettelse. Ble aldri bra mellom oss men jeg hadde det fint med mannen min, som støttet meg - og det var helt livsnødvendig ellers hadde jeg aldri holdt ut.Anonymous poster hash: d6999...daa . Uff. Ble glad av å lese at det gikk bra med mannen din og deg. Kanskje kjæresten tar litt til fornuft angående svigers. Takker for fine ord, jeg mener ikke fremstille meg perfekt, men jeg vet at jeg er en person son bryr meg om alle og til og med svigers de gjør det bare veldig vanskelig. Kanskje løsningen er å ikke være med de lenger. Det kommer jo ikke noe godt ut av det, ser jeg nå. Ønsker deg en fin sommer! :-) og tusen takk for svaret ditt. Det hjalp.
AnonymBruker Skrevet 28. juli 2014 #12 Skrevet 28. juli 2014 Her er jo kjæresten det største problemet. Seriøst, svigermor dropper deg fra turen, og kjæresten sier det var synd, og reiser med mamma? Game over. Anonymous poster hash: 4d3da...8d1 3
Gjest Hestejenten Skrevet 28. juli 2014 #13 Skrevet 28. juli 2014 Denne er kjip. Tror de over meg her har rett i at det i stor grad er kjæresten din sin oppgave å få ting i "balanse". Ikke nødvendigvis med å forandre mor, da dette sikkert er en godt voksen dame som i sitt sinn mener at oppførselen hennes er helt OK med en eller annen latterlig forklaring. Det jeg mener er at kjæresten din bør klare å skjerme deg fra slikt vås, for det er ikke OK. Si i fra på en grei måte som tidligere foreslått at du ikke finner deg i dette, og gjerne også forklar han at du ble såret. Ang. dette med at han virker til å være en mammadalt, så er jeg delvis enig. Men det kan godt hende at morens grep rundt sønnen føles "naturlig" for han, da han høyst sannsynlig ikke har opplevd en annen mor en sin egen i en så tett relasjon. Slike mønster kan jo da være vanskelig å bryte, selv om gutten er 20 år. Men dette er jo selvfølgelig bare tanker fra min side, og kanskje et lite forsøk på å forsvare den kun 20 år gamle guttemannen.. Takker for svar. Syntes du kom med veldig bra innspill og jeg er enig med at jeg ikke tror kjæresten min forstår situasjonen helt. Han er veldig snill, spesielt med å føye moren og gjøre det hun vil. Han klager aldri, tror ikke han er vant til annet. Han er en kjempegutt. Men jeg klarer ikke måten familien hans er på lenger, rett og slet fordi jeg blir utslitt. Moren forandrer seg ikke, om ikke annet hater hun meg nå fordi kjæresten prøvde å si at hun ikke kunne trekke tilbake invitasjonen min. Jeg er veldig glad For svaret ditt, det hjalp veldig på å sette situasjonen i perspektiv. Tusen takk :-). Ønsker deg en fin sommer :-)
Gjest Hestejenten Skrevet 28. juli 2014 #14 Skrevet 28. juli 2014 Her er jo kjæresten det største problemet. Seriøst, svigermor dropper deg fra turen, og kjæresten sier det var synd, og reiser med mamma? Game over. Anonymous poster hash: 4d3da...8d1 . Ja.. Det såret meg veldig. Men vet ikke om jeg skal gi han en sjanse til? Dette er bare en av mange lignende situasjoner. På småting hender det han velger å prioritere meg, men aldri i sånne situasjoner. Takker for svar :-)
Gjest Hestejenten Skrevet 28. juli 2014 #15 Skrevet 28. juli 2014 Bare drit i dem og begynn å stille litt krav til ham. Si at du ikke kommer på besøk til dem, at du ikke syns det er noe ålreit å bli ignorert. Du trenger hverken kjefte, skrike, lage drama osv, det er bare å gi en grei beskjed: jeg vil ikke. Folka dine behandler meg ikke noe ok. Så får du akseptere at han har litt ferie med dem og litt med deg. Jeg likte innspillet ditt.. Jeg tror det et det jeg må gjøre. Er dumt at det blir sånn men. Veldig bra innspill, takk for svar :-). God sommer :-)
AnonymBruker Skrevet 28. juli 2014 #16 Skrevet 28. juli 2014 . Ja.. Det såret meg veldig. Men vet ikke om jeg skal gi han en sjanse til? Dette er bare en av mange lignende situasjoner. På småting hender det han velger å prioritere meg, men aldri i sånne situasjoner. Takker for svar :-) Hvorfor skal du gi ham nye sjanser hvis han aldri prioriterer deg? Høres ut som han like godt kan flytte inn hos mor. Anonymous poster hash: 4d3da...8d1
Gjest Hestejenten Skrevet 28. juli 2014 #17 Skrevet 28. juli 2014 Hvorfor skal du gi ham nye sjanser hvis han aldri prioriterer deg? Høres ut som han like godt kan flytte inn hos mor. Anonymous poster hash: 4d3da...8d1 . Ja han bor hos hun allerede :/.
Gjest Hestejenten Skrevet 28. juli 2014 #18 Skrevet 28. juli 2014 Takker for alle de fine svarene. Vil gjerne få sagt hvor mye det betyr at så mange har svart. Har svar alle, men vet ikke om dere ser det når jeg kommenterer? Uansett tusen takk og god sommer til dere :-)
Planken Skrevet 28. juli 2014 #19 Skrevet 28. juli 2014 Takker for alle de fine svarene. Vil gjerne få sagt hvor mye det betyr at så mange har svart. Har svar alle, men vet ikke om dere ser det når jeg kommenterer? Uansett tusen takk og god sommer til dere :-) Vi ser hva du har svart. :-) Håper du også får en fin sommer, prøv å finne på noe nå so får tankene litt vekk fra irriterende kjærester og svigerfamilier. Og lykke til videre :-) 1
MissPierce Skrevet 28. juli 2014 #20 Skrevet 28. juli 2014 Det der hadde jeg ikke orket uansett hvor glad jeg var i han. Menn som ikke eier ryggrad er slitsomt, og det er tvilsomt at det vil bli bedre. Greit at man ikke har verdens beste forhold til svigermor, men dette er jo ekstremt. Hadde endt det, og sagt at det kun er pga moren hans.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå