Kjæresten lyver mye

[AnonymBruker]

Kjære alle sammen.

Jeg befinner meg i en litt vanskelig situasjon. Jeg er sammen med en mann, vi er begge i 20åra, bor sammen og har det egentlig veldig, veldig bra. Han er verdens snilleste, mest tålmodige og omsorgsfulle jeg vet om. Vi har vært sammen i ca 1 år.

Han har hatt en vanskelig fortid, og gjort en del ting som ikke er helt bra. Han har vært veldig hensynsløs og uansvarlig. Jeg vet at han har forandra seg veldig mye etter han ble sammen med meg.

Saken er at jeg ikke har visst noe av dette. Når vi har snakket om det og jeg har spurt direkte om ting, så har han løyet. Men sannheten varer som kjent lengre, og etter en tid har sannheten kommet fram og jeg har funnet ut at han har løyet. Jeg sjekket meg feks for kjønnssykdommer rett før vi ble sammen, og han sa han også har gjort det. Nå har han inrømt at det ikke er sant. Han lyver om alt hvis det kan sette han i et dårlig lys. Vi hadde en runde for en stund siden hvor han lovet og aldri lyve for meg igjen, rett etter det hadde dukket opp noe ubehagelig fra fortiden. Da det skjedde igjen ble jeg så lei meg og sint at han tilsynelatende skjønte alvoret. Han gråt hele kvelden, trygla og ba og det virker som han endelig hadde skjønt det. Jeg ser jo hvor glad han er i meg, og jeg kjenner at han virkelig elsker meg.

Men jeg går rundt med en vond klump i magen. Kan ikke forstå hvordan han har klart å lyve for meg. Jeg hadde jo aldri blitt sint hvis han sa ting slik det var med en gang! Det er lyvinga som er problemet her, og som plager meg veldig nå. Jeg er redd det skal skje igjen, men samtidig så tror jeg på han nå. Jeg vet ikke, jeg har bare vondt inni meg fortsatt og vet ikke helt hva jeg skal gjøre for å klare å gå videre og ha det like bra i dette forholdet...

Er det noen der ute som har noen tanker, råd eller tips?

Hilsen jente26

Anonymous poster hash: d20e8...abe

[AnonymBruker]

Han elsker deg ikke dersom han har så lett for å lyve til deg!

Anonymous poster hash: 8737b...e1a

[AnonymBruker]

Dette er ikke et spørsmål om han elsker meg eller ikke. Det vet jeg faktisk at han gjør

Anonymous poster hash: d20e8...abe

[AnonymBruker]

Hvorfor må dere snakke så mye om fortiden hans? Kan du ikke bare la det ligge?

Anonymous poster hash: 894ba...c39

[AnonymBruker]

Det gjelder ikke bare ting i fortiden! Det er om ting nå også, og som sagt så er det ikke fortiden som er problemet. Det er lyvinga som har skjedd nå

Anonymous poster hash: d20e8...abe

[AnonymBruker]

Dette er ikke et spørsmål om han elsker meg eller ikke. Det vet jeg faktisk at han gjør

Anonymous poster hash: d20e8...abe

Derfor han lyver så mye?

Anonymous poster hash: 8737b...e1a

[Alja]

Jeg lurer også på hvorfor dere må snakke så mye om fortidens hans, den gjør tydeligvis vondt. Grunnen til at han lyver er nok noe som ligger i underbevissten. Kanskje han ikke stoler helt på deg enda, og er redd du vil forlate han dersom alt kommer ut..?

[Gjest Hedra]

Det der er en utbredt mannegreie.

De lyver hvis de føler seg trengt opp i et hjørne eller at de forventer pes pga svaret de gir.

Menn er ikke så åpne rundt følelser og sånn.

Dette er i utgangspunktet ikke galt, det er bare forskjeller.

Jeg tror du bør rygge å gi ha luft. Når han kjenner frihet og trygghet vil det meste komme etterhvert.

Du presser han fra deg.

Stol på han og at han elsker deg og la fortid være fortid.

[Alja]

Jeg tror det munner ut i at han er redd for å miste deg. Eller redd for å bli stilt i et dårlig lys. Det ligger nok noe fra fortiden og ulmer under huden et sted.

Uansett. Slutt å grav. La han komme til deg, og ikke press han.

[AnonymBruker]

Jeg tror det munner ut i at han er redd for å miste deg. Eller redd for å bli stilt i et dårlig lys. Det ligger nok noe fra fortiden og ulmer under huden et sted.

Uansett. Slutt å grav. La han komme til deg, og ikke press han.

Takk for svar. Han har selv sagt at grunnen er at han er redd jeg skal dra fra han om jeg visste sannheten. Det stemmer ikke, og det har jeg sagt klart ifra om. Det eneste som er viktig er ærlighet! Og jeg forstår at ting kan være ubehagelige å snakke om, men jeg synes likevel ikke det er greit å lyve. Jeg snakker ikke noe mer om fortiden hans nå. Vi er ferdig med de samtalene, jeg bare klarer ikke helt å finne ro med at han har klart å lyve så mye til meg... Og jeg vil helst bare glemme det og gå videre, men det gnager så i bakhodet, og jeg er redd jeg kommer til å mistro han i fremtiden på grunn av dette.

Anonymous poster hash: d20e8...abe

[AnonymBruker]

Er oppi det samme selv. Virker som det er så alt for enkelt for de å lyve om ting, og at de ikke ser på det like alvorlig som vi gjør. Synes jeg da!

Jeg tenker bare.. hvorfor sa de noe som helst, hvorfor ikke bare la være å si ting isteden for å finne opp ting for å blidgjøre en annen person? Hvordan klarer de å ha det på samvittigheten?

Forstår ikke det jeg. Men som du TS, jeg tviler ikke på at han elsker meg. Eller din elsker deg. De er bare skrudd sammen på en helt annen og ulogisk måte.

Anonymous poster hash: 6bcb3...d26

[AnonymBruker]

Hvordan klarer du å være sammen med en du vet du ikke kan stole på?

Anonymous poster hash: 865a2...053

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om dette er det du vil vite eller om det gjelder for ham.

Jeg er dame, jeg lyver når jeg blir redd. Om helt ubetydelige ting og om vanskelige ting. Hos meg er det symptomer på PTSD - jeg får en panikkfølelse og sier hva som helst for å "overleve øyeblikket". Det er ikke snakk om å tenke. i alle fall ikke konsekvenstenking.

Det du forteller om fortid gjør at jeg tenker han kanskje har noe av samme mekanisme? Altså en forsvarsreaksjon som ikke er hensiktsmessig i det hele tatt?

Jeg jobber med mitt problem, og jeg er stort sett flinkere. Men det er allikevel ord, tonefall, ... (vet ikke alle triggerene selv) som setter meg i panikkmodus. Og så blir jeg så flau og redd for å fortelle etterpå at det var løgn at det gir ny panikk og jeg fortsetter å lyve.

Jeg kan godt fortelle om problemet mitt til noen jeg stoler på, men allikevel reagere på spørsmål eller kommentarer og så går det galt igjen.

Det tar tid å stole nok på andre til å klare å være ærlig i alle situasjoner. Sinne og skuffelse (selv om jeg forstår det veldig godt) er dessverre triggere for meg - slik at jeg ikke tør/klarer være ærlig.

Jeg tror det er lurt å få hjelp om han sliter med noe av det samme.

Jeg forstår også at mange tenker at ingen kan lyve slik til noen de elsker. Det er to separate ting. Løgnene er sjelden for å "vinne" noe eller føre noen bak lyset. Det er dessverre resultatet, men der og da så går det på å overleve. Jeg vet det ikke er rasjonelt, men det er slik hjernen min fungerer.

Anonymous poster hash: a7af5...842

[Lizzy_86]

Han elsker deg ikke dersom han har så lett for å lyve til deg!

Anonymous poster hash: 8737b...e1a

Hva faen er det for noe tull da! I starten av forholdet til min nåværende kjæreste (2 år sammen) så pyntet jeg også litt på sannheten om mitt liv før han. Ikke fordi jeg ikke elsket han nok til å fortelle sannheten men fordi jeg var rett og slett flau og prøvde å glemme det. Men han setter biter sammen og i lengden er det ikke lett å lyve, så jeg fant ut at det er bare å være erlig. Han elsker deg for den du er og vil ikke gå pga din fortid :-) jeg føler meg lettet og vet at han elsker meg like mye nå som før ha n rippet opp i livet mitt.

[Betasuppe]

Hvis han er verdens snilleste, mest tålmodige og omsorgsfulle du vet om, så må du kun ha vært sammen med noen gedigne drittsekker...

[AnonymBruker]

Han har selv sagt at grunnen er at han er redd jeg skal dra fra han om jeg visste sannheten. Det stemmer ikke, og det har jeg sagt klart ifra om. Det eneste som er viktig er ærlighet!

Anonymous poster hash: d20e8...abe

Det er vel en sannhet med modifikasjoner. Hva om han hadde misbrukt eller mishandlet barn eller dyr, voldtatt, drept, mener du virkelig at det ikke spiller noen som helt rolle ha han har gjort

Anonymous poster hash: 894ba...c39

[AnonymBruker]

Det er vel en sannhet med modifikasjoner. Hva om han hadde misbrukt eller mishandlet barn eller dyr, voldtatt, drept, mener du virkelig at det ikke spiller noen som helt rolle ha han har gjort

Anonymous poster hash: 894ba...c39

Hadde det vært ulovlig eller moralsk forkastelig, så selvfølgelig hadde det spilt en rolle!

Anonymous poster hash: d20e8...abe

[AnonymBruker]

Hadde det vært ulovlig eller moralsk forkastelig, så selvfølgelig hadde det spilt en rolle!

Anonymous poster hash: d20e8...abe

Hvordan vet du at det ikke er det, da? Du har jo are sagt at det ikke spiller noen rolle hva det er, men hvis han fortsatt ikke tør å si hva han har gjort så er det vel ikke akkurat snakk om at han har vært på epleslang heller.

Anonymous poster hash: 894ba...c39

[Cal09m16je1g]

Alle starter sånne tråder med: "Jeg er sammen med verdens snilleste og beste mann, MEN..." Også forklarer de hva slags drittsekk-oppførsel han har.

[AnonymBruker]

Jeg har hatt to kjærester som har lyvet pga. redsel for å si noe feil. Problemet er at de ikke fatter at de kan si sannheten, og at lyving sårer. Det blir bare verre. Og jo, mange menn er åpne om ting og ikke redd for å si noe, jeg har funnet en sånn man nå og jeg er overlykkelig.

Lyving skaper bare usikkerhet, og det kan ødelegge et forhold. Selv om det ikke er noe alvorlig som lyves om. Snart lurer du på om du kan stole på han i det heletatt, og hva annet han har lyvet om.

Anonymous poster hash: f61f5...ce2