Gjest ja Skrevet 27. juni 2004 #1 Skrevet 27. juni 2004 Jeg er samboer. Jeg har aldri stresset med å ville gifte meg-men har alltid tenkt at det skjer engang i framtiden.Jeg har ikke noe ønske om det nå.Men,samboeren min sa ettertrykkelig her om dagen, (vi kom fra et bryllup),at han aldri vil gifte seg. Det respekterer jeg,men jeg synes det er litt trist også.Det er fordi alle har jo et ønske om at den man er med så gjerne vil dele livet med en.Skjønner? Hvordan ville dere reagert? :-(
Gjest gjest1 Skrevet 27. juni 2004 #2 Skrevet 27. juni 2004 Har opplevd det samme, og ble såret først, men nå tenker jeg, etter å ha sett ekteskap med utroskap og vold, at et forhold er lettere å komme seg ut av, og det er mye bedre. Kanskje uklart skrevet, men jeg vil heller aldri gifte meg nå iallfall.
Nabodama Skrevet 27. juni 2004 #3 Skrevet 27. juni 2004 Kanskje han så for seg alt styret med et bryllup, og at det var det som fikk ham til å si det? Ellers føler noen at de virkelig sitter i saksa hvis de gifter seg.....
Arkana Skrevet 27. juni 2004 #4 Skrevet 27. juni 2004 Man kan jo dele livet med noen selv om man ikke vil gifte seg.
Gjest Gjesta Skrevet 27. juni 2004 #5 Skrevet 27. juni 2004 Det respekterer jeg,men jeg synes det er litt trist også.Det er fordi alle har jo et ønske om at den man er med så gjerne vil dele livet med en.Skjønner? Hvordan ville dere reagert? :-( Jeg hadde blitt hoppende overlykkelig!! Men det er fordi jeg ikke har noe ønske om å gifte meg.... Hvor gamle er dere forresten?.Jeg tror jeg hadde tatt han mer seriøst om han var gammel istedetfor ung... En venn av meg sa at han aldri skulle gifte seg, men han blir ektemann dette året... Clea
AgathaChristie Skrevet 27. juni 2004 #6 Skrevet 27. juni 2004 Men,samboeren min sa ettertrykkelig her om dagen, (vi kom fra et bryllup),at han aldri vil gifte seg. Jeg personlig hadde nok ikke blitt så trist. Trives godt som samboer jeg. Vet forresten om mange som, nettopp etter å ha deltatt i et bryllup, høylytt har erklært at de aldri skulle finne på å gifte seg! Mange av de samme har gått til alters etterhvert ja.... Tror nok en del menn skremmes av alt det organiserte med bryllup, talene,alt styret, lang middag osv. Prøv og si noe slikt som "dersom vi skulle ha giftet oss, så ville jeg kuttet ut alt det styret med taler og fest osv...Kanskje vi bare kunne hatt et lite personlig bryllup og heller tatt en skikkelig vennefest etterpå! " Kanskje han vil være mere positiv til noe slikt? (Og så kan man jo heller etterhvert styre ham litt i retning av et kompromiss slik at bryllupet blir også slik du ønsker det... )
Gjest Anonymous Skrevet 28. juni 2004 #7 Skrevet 28. juni 2004 jeg vil ikke gifte meg da det er mye enklere å forlate noen når man ikke er gift!
AgathaChristie Skrevet 28. juni 2004 #8 Skrevet 28. juni 2004 jeg vil ikke gifte meg da det er mye enklere å forlate noen når man ikke er gift! Dersom dette er den holdningen du tar med deg inn i et forhold, så bør du heller ikke gifte deg... Men det er jo ikke alle som er skapt for å være sammen med en person hele livet...
Gjest Anonymous Skrevet 28. juni 2004 #9 Skrevet 28. juni 2004 Husk - det er lov å skifte mening. Og, selvom han kanskje mente det akkurat nå så betyr ikke det at han mener det samme om noen år. Det er mange faktorer som avgjør sånt. F.eks at alle kompisene blir gift? Det neste er faktisk måten man gifter seg på. Ikke alle ønsker kirkebryllup med alt det innebærer. Det er ikke alle som syns det er like kuult med store bryllup med masse styr. Det neste er faktisk alder. Noen menn er ikke klare til å gifte seg før de har passert 30. De ønsker å være små gutter så lenge de kan uten store forpliktelser. Gi ham tid og ikke mas. Tipper dette kommer naturlig og at dere finner ut av ting sammen.
Gjest Hillary.. Skrevet 28. juni 2004 #10 Skrevet 28. juni 2004 Jeg synes det er litt trist at noen føler at de trenger en nødutgang - etter å ha vært sammen og bodd sammen lenge. Med all respekt. Ved grove overgrep (også mot barna) kan man få skilsmisse uten separasjon. Skulle bare mangle.
Gjest Ethereal Skrevet 28. juni 2004 #11 Skrevet 28. juni 2004 Jeg synes det er litt trist at noen føler at de trenger en nødutgang - etter å ha vært sammen og bodd sammen lenge. Med all respekt. Jeg har ærlig talt litt problemer med å respektere slike mennesker som alltid vil være på den sikre siden, "just in case". At folk faktisk tør å forplikte seg offentlig, er både rørende og tøft, synes jeg (som selv har skiftet mening etter at jeg ble eldre).
Suzy Skrevet 28. juni 2004 #12 Skrevet 28. juni 2004 Hm.. jeg var i bryllup i helga sjøl og vakkert og rørende som det var jeg helt sikker på at jeg ikke vil gifte meg - på den måten. Kan godt inngå ekteskap, men i mye mindre skala enn det der gitt...
Gjest ja Skrevet 28. juni 2004 #13 Skrevet 28. juni 2004 Heisann. Takk for mange svar. Jeg har lyst å understreke at jeg forstår jo at vi kan være sammen uansett om vi er gift eller ikke... Alle som sa at dere ble overlykkelig, det er litt rart at ikke jeg ble det. :-( Jeg savner følelsen av at den jeg lever med villle elsket å bli gammel med meg.Å vist hele verden at det blir oss to osv...Når han sier-jeg vil aaaldri gifte meg,så føler jeg meg litt trist jeg. Selv om jeg ikke har planlagt noe bryllup eller noe sånt i skrivende stund. Vi er begge rundt 30 i alder. Men igjen,uansett takk for svar.Livet går nok videre.
Dreyer Skrevet 28. juni 2004 #14 Skrevet 28. juni 2004 Jeg tror også som noen sier her, at du må skille mellom bryllup og giftemål. Mange kan aldri tenke seg å holde et "vanlig" bryllup med gjester og taler og mye styr. Noen vil gifte seg i all stillhet. Så finn ut om det er den store bryllupsfesten han ikke vil ha? Man kan skrive kontrakter til man blir grønn når man er samboere, men likevel er man tryggere og bedre sikret økonomisk som ektefolk. Dere nevner å gå fra hverandre, er man gift er det lover og regler for skilsmisse. En annen ting er hvis en av dere dør (ulykken kan dessverre være ute). Samboere må betale arveavgift, ektefeller slipper dette (selv om samboere har skrevet testamente til hverandre). Som samboer kan du bare testamentere 1/3 av dine verdier til din samboer dersom du har barn. Er dere gift så skal ektefellen ha en minimumsverdi før boet deles på andre (fordel: man slipper at overformynderiet kommer inn og forvalter barnas arveandel). Dette skulle være grunner gode nok til å gifte seg dersom man har eiendom og barn.
Gjest tusjen Skrevet 28. juni 2004 #15 Skrevet 28. juni 2004 Jeg har vært gift og skilt.. Er samboer nå.. Jeg vil ikke gifte meg igjen uansett.. Synes det bare var stress den gangen jeg giftet meg .. Foreldrene våre ønsket så veldig at vi skulle gifte oss, så da gjorde vi det Det er sikkert koselig å gifte seg og det er en fin og symbolsk tradisjon... Men jeg har det det fint som samboer.... Samboere kan inngå en ekteskapslignende kontrakt og bestemme seg for å ha samme rettigheter som gifte når det gjelder arv etc.. tusjen
Gjest tusjen Skrevet 28. juni 2004 #16 Skrevet 28. juni 2004 Liten digresjon... (Samboere kan jo også tegne en gjensidig forsikring (ikke gjeldsforsikring) som gjør at de kan kjøpe ut eventuelle barn etc.. hvis ulykken skulle være ute..) tusjen
tingeling Skrevet 28. juni 2004 #17 Skrevet 28. juni 2004 Skjønner godt at du er lei deg, jeg! Fikk en lignende beskjed selv for ikke så lenge siden og jobber veldig for å "komme opp" igjen. Ikke så mye jeg kan si, bare gi en trøsteklem fra en som vet hvordan du har det. :trøste:
Holly Hobbie Skrevet 28. juni 2004 #18 Skrevet 28. juni 2004 Jeg hadde tatt en sånn kommentar alvorlig, og følt at jeg bare var en "midlertidig løsning" for min samboer. Hvor lenge har dere vært sammen? Har dere barn? HVis dere har vær sammen en stund og han ikke vil binde seg offisielt til deg, hadde jeg nok gått i tenkeboksen og revurdert hele forholdet. Hva er vitsen med å være sammen med en som ikke er helt sikker på hva han føler om et par år? Som ikke tør å gi alt for at forholdet skal vare? Bare noen tanker.
Gjest Anonymous Skrevet 28. juni 2004 #19 Skrevet 28. juni 2004 Det er godt at ikke dette spørsmålet er i bryllupsforumet, for da hadde jeg nok ikke turt å svare. Jeg har forsåvidt lyst til å gifte meg, det er noen praktiske grunner som adopsjon av datteren min også naturligvis at jeg elsker han. Men etter at jeg begynte å lese her inne på KG og har sett mye av hva jeg kaller "hysteri"- Jeg mener ikke å fornærme noen nå, men for meg så virker det bare som masse stress. Jeg klarer ikke interessere meg for farge på serviter bordkort salmer ris eller såpebobler bil etc For meg er det viktigste et fin sted , en lykkelig mann og en fin kjole og en avslappet brud som gleder seg. Jeg kritiserer ikke de som planlegger alle detaljer i et år men jeg skjønner ikke at de orker og jeg tenker bare at de må være utslitt og at alt må bli så tomt etterpå
Gjest Ethereal Skrevet 28. juni 2004 #20 Skrevet 28. juni 2004 Det er flere som tenker som du, Alex. Jeg har total store-fester-fobi...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå